Stikkordarkiv: den norske

CO2 Hysteriet

Publisert av

Gasser, andel i vanlig luft:

Nitrogen (N2) 78,084%
Oksygen (O2) 20,946%
Argon (Ar) 0,9340%
Karbondioksid (CO2) 0,0390%
Neon (Ne) 0,001818%
Helium (He) 0,000524%
Metan (CH4) 0,000179% (økende)
Krypton (Kr) 0,000114%
Hydrogen (H2) 0,000055%
Lystgass (N2O) 0,00003% (økende)
Xenon (Xe) 9×10−6%
Ozon (O3) 0 – 7×10−6%
Nitrogendioksid (NO2) 2×10−6%
Karbonmonoksid (CO) 0,00001% Utelatt i tørr atmosfære
Vanndamp (H2O) ~0.40% av hele luftsøylen, typisk 1%-4% ved bakken

Som vi ser er andelen CO2 (uthevet)  i en tilfeldig mengde alminnelig luft meget liten uansett hvordan man snur og vender på det.

Null komma null 39 prosent. Eller i underkant av 0,3 promille.

En økning på 0,1 promille (forsvinnende lite) vil gi en tallmessig økning på ca 26 %. Det høres grusomt mye ut, men er altså en mikroskopisk andel av den samlede summen.

Dette skal imidlertid ikke bagatelliseres, for økningen er reell, selv om kvantiteten er marginal.

Men dette gir oss et ganske interessant utgangspunkt i diskusjonen om hvorvidt vi mennesker er skyld i klimaendingene.

Det er en omforent enighet om at den menneskeskapte delen av CO2 utslippene ligger mellom 8 og 10 %, og det er vel å merke sett med svært kritiske og pessimistiske øyne.

Det meste av CO2 utslippene til atmosfæren skjer ved kompostering og forråtnelse av plantemateriale, og en stor del av dette kommer fra regnskogene i mellom og -søramerika. En meget stor del. Ikke overraskende, siden dette er et av verdens tetteste skogområder.

Hvis vi krønsjer disse tallene så langt, så får vi følgende: (det er ren matematikk, og ingen synsing)

10 % av 0,39 promille er o,o39 promille. Det er altså i et worst case scenario det vi mennesker bidrar med når det gjelder utslipp av co2 til atmosfæren. Mindre enn 4 titusendedeler pr enhet luft.

Det er ikke så lite grandiost å tenke at vi mennesker, som i realiteten bare er en rimelig utbredt pattedyr-art blant titusener av andre arter, skulle ha noen som helst innvirkning på hvordan Moder Jord har det og skjøtter sin oppgave.

Enhver som er sånn noenlunde istand til å legge sammen 2 og 2 vil ved litt ettertanke komme til nettopp denne konklusjon. Vitenskap har den vakre ting ved seg at den kan tallfestes og dermed skyve en vesentlig del av tvilen ut av den logiske verden.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at teori og praksis iblant skiller lag, Men vitenskapen slik vi kjenner den taler sitt entydige og klare språk i sammenhenger som dette. Og et avvik i forhold til den soleklare logikken kommer antagelig ikke hysterikerne til gode.

Det er selvfølgelig viktig å ha fokus på å verne om naturen, tenke på miljøet og ikke kaste farlig avfall i havet eller andre steder. En slik måte å tenke på er sunn på mange måter, og det er fint å se at barn og unge i dag er så bevisst på dette. Med unntak av de som velger å spise sine gourmet-måltider på McDonalds ser det ut til, men det er en helt annen historie.

Det blir umulig å ikke nevne den enkeltpersonen som har bidratt mest til opphausingen av CO2 hysteriet. Du har sikkert gjettet at det er vår venn Al Gore.

At han ikke er den skarpeste kniven i skuffen er en sak for seg. Mei ikke desto mindre et eksempel på hva penger og gode folk rundt seg kan gjøre.

Han fikk jo Nobel-prisen for beste multimedia-presentasjon. For det må jo ha vært det? Han malte fanden på veggen og spådde død og fordervelse dersom vi ikke sporenstreks gikk hen og betalte oss ut av knipa ved å drive milliardhandel med CO2-kvoter.

Et ganske samlet korps av kjente og ukjente vitenskapsmenn og –kvinner gikk hardt ut mot hans uhyrlige påstander, og tegnet opp et nøktern bilde av problematikken, som viste at Gore i beste fall tok grundig feil.

Og Al Gore forsvant deretter som en ånd i en fillehaug, med Nobelprisen under armen og med sitt ettermæle, som vi vet menn som han har som høyeste prioritet, godt sikret når bare røyken, med CO2 og alt, har lagt seg.

De som har tatt til orde for at det er et godt knippe uheldige koblinger mellom de som tjener fett på klimakvote-handel og Al Gore, blir raskt sablet ned med påstander om konspirasjonsteorier, miljøfiendlighet og andre liknende ting.

Og Nobel-komitèen gremmes og mumler i skjeggene sine, mens de innser at de er ført grundig bak lyset.

At penger styrer miljøpolitikken og den mediaskapte ”virkeligheten” er hverken overraskende eller nytt. Alle steder der det er mulig å tjene en slant eller to, vil det være kreative sjeler som utnytter mulighetene. Det skulle bare mangle.

Det som er litt slitsomt når det gjelder diskusjonen omkring CO2 er at det rent matematisk er feil fokus hvis det er miljøet vi ønsker å ivareta.

CO2-innholdet i luften vil IKKE gå ned ved å kjøpe og selge kvoter. Denne handelen vil ikke på noen måte verken i teori eller i praksis ha muligheten til å påvirke utslippene på noen som helst måte. Og det skremmende er at det heller ikke er meningen…

Det er flere gasser som av miljøhensyn trenger mye mer oppmerksomhet enn CO2. Den viktigste av disse er Metan. Metan er en gass som også oppstår ved kompostering av plantemateriale, og ikke minst når plantemateriale fordøyes av dyr. Det høres litt pussig ut, men slik er det.

Selv om det nok kan være egnet til å lokke frem smilet hos mange, er det et faktum at husdyr, og selvsagt også ville dyr, slipper ut store mengder metan. Faktisk så mye at det er oppsiktsvekkende.

En helt alminnelig ku slipper ut like mye metan, i tillegg til andre gasser, som et vogntog på 40 tonn som kjører på våre veier 8 timer pr dag. Omregnet til en rimelig moderne personbil slipper en ku ut metan tilsvarende ca 8-10 biler. Hver dag.

Metan er en klimagass som griper inn i luftsammensetningen på en mye mer alvorlig måte en CO2, og som ved en økning i % langt mer enn CO2 er en trussel mot klima og miljø.

Men dette lar seg ikke så lett omsette i penger, og er dermed ikke gjenstand for oppmerksomhet i media og i klimadiskusjonen.

Det er lett å forstå mekanismene, og det er lett å argumentere for at fokus på miljø er bra uansett hvilken knagg vi velger å henge det på.

Det er bare så synd at det blir tatt ut av en fornuftig sammenheng og gjort til husholdningsbegreper som vi bruker ofte, men egentlig ikke skjønner så mye av. Og enda mer synd at miljøforbedringer har blitt en handelsvare som igjen gavner de rike og plager de mindre heldige.

Jeg synes det er stas med kildesortering, miljømerking og alt det der. Men jeg må med tristhet konstatere at det utgjør så godt som ingen forskjell sett i det store bildet. Det monner så utrolig lite, at bare det å fortelle folk flest om at dette skjer nok er en større miljøbelastning enn om ingen ble fortalt noen verdens ting.

Dette blir selvsagt grusomt langt og kjedelig, men vi kommer ikke utenom bilen. Bilen, som får skylden for forurensning og mange fæle ting. Bilen er helt opplagt en faktor på det som må kalles mikronivå. For eksempel er det i Bergen på vinterstid et stort problem at eksosen blir liggende nede i gryten mellom fjellene. Men det er et topografisk fenomen, mer enn et forurensningsmessig fenomen.

Statistikk på global basis vet å fortelle at av all CO2 som blir sluppet ut på verdensbasis så står biltrafikk for 0,2 prosent. Det betyr at det for hver tonn CO2 som slippes ut så står bilen for 2 kilo. Det er veldig lite.

Hvis vi overfører dette til den norske bilparken så vil det si at selv om alle biler i hele landet står på tomgang året rundt, så vil det ikke engang være målbart i forhold til det samlede utslippet av CO2 i verden.

Kort sagt er snakket om CO2 og biler her til lands bare tøv, og fortjener ingen oppmerksomhet.

Det blir som alltid ellers; der det er penger å hente, der går vi, og der fokuseres oppmerksomheten.

Men det er fryktelig feil å bruke opp folks oppmerksomhetskvote på noe som for det første ikke er noe problem, og for det andre er et falsum, konstruert for å generere penger i kassen på de som har markedsføringskrefter i stort monn.

Det er veldig, veldig mange andre områder av naturforvaltningen globalt vi trenger å bekymre oss over før CO2.

Men det blir som før; Der pengene er, er journalistene. Der journalistene er er oppmerksomheten. Der oppmerksomheten er er pengene. Og så videre, og så videre…

Uten toleranse, hva er vi da?

Publisert av

Min aller største medfølelse med de berørte. Ord er ikke nok. Og ikke nødvendig for de av oss som har et fungerende følelsesliv. Vi ser, vi vet, vi føler, vi gråter.

Men en ting som er utrolig viktig i alt dette er erkjennelsen av at vi IKKE er satt tilbake humanitært, at vi IKKE har blitt dårligere medmennesker, at vi IKKE har sluttet å tro på demokrati, felleskap og frihet for våre egne og andres meninger.

Som enkeltmenneske er det tilsynelatende lite vi kan gjøre. Men det ikke riktig.

Det vi som enkeltmennesker, grupper og familier kan gjøre i disse dager, er å si klart fra at dette vil vi IKKE la oss knekke av. Vi vil IKKE la dette definere oss og vi vil IKKE la denne type handlinger og tanker være noe vi tar med inn i fremtiden som en faktor.

Vi er veldig mange tror jeg, som er utrolig takknemlig for at dette viser seg å ikke være en handling uført av noen utenfra.

Vi kjenner alle mennesker fra andre kulturer, som er våre naboer, venner og bekjente.

I disse dager er de våre allierte. Allierte i sorgen, sjokket og fortvilelsen.

Noen av oss har sett at tålegrensen for mennesker er uendelig mye større og bredere enn vi tror.

Dette er tiden for å dele denne kunnskapen. Og det skjer, det er en del av den norske folkesjelen, heldigvis.

Nesten alle mennesker som lever i dag er uten erfaring fra krigshandlinger. Nesten alle har hørt om dette, og har en oppfatning av hva det er.

Dessverre får alle nordmenn i denne tiden kjenne på hvordan man hadde det i krigsårene.

La oss gjøre dette til en ingrediens i det limet som gjør oss til et utrolig sterkt folk, en bunnsolid nasjon, og et samfunn som resten av verden kan se på som et eksempel til etterfølgelse.

Humor og Dialekt

Publisert av

Man kan si hva man vil om nordlendinger. Og det har jeg gjort mange ganger.
Teorien min bak det faktum at nordlendinger er et herlig folkeslag – i nordnorge vel og merke – holder jeg på. Og at de i nord har forvist de som ikke er så sympatiske hit sør, og at det er derfor de som er igjen der opp er så hyggelige er en del av det, med påfølgende konsekvenser her nede. Heldigvis med noen hederlige unntak.
Humor finner man overalt i kongeriket Norge. Det er en viktig del av den norske folkesjelen. Men det blir liksom litt ekstra når man hører humor på dialekt… Og nordnorsk egner seg kanskje spesielt godt til korte og fyndige glimt av humor.
**
To nordlendinger møttes på vidda. Det viste seg etter kort samtale at de begge var på leit etter kona si. Dialogen var som følger:

– Korsjen ser di kjærring ut?
– Ho e blond, slank, har etj pennt tryne og store brøst. Ennj di då?
– Nei vi gjer fan i ho, vi leite heller etter di!

Legger egentlig påskeharen egg?

Publisert av

Påskeharen som løper om kapp med knallgule kyllinger samtidig som de knasker påskenøtter og løser quis, griller usunne pølser på bål og deler ut Kvikklunsj, appelsiner og en og annen Jægermeister.

Sånn vil reklamebransjen og dagligvarekjedene at vi skal tenke på påsken. Ja, og så de forbaskede eggene da. Hva er greia med de eggene?

Det er det mange mer eller mindre brukbare historier om, felles for dem alle er at de på et eller annet vis innebærer av vi alltid må en tur i butikken for å klare å holde på tradisjonene…

Men det er vel like  greit tenker jeg. Det er jo ellers fint lite tjo og hei over det opprinnelige budskapet. Bortsett fra  første påskedag da, oppstandelsens dag. Pussig nok en dag da ens egen oppstandelse tidvis er preget av semsket tunge og intens tørste, akkompagnert av tømmermenn som helt ignorerer høytid og fridager.

Personlig liker jeg alvoret i påsken, sett med kristne øyne. Det er tid for å tenke seg litt om, kjenne på at livet ikke bare er smooth sailing. At det må litt motgang til for å komme videre, bli litt klokere.

Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig, er det ikke det da? Og siden jeg er mann så faller det med multitasking selvfølgelig helt naturlig.

En ting vi imidlertid HAR tatt med oss fra det opprinnelige budskapet, er at mange av oss, vi som er heldige, er sammen med gode venner i denne tiden. Måltidet står ofte i fokus, samvær, kos og hygge.

Frelseren har tatt på seg den tunge oppgaven denne uken. Ingen grunn til at resten av oss skal henge med hodet også. Men en takknemlig og klar tanke synes jeg vi bør sende Ham.
Det er ingen liten sak å ta på seg skylden for alt vi mennesker har stelt istand av ugangn. Ikke før og ihvertfall ikke nå.

Spøk til side; her følger noen fakta jeg har funnet om påsken og dets budskap:

 

Jødisk påske:

Er en gammelisraelittisk fest til minne om utgangen fra Egypt (2 Mos 12 og 13; 5 Mos 16,1–8). På festens første dag (den 14. dag i måneden nisan) ble påskelammet slaktet i tempelet. Etter mørkets frembrudd ble påskelammet spist i familiekretsen sammen med usyret brød og bitre urter.

Kristen påske:

Påsken ble den første kristne høytid, da den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse under den jødiske påsken i Jerusalem. Opprinnelig ble festen feiret samtidig med jødenes pesach, men ble etter hvert lagt til søndag, dagen for Kristi oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, f.eks. første søndag i april. De ortodokse kirker i Øst-Europa går ut fra en annen beregning når det gjelder tiden for påskehøytiden, slik at deres påske som regel faller senere enn påsken i Vest-Europa.

Den stille uke:

Festuken som kirken feirer mellom palmesøndag og 1. påskedag. Denne uken omtales også som påskeuken (se under).
Palmesøndag:

Søndag før påske, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge av folket, som strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matt 21, 1–11).

 

 

Skjærtorsdag:

Torsdag (av norrønt skíra, ‘rense’) i den stille uke før påske, den kirkelige festdag til minne om innstiftelsen av nattverden, da Jesus også vasket disiplenes føtter. I gammel tid ble de som var satt i bann, offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn.

Langfredag:

Fredag før påske, er dagen til minne om Kristi død. Den er bots- og fastedag, og fra middelalderen av er det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (Matt 27).

Påskeaften:

Kvelden før påskedag; påsken ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten.

 

 

1. Påskedag:

Dagen da Jesus stod opp fra de døde, oppstandelsen som hele den kristne verden bygger sin tro på. Påskemorgen kom kvinnene som skulle stelle Jesu legeme til graven og fant den tom (Luk 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring.
Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.

Påskeuken:

Etter kirkelig tradisjon og språkbruk er dette uken mellom første påskedag og 1. søndag etter påske. Denne perioden er fra gammelt avt kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden. På folkemunne benyttes begrepet påskeuken noe feilaktig om uken mellom palmesøndag og 1. påskedag (Den Stille uke)

Og har du ikke sovnet av enda, så er du kanskje et lite stykke kunnskap rikere.

God påske.

<a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2e04520e0b0654356ce5a8491e878b305cab0137″>Bloggurat</a>.

 

 

Hva var det jeg sa, episode 3

Publisert av

Jaja. Så ble det slik igjen da.
Jeg vet at jeg pleier å si at jeg ikke liker å si hva-var-det-jeg-sa, men sannheten er at det liker jeg veldig!

Hottentotten med det mirakuløse dametekket (som jeg ikke skjønner en dritt av) har skaffet nasjonen en gigantisk utgift.

Dagens aviser vet å fortelle at det dustearrangementet som skal gå av stabelen neste april og bekostes av den norske folk, vil koste ca 600 000 kroner pr minutt sendetid.

De juger vel som vanlig, men selv om man flytter komma et hakk til venstre så er det hårreisende! Ja, ikke for meg da, siden jeg ikke har hår, men uansett.

Det de velger å gjøre for å bøte på elendigheten er å øke tv-lisensen. Smak på det ordet; tv-lisensen… I enhver fri sjel så bør det frembringe akutt brekningsfornemmelse.

Visste du at NRK er sin egen namsmann?
De har, selv om det neppe blir praktisert, hjemmel i loven til å ta seg inn i ditt hjem for å sjekke om du har en tv eller ikke. Slå den da. Myndighetene for øvrig kan ikke brase inn i hjemmet ditt uten en rettskjennelse for å sjekke om du har en atombombe eller andre skumle dingser i klesskapet, mens NRK kan storme deg for å ta deg på fersken men du ser Norge Rundt eller et kraftig politisk kulørt Brennpunkt eller andre langtrukne gjesp de finner for godt å sende på den påtvungne statskanalen.

Jeg liker tall ganske godt. Og tall kan snakke. Tallene omkring fesjå-greia Melodi Grand Prix er ganske interessante.

For samme prisen som kunne finansiert et splitter nytt sykehjem med 44 plasser, beregnet på våre besteforeldre, oldeforeldre og for noen foreldre, så får vi et par timer en lørdag i april med elendig musikk og slett håndverk både fra låtskrivere, musikere og artister. Og den påstanden står støtt.
Er det noen som med handa på hjertet vil hevde at Grand Prix låter er en positiv musikalsk
opplevelse, så kan jeg bare kondolere. Serieprodusert plastikk-musikk er muligens in, men jeg er nok feil mann til å si noe mer om akkurat det. Litt tidsfordriv i heisen på hotellet skal man jo ha. Selv om en del av prestasjonene i det showet egner seg dårlig selv i heisen…

Men altså; sjefs-hobbiten over alle hobbiter vil koste oss en drøy milliard.
Det er jo så inn med menneskehandel ser jeg i avisene. Russiske jenter er visstnok så veldig begeistret for denne fjompen. Hva med å selge han?
Jeg tipper vi kan få et par slanter for han i et russisk kvinnefengsel for eksempel?

Hørte jeg 60 tusen?

Så bygger vi etparåtredve barnehager i stedet for Grand Prix….