Allmengyldig?

Jeg fikk et spørsmål forleden dag. Det var godt spurt. Spørsmålet var dette:
Består verden av allmengyldigheter?

Den verden vi opplever til daglig ser ut til å la seg forme i et system.
Men det er utelukkende fordi vi lar det skje, det er min påstand.

Finnes det en hendelse i ditt liv som ikke kunne ha vært annerledes dersom du hadde handlet etter å ha tenkt mer? Altså en konsekvens av dine handlinger eller mangel på disse?

Svaret er i de fleste tilfeller nei. Det betyr at du selv direkte eller indirekte er årsaken til om ikke enhver, så en stor del av de fenomenene som påvirker din måte å leve på, se verden på.

Allmengyldigheter, eller sammenfallende årsakssammenhenger som er et annet uttrykk for samme fenomen, er en naturlig konsekvens i formingen av et homogent samfunn. Sosialdemokratiet, som enten vi vil eller ikke er allestedsnærværende, har som sentral drivkraft at vi som gruppe tenker og oppfører oss mer eller mindre likt, og dermed forutsigbart, dermed målbart, dermed analyserbart dermed mulig å kontrollere.

Selv grunnloven vår tar høyde for at vi alle er like. Skummelt?

Kanskje det er bra. Kanskje det ikke er det. Historisk sett er det UTEN UNNTAK slik at systemer som er satt i stand for å uniformere (nei, vi snakker ikke klær her) en stor gruppe mennesker, før eller siden feiler. ALLE unioner som noensinne er unnfanget som idè og siden satt ut i livet av individer som har rottet seg sammen i sitt ønske om å konservere sin egen og sitt avkoms eksistens, har gått lukt til helvete. Og med tap av menneskeliv og et kjølvann av elendighet som selv individer med den grusomste fantasi ikke kan komme på.

Vi har EU. En union som garantert og definitivt vil ”go down in flames”. Ikke i år. Ikke neste år heller. Men en vakker dag…

De-unionisering. Det vil si en tankemodell der individet selv er ansvarlig for sin egen eksistens, er uten tvil det ultimate tankeverktøy i en Darwinistisk modell for overlevelse.

Den som står alene er den aller sterkeste. Kontoen for mulige tap er sagt opp en gang for alle, og det er kun mulig å vinne.

Er du uenig i at en situasjon hvor du ikke har andre muligheter enn å vinne er optimal?

Da har du tapt.