Gasser, andel i vanlig luft:

Nitrogen (N2) 78,084%
Oksygen (O2) 20,946%
Argon (Ar) 0,9340%
Karbondioksid (CO2) 0,0390%
Neon (Ne) 0,001818%
Helium (He) 0,000524%
Metan (CH4) 0,000179% (økende)
Krypton (Kr) 0,000114%
Hydrogen (H2) 0,000055%
Lystgass (N2O) 0,00003% (økende)
Xenon (Xe) 9×10−6%
Ozon (O3) 0 – 7×10−6%
Nitrogendioksid (NO2) 2×10−6%
Karbonmonoksid (CO) 0,00001% Utelatt i tørr atmosfære
Vanndamp (H2O) ~0.40% av hele luftsøylen, typisk 1%-4% ved bakken

Som vi ser er andelen CO2 (uthevet)  i en tilfeldig mengde alminnelig luft meget liten uansett hvordan man snur og vender på det.

Null komma null 39 prosent. Eller i underkant av 0,3 promille.

En økning på 0,1 promille (forsvinnende lite) vil gi en tallmessig økning på ca 26 %. Det høres grusomt mye ut, men er altså en mikroskopisk andel av den samlede summen.

Dette skal imidlertid ikke bagatelliseres, for økningen er reell, selv om kvantiteten er marginal.

Men dette gir oss et ganske interessant utgangspunkt i diskusjonen om hvorvidt vi mennesker er skyld i klimaendingene.

Det er en omforent enighet om at den menneskeskapte delen av CO2 utslippene ligger mellom 8 og 10 %, og det er vel å merke sett med svært kritiske og pessimistiske øyne.

Det meste av CO2 utslippene til atmosfæren skjer ved kompostering og forråtnelse av plantemateriale, og en stor del av dette kommer fra regnskogene i mellom og -søramerika. En meget stor del. Ikke overraskende, siden dette er et av verdens tetteste skogområder.

Hvis vi krønsjer disse tallene så langt, så får vi følgende: (det er ren matematikk, og ingen synsing)

10 % av 0,39 promille er o,o39 promille. Det er altså i et worst case scenario det vi mennesker bidrar med når det gjelder utslipp av co2 til atmosfæren. Mindre enn 4 titusendedeler pr enhet luft.

Det er ikke så lite grandiost å tenke at vi mennesker, som i realiteten bare er en rimelig utbredt pattedyr-art blant titusener av andre arter, skulle ha noen som helst innvirkning på hvordan Moder Jord har det og skjøtter sin oppgave.

Enhver som er sånn noenlunde istand til å legge sammen 2 og 2 vil ved litt ettertanke komme til nettopp denne konklusjon. Vitenskap har den vakre ting ved seg at den kan tallfestes og dermed skyve en vesentlig del av tvilen ut av den logiske verden.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at teori og praksis iblant skiller lag, Men vitenskapen slik vi kjenner den taler sitt entydige og klare språk i sammenhenger som dette. Og et avvik i forhold til den soleklare logikken kommer antagelig ikke hysterikerne til gode.

Det er selvfølgelig viktig å ha fokus på å verne om naturen, tenke på miljøet og ikke kaste farlig avfall i havet eller andre steder. En slik måte å tenke på er sunn på mange måter, og det er fint å se at barn og unge i dag er så bevisst på dette. Med unntak av de som velger å spise sine gourmet-måltider på McDonalds ser det ut til, men det er en helt annen historie.

Det blir umulig å ikke nevne den enkeltpersonen som har bidratt mest til opphausingen av CO2 hysteriet. Du har sikkert gjettet at det er vår venn Al Gore.

At han ikke er den skarpeste kniven i skuffen er en sak for seg. Mei ikke desto mindre et eksempel på hva penger og gode folk rundt seg kan gjøre.

Han fikk jo Nobel-prisen for beste multimedia-presentasjon. For det må jo ha vært det? Han malte fanden på veggen og spådde død og fordervelse dersom vi ikke sporenstreks gikk hen og betalte oss ut av knipa ved å drive milliardhandel med CO2-kvoter.

Et ganske samlet korps av kjente og ukjente vitenskapsmenn og –kvinner gikk hardt ut mot hans uhyrlige påstander, og tegnet opp et nøktern bilde av problematikken, som viste at Gore i beste fall tok grundig feil.

Og Al Gore forsvant deretter som en ånd i en fillehaug, med Nobelprisen under armen og med sitt ettermæle, som vi vet menn som han har som høyeste prioritet, godt sikret når bare røyken, med CO2 og alt, har lagt seg.

De som har tatt til orde for at det er et godt knippe uheldige koblinger mellom de som tjener fett på klimakvote-handel og Al Gore, blir raskt sablet ned med påstander om konspirasjonsteorier, miljøfiendlighet og andre liknende ting.

Og Nobel-komitèen gremmes og mumler i skjeggene sine, mens de innser at de er ført grundig bak lyset.

At penger styrer miljøpolitikken og den mediaskapte ”virkeligheten” er hverken overraskende eller nytt. Alle steder der det er mulig å tjene en slant eller to, vil det være kreative sjeler som utnytter mulighetene. Det skulle bare mangle.

Det som er litt slitsomt når det gjelder diskusjonen omkring CO2 er at det rent matematisk er feil fokus hvis det er miljøet vi ønsker å ivareta.

CO2-innholdet i luften vil IKKE gå ned ved å kjøpe og selge kvoter. Denne handelen vil ikke på noen måte verken i teori eller i praksis ha muligheten til å påvirke utslippene på noen som helst måte. Og det skremmende er at det heller ikke er meningen…

Det er flere gasser som av miljøhensyn trenger mye mer oppmerksomhet enn CO2. Den viktigste av disse er Metan. Metan er en gass som også oppstår ved kompostering av plantemateriale, og ikke minst når plantemateriale fordøyes av dyr. Det høres litt pussig ut, men slik er det.

Selv om det nok kan være egnet til å lokke frem smilet hos mange, er det et faktum at husdyr, og selvsagt også ville dyr, slipper ut store mengder metan. Faktisk så mye at det er oppsiktsvekkende.

En helt alminnelig ku slipper ut like mye metan, i tillegg til andre gasser, som et vogntog på 40 tonn som kjører på våre veier 8 timer pr dag. Omregnet til en rimelig moderne personbil slipper en ku ut metan tilsvarende ca 8-10 biler. Hver dag.

Metan er en klimagass som griper inn i luftsammensetningen på en mye mer alvorlig måte en CO2, og som ved en økning i % langt mer enn CO2 er en trussel mot klima og miljø.

Men dette lar seg ikke så lett omsette i penger, og er dermed ikke gjenstand for oppmerksomhet i media og i klimadiskusjonen.

Det er lett å forstå mekanismene, og det er lett å argumentere for at fokus på miljø er bra uansett hvilken knagg vi velger å henge det på.

Det er bare så synd at det blir tatt ut av en fornuftig sammenheng og gjort til husholdningsbegreper som vi bruker ofte, men egentlig ikke skjønner så mye av. Og enda mer synd at miljøforbedringer har blitt en handelsvare som igjen gavner de rike og plager de mindre heldige.

Jeg synes det er stas med kildesortering, miljømerking og alt det der. Men jeg må med tristhet konstatere at det utgjør så godt som ingen forskjell sett i det store bildet. Det monner så utrolig lite, at bare det å fortelle folk flest om at dette skjer nok er en større miljøbelastning enn om ingen ble fortalt noen verdens ting.

Dette blir selvsagt grusomt langt og kjedelig, men vi kommer ikke utenom bilen. Bilen, som får skylden for forurensning og mange fæle ting. Bilen er helt opplagt en faktor på det som må kalles mikronivå. For eksempel er det i Bergen på vinterstid et stort problem at eksosen blir liggende nede i gryten mellom fjellene. Men det er et topografisk fenomen, mer enn et forurensningsmessig fenomen.

Statistikk på global basis vet å fortelle at av all CO2 som blir sluppet ut på verdensbasis så står biltrafikk for 0,2 prosent. Det betyr at det for hver tonn CO2 som slippes ut så står bilen for 2 kilo. Det er veldig lite.

Hvis vi overfører dette til den norske bilparken så vil det si at selv om alle biler i hele landet står på tomgang året rundt, så vil det ikke engang være målbart i forhold til det samlede utslippet av CO2 i verden.

Kort sagt er snakket om CO2 og biler her til lands bare tøv, og fortjener ingen oppmerksomhet.

Det blir som alltid ellers; der det er penger å hente, der går vi, og der fokuseres oppmerksomheten.

Men det er fryktelig feil å bruke opp folks oppmerksomhetskvote på noe som for det første ikke er noe problem, og for det andre er et falsum, konstruert for å generere penger i kassen på de som har markedsføringskrefter i stort monn.

Det er veldig, veldig mange andre områder av naturforvaltningen globalt vi trenger å bekymre oss over før CO2.

Men det blir som før; Der pengene er, er journalistene. Der journalistene er er oppmerksomheten. Der oppmerksomheten er er pengene. Og så videre, og så videre…