Noen forfattere forblir i skyggen. Nei vent. Ikke noen. De FLESTE forfattere blir i skyggen.
Jeg er en av dem som (håper det er flere da..)  mener at vi har utrolig mange gode norske forfattere.
For det har vi! Jostein Gaarder og Saabye Christensen og så videre er bare bunnen av isfjellet…
I min God Bok serie så vil jeg trekke frem noen av de som muligens ikke er invitert på Nygaards fyllefest. Men hva vet jeg.

En du definitivt burde merke deg, og særlig dersom du har barn som fremdeles gidder å høre på når du leser, er Reidar Kjelsen.

Han skriver barnebøker. Påstår han. Men min kontrapåstand er at det gjør han slettes ikke.

Jeg noterer meg med en viss tilfredsstillelse at den boken jeg anbefaler og refererer til her ikke er oppført i hans bibliografi slik den er å finne på nett. Derfor er det ved godt mot og rak holdning at jeg gjengir noe av  innholdet av denne boken her.

Denne karen skriver på en briljant måte, og jeg logger meg på ganske med det samme.
Jeg velger å ikke si hva tittelen er, og lager mine egne kapittelnavn. Jeg gjør det bittelitt til mitt. Kall det gjerne gjendiktning.

Vann Over Hodet.

Var det ikke det vi sa, sa mange.
Og mange sa det gjerne en gang til.
Vi sa jo at havet kom til å stige ,sa de. Bare tenk på alle elvene som renner ut i det, de sildrende bekkene, for ikke å snakke om alt det dårlige været, alt vannet som øser ned fra himmelen. Klart det måtte bli problemer en dag.
Det var liten trøst i at de fikk helt rett.
Alle måtte flytte opp i åsene. Nordpolen slet seg på grunn av alt det dårlige været og drev ned til Afrika hvor den smeltet og ødela alle ørkenene. Sjiraffer fikk vann i ørene. Havet ble ubehagelig stort. Over hele kloden ble fjell til øyer. Og øyene ble både mindre og færre. Til slutt var det bare de hvite toppene igjen, de bratte med snø på.
Strømmen gikk og folk spiste frossen ferdigpizza.
Svømming ble en folkesport, og alle sloss om båtene. Så mye slossing var det, at alle farkostene sank en etter en. Til slutt var det for sent å lage nye.
Så tok pizzaen slutt. Det var dråpen. Folk ble skikkelig sure, og døde ut.

Dette er bare prologen. Jeg kan gjengi resten også. På oppfordring.