2011 er et snodig år. Ikke bare er det året før 2012, dommedagsprofetenes år.
2011 har mer ved seg enn det.
Sjekk disse datoene da: 1/1/11, 1/11/11, 11/1/11, 11/11/11.
Ikke så spesielt i seg selv tenker du kanskje?

Hvis jeg sier at dette er det eneste året du får oppleve noensinne da du kan legge sammen årstallet du ble født, og det antall år du fyller i år og uansett få summen 111, og at det gjelder samtlige 7 milliarder mennesker på kloden, da begynner det å blir mer interessant?

Vi som liker tall liker dette året. Aldri har det forekommet en tverrsum uten null med mindre valør. Ok så er det litt sært, men tall er tall.

2011 vil dessverre gå over i historien som året da ”alt startet”. Da store ting skjedde, som nesten ikke blir omtalt lenger. Japan, en av verdens viktigste økonomier, lider. Katastrofen som har rammet landet har mistet nyhetens interesse og blitt noe vi ikke tenker på.
2011 er året da opprøret i Afrika startet. Undertrykket ble til overtrykk. 2011 er året da naturkatastrofene sto i kø, året da antallet kriger på kloden fikk sitt maksimum.
Visste du at det er mer enn 100 pågående kriger med stort og smått? (I følge FN)

2011 vil antagelig være året da USA teknisk sett går konkurs, med de altomfattende konsekvenser det får. Uten dollar blir det vanskelig å måle verdier. Et fat norsk olje blir hengende i løse luften en stund, noe som destabiliserer selv den mest solide økonomi.
Hvis et fat olje (156 liter) idag, en soldag i November 2011, er verd 95 US dollar, og dollaren plutselig ikke er verd silken den er trykket på (for det er ikke papir), hva gjør vi da? Skal vi innføre en gull-ekvivalent? Eller er vi tøffe nok til å prise den i NOK, den eneste virkelig levedyktige valutaen?

Pr idag er altså en eneste liter Nordsjøolje verd ikke mindre enn drøye 3,3 kroner. Hvis vi omregner dette i de prognosene som blir presentert i media, så vil bare det aller nyeste oljefeltet vi har boret hull i inneholde noe sånt som 757 milliarder liter råolje.
At det er hinsides enhver fatteevne er noe alle skjønner. Men at det er et alibi for å hevde at nasjonen Norge burde være toneangivende når vi snakker om hard valuta, burde kanskje sige mer inn i pengeverdenen enn det gjør.

2011 blir på mange måter antagelig et mål på hva vi kan tåle. Det er nå vi hadde trengt noen som kunne dra i gang en bevegelse som brakte positivitet og en følelse av felleskap.
Jeg så Bob Geldof på tv her forleden dag. Vi trenger en ny Bob Geldof. En som kan reise optimisme og tro på at vi har en fremtid. Ikke klovner som Al Gore, som ikke fortjener noen oppmerksomhet.
2011 er året før. Året før vi vil oppleve at det vi tar for gitt ikke lenger fungerer slik vi er vant til.

Året før vi må finne oss i at telefonen vår ikke virker alltid, at bildene på tv ikke er en selvfølge hele tiden. Og det er ikke småtterier. Hvis vi tenker oss at mobilen ikke virker og det er bare snø på TVen så er vi skikkelig ute å kjøre. At strømmen går titt og ofte vil også være en del av hverdagen selv i verdens mest kraftsikre land.
Vi som har blitt holdt for narr i årevis, fordi vi har prøvd å fortelle om det som skal skje, har ingen glede av å få rett, få bekreftet våre påstander. Tvert imot er det en følelse av tretthet snarere enn «Hva var det jeg sa!»

Men vi har kanskje et fortrinn fordi mange av oss har tatt noen skritt i riktig retning.
En smule forberedt, mest av alt i form av holdninger og en større bredde i tankegangen. Men for noen av oss på den måten at vi har tatt et teknologisk skritt tilbake. For det paradoksale er at i situasjoner hvor det ikke er èn front å kjempe på, men snarere alle, så er det å evne å fokusere snevert et handikap.
Begrepet troende får kanskje nytt innhold? Troen på at selv en virkelighet som ser ut til å være ikke bare snudd på hodet, men bak/frem og på vrangen, er noe vi som skaperverkets mest adaptive flokkdyr kan fikse.
Vi har ikke noe valg, vi må tro på det. Troen er det våkne menneskes drøm, og vi vet alle hva vi drømmer om.
Det koker ned til et ganske lite sett med ønsker og begreper. Vi som nasjon er enormt sterke, vi er overlegen enhver annen stat, enhver annen økonomi og ethvert annet folk og felles vilje.
NEI! Det er ikke nasjonalisme, det er realisme.
Vi her oppe i Nord, i det lille landet i en avkrok av verden, vi har alt det alle andre trenger, Vi har mat, vi har olje, vi har kunnskap, teknologi og vi har noe som de fleste ikke tenker over, ikke enda:

Vi har Thorium. Fremtidens desidert viktigste kilde til energi. Våre fjell er laget av det. Og vi har fryktelig mange og store fjell… Det vi er kjent for er det vi vil gi til en sulten verden.  En lang historie, den vil fortelle seg selv, vær du sikker.
På en veldig kort fremstilt måte så er dette et faktum: Vi har alt alle andre før eller siden vil måtte banke på døren vår og be om å få kjøpt.
Vi er rause nok til å gi til de som ikke har noe, men vi skal pokker ikke selge billig til de griske statene som plutselig finner at de ikke lenger kan være store i kjeften og slå seg på brystet. Og det vil si de aller fleste Europeiske stater. Og etterhvert USA, dersom de da ikke lykkes med å overta Østens oljenasjoner under påskudd av at de er «en trussel mot den frie verden», og starte nok en krig på fiktivt grunnlag, slik de har for vane siden starten av -70 tallet.
111111 Er uten tvil et vendepunkt. Mystisisme, tallknusernes helligdag eller andre mer eller mindre fornuftige ting til tross.
Dette er dagen da returmuligheten opphører. Da fornuftens poste restante utløper.
Er du ikke enig i at det er på tide med en ny giv? En ny sjanse, nye lodder og nye muligheter?
Vi får håpe at Den som trekker det neste trollet ut av esken har et snev av medlidenhet og tålmodighet igjen med oss….

Personlig er jeg optimistisk. Erik Bye var en klok mann, og sa det som det var:

Vi er antagelig den fineste klinkekulen i Vårherres klinkekulepose…