Noen ganger kan det være vrient å finne noe som fenger, og jeg har selv hatt stor glede av at andre har gitt meg noen forslag til hva jeg burde lese.
God bok hadde jeg tenkt å kalle en serie med anbefalinger hvis du trenger noen tips angående litteratur.
Jeg er nok en stor konsument av bøker, og heldigvis er det slik at mange vet det, så det dukker gjerne opp en bok eller to under juletreet for eksempel. Og andre trær.
Jeg leser ofte flere bøker samtidig. Ja altså ikke på samme tid, men parallelt liksom. Ofte 3 og 4. Det er overhodet ikke noe system i det, men noen ganger er det rart hvordan bøker griper inn i hverandre. Et eksempel er en gang jeg leste en bok hvor en av hovedpersonene refererte til noe som sto i en annen bok som jeg tilfeldigvis leste samtidig.
Jeg har en litt sær hukommelse når det gjelder ord, og selv om det er årevis siden så husker jeg det godt. Det som ble sitert var dette:
”Det å kjempe et slag og vinne er nest best.”
Sitatet er fra Kunsten å Krige av den kinesiske filosofen Sun Zi. Som absolutt er en bok man bør lese. Masse visdom nedtegnet med enkle ord. Ikke enkelt i utgangspunktet, for ”manuskriptet” til boken ble funnet i form av en haug pinner med kinesiske skrifttegn på i en arkeologisk utgravning på Spurvefjellet som ligger i Shandong-provinsen nord i Kina. I 1972 tror jeg. Men etter årevis med oversettelser og tolkninger har resultatet blitt en komprimert form for visdom som man ikke kan annet en respektere og beundre.
Forfatteren, Sun Zi altså, levde antagelig for ca 2500 år siden, og det at disse tankene fortsatt er gyldige og brennaktuelle sier litt om kraften i boken.
Boken har som metaforisk ramme at det er en rekke råd for hvordan man skal forholde seg som leder for en stor hær i krig. Og det er mye som tyder på at denne karen faktisk brukte sin kløkt og visdom for å begrense krigføringen.
Han var rådgiver for den tidens keiser. Og keisere hadde slikt å gjøre. Tv og internett var dårlig utviklet den gangen (kjiip båndbredde), så kriging var nærmest for et tidsfordriv å regne visse kretser. Og da som nå var lederne ikke helt på høyden når det gjaldt fintenking, og omga seg med rådgivere av ymse slag. Og Sun Zi var det som vel er ekvivalenten til vår egen Jonas Gahr Støre. Høres flåsete, men det er ikke uten et visst snev av alvor at jeg drar den sammenlikningen faktisk.
Hvem som er keiseren her hos oss derimot, er det verre å si. Men blås i det. Boken er virkelig verd å lese. Jeg har lært utrolig mye av den og bruker den nesten som et oppslagsverk. Veldig mange av livets aspekter er omtalt. Om enn litt kryptisk til tider, men likevel.
Hva som er best når det er nestebest å kjempe et slag og vinne det?

Det er enkelt, slik løsninger har for vane.
Det beste er naturligvis å IKKE kjempe et slag, men likevel vinne…