Synes du at ting billedlig talt blir billedløst når de er u-illustrert? Hva skulle vi da mene om andre u-tilfredsstillende ting og andre billedløsheter? Noe av det mest tilfredsstillende jeg har lest er uten bilder. Ikke fordi de mangler bilder. Men fordi de er rikt u-illustrert
Månedlige arkiver: mars 2009
Utsikt til Paradiset?
Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?
.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…
.
Det skal litt avstand til for å se det store bildet.
Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…
Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.
Svar til Skeptiker
Jeg skjønner godt hva du sikter til. Selv om det å rette pekefingre fungerer mye bedre i et samfunn med tradisjon for objektivt ansvar, så er det faktisk ikke så vanskelig å peke i riktig retning i hvertfall.
Det som gjør dette alvorlig er at selv om dette er spill for galleriene, så er skuespillerne forbasket ustabile. Og den dagen det ryker et menneskeliv og det avdekkes at dette er en nasjonal virksomhet som er satt i system, så har vi et problem som vil kunne bli ganske kjedelig. Er det noe man på den kanten av verden IKKE trenger så er det at flere nasjoner velger bort enda mer uhjelpsmidler, noe som vil være en direkte konsekvens.
Og noen ganger er det faktisk bare store bokstaver som hjelper. Jeg er definitivt en tilhenger av ikkevoldsprinsippet. Men det finnes eksempler på at det faktisk er livsbesparende og med på å bidra til færre lidelser og tragiske hendelser å tenke på den motsatte måten.
Dessverre er det slik.
Og hvordan da spør du kanskje? Jeg har en haug eksempler. Jeg tar ett, det holder.
Hvorfor tror du at det aldri er flykapringer i Israel lenger?
Fordi alle vet at du VIL bli skutt eller sprengt i lufta dersom du forsøker på det. Det er fast rutine at et kapret fly stormes, uten unntak. Uten hensyn til hvor mange hundre passasjerer, kvinner eller barn det er om bord. Resultat?
Man kaprer ikke fly i Israel.
Vi kan sørge for at det samme prinsippet gjelder norsk sivilflåte:
Man kaprer IKKE norske skip uansett hvor de befinner seg.
Og man får IKKE omelett uten å knuse et par egg.
Machiavelli var muligens på jordet i endel viktige spørsmål. Men objektiviteten kan man ikke frata ham. Og misforstå meg rett; jeg er prinsipiellt motstander av enhver form for vold.
Og jeg blir dessverre nødt til å utfordre deg på din påstand om at et skip som er verd å kapre, altså verd mer enn 300 millioner dollar som er det du kan forvente å forsikre et tankskip for idag, ikke skulle være utstyrt med GPS-sporing? Vi snakker om en dings til under 25 000 kroner her. Vedd matpakka di på at rederne sitter med minutt-til-minutt GPS-data på hver eneste båt de disponerer. Selv på plimsollere som burde vært skrotet for årtier siden. For hver sjømil er lik penger i kassa. Alt annet kommer i annen rekke. Bokstavelig talt….
Åndelig Forstoppelse?
Man skal høre mye før ørene detter av. Det er en debatt om finanskrisen på skjermen her. For et øyeblikk siden greide en talsmann for NHO å lire av seg følgende setning på direktesendt TV:
«Man ser at mange bedrifter idag har et stort potensiale for nedbemanning».
Erremuli.
Sterke Ting
Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Ship Ohoi
Nok er nok er det noe som heter. Hva det betyr helt presist vet jeg ikke helt, men for meg er det nok når jeg registrerer at en hel verden holdes for narr og at det landet jeg selv bokstavelig talt har blødd for blir en del av et heller selsomt og definitivt tvilsomt skuespill som på toppen av en eller annen kake omkranset av toskeskapens glasur kan ende med tragedie og katastrofe for våre landsmenn og kvinner, enten de har den eller den hudfargen. Til deg som tviler blir de våre landsmenn i det øyeblikket de blir ansatt av et norsk rederi. Og ikke minst deres familie, som akkurat nå får sin bekymring og engstelse toppet av ulne bidrag fra foreninger for ditt og datt og interesseorganisasjoner som har nettopp det; interesse av å se en negativ utvikling.
Jeg snakker om skipskapring, nå sist et norskeiet skip med et mannskap av diverse nasjonalitet, men under norsk ansvar. Og det hjelper ikke en dritt at skipet er registrert på Bahamas og ikke i Brønnøysundregisteret, dette er Norsk, dermed basta.
I media vet de å dramatisere dette, men de gidder ikke å se etter hva det er som egentlig foregår. De bidrar dessuten til elendigheten med feilinformasjon, ting de får servert på et fat og som de ikke gidder å sjekke selv.
Et prakteksempel er at de på Dagsrevyen får seg til å si at det landet som alle de aktuelle skibskapringer foregår fra, Somalia, har lengre kystlinje enn Norge. Dette er stas å si i en 45-sekunders reportasje fra en latsabb av en lisensbetalt afrikakorrespondent selvsagt, som ikke har en trevl av peiling men vil tilbake til bloodymaryen nr 2 som han har bestilt til frokost.
Somalia har slett ikke i nærheten av like lang kystlinje som Norge, og tallet de opererer med på 22500 skip i året som passerer denne kysten er direkte feil i retning av oppspinn og bløff. Det riktige tallet er nemlig godt under 17 000, og ikke mer enn rundt 3000 av disse følger den aktuelle kyststripen så nært at de kan sies å seile langs kysten av Somalia.
Bevares, det er mange nok, 8-9 skip om dagen, men ikke jug oss huden full i beste sendetid takk, og i hvert fall ikke på grunn av slappheter og mangel på arbeidsevne og vilje fra statsfinasierte døgenikter. Og skulle du tvile så sjekk Inmarsat 8es logg for området når du måtte ønske. Ikke lettlest, men dønn presis. Og siden det er noe alle eier så kan telenor ikke nekte deg adgang.
Uansett tall så er sakens kjerne en elendig verkebyll. Og det saftigste tallet venter jeg med.
Og som alltid blir det stilt feil spørsmål i slike saker.
Hva er så det riktige spørsmålet tenker du kanskje?
Spørsmålet vi må stille er ikke hvor mange skip som blir kapret.
Ikke hvem som gjør det.
Ikke hvor mange kaprere det er, hvor ofte eller hvor de blir kapret.
ALLE slike fenomener trenger det samme grunnleggende spørsmålet:
HVEM er tjent med at slikt foregår. Thats the question.
Svar på det og du har løsningen. Jeg velger å ikke gi det svaret her.
Men tenk deg følgende scenario:
Du er kaptein på et monster av et skip. 200 000 tonn med stål, hvor skipssiden på det laveste kanskje er nær 25 meter høy, eller som en boligblokk på ca 8-9 etasjer. En massiv vegg av stål på alle kanter.
Og det finnes, mens du kjører langs en hvilkensomhelst kyst, ikke så mye som et trappetrinn på utsiden av båten. Ikke ETT!
Og så kommer det en gjeng halvfulle tullinger i en liten drittbåt lik den du fisker makrell fra på hytta om sommeren. De har riktignok geværer og lager en helvetes masse rabalder.
De er for deg som kaptein like farlig som et pinnsvin du møter i skogen. Du kan ignorere det fullstendig, men bare trekke deg litt unna for ikke å komme nær piggene.
Ikke bare er du beskyttet av et veritabelt og solid panser, med du har vannkanoner som kan pumpe opp nok trykk og mengder av havvann til å senke en av disse lekebåtene på få sekunder hvis du gidder. På et tankskip av noe størrelse så er det gjerne mer enn 10 slike!
Og så videre og så videre.
Du sitter i en bunnsolid borg med stålvegger og blir likevel ”overmannet” av en flokk halvfulle tullinger i en pram. Neppe, som sagt…
Tilbake til spørsmålet: Hvem er det som tjener på dette?
Det er da litt påtagelig at ca 100 % av disse kapringene ender med at kjeltringene får det de vil ha, ofte merkelig nok ”the going rate” på 30 millioner dollar, etter ca merkelig nok 60-70 dagers ”beleiring”. Og uten at mannskapet på disse båtene har blitt verken tynnere eller mer misfornøyd enn de allerede var. Nei, det er en merkverdig og unison taushet fra den kanten. Og så klart er det tilfeldig at forsikringsselskapet ikke krever egenandel for utbetalinger under 30 mill….
Bildet blir ikke mer morsomt av at det er avdekket ganske tette bånd mellom ”kaprerne” og myndigheter i den aktuelle sonen. Og at satelittbilder viser at mannskapet er samlet i baugen på et skip mens piratene skyter hull i vinduene på broen for å skape en dramatisk effekt.
Ville ikke du blitt forundret om myndighetene ikke engang gadd å kommentere at en diger båt fra Somalia ble kapret utenfor Haugesund?
Joda, det skjer nok at en og annen båt av mindre størrelse blir offer for pirater. Men ingen må tro at et stålfort kan inntas fra en lettbåt, med mindre de som eier fortet ønsker det.
Og hva gjør vi da, når en skipslast olje på 200 000 tonn var verd 85 dollar pr fat når vi kjøpte den har sunket til 35 dollar fatet før vi rekker å
selge den?
Til de som er opptatt av tall er til orientering et fat olje 159 liter. Det betyr at det er jævlig dårlig butikk å nå frem til destinasjonen med denne lasten.
Man trenger ikke å være trollmannen Merlin eller matematikeren Abel for å sette to streker under svaret her.
Men man trenger kanskje å være jævlig god til å fylle ut sjekker på Lloyd Ship Insurance for å finne mening i dette?
Det elendige oppe i alt dette er at det er du og jeg som betaler gildet. For hvor tror du disse pengene kommer fra?
Lloyd trykker dem ikke selv. Selv om de utvilsomt hadde gjort det given half a chance.
Når du betaler bilforsikringen neste gang, sure penger, så vit at en god slump av dette går til å finansiere det skuespillet som dine egne lisenspenger er med på å dytte opp i fjeset ditt hver forbasket dag.
Gjør som de store gutta nå i disse selvangivelsestider:
Legg samvittigheten i skuffen for samfunnsgodkjent bedrag.
Hvis du bor i et land som velger å lukke øynene for dette åpenbare og storstilte bedrageri for å få en hel næring til å gå rundt, og som på toppen av det hele neppe bidrar med en krone til de tingene dine egne skatteskillinger går til, ja da mener jeg du er hjertelig velkommen til å ”glemme” at en og annen pirat klatret opp glatte veggen på din oljetanker også.
Ship ohoi.
Under-Bevist
Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.
Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…
Kjærlighetspyromanen
Enda en bro er brent, kjærlighetspyromanen, det er jeg.
Innhøstingen er over på erfaringenes åker,
lagret i rommene for det mentale, det åndelige og innenfor hjertets skjøre vegger.
Intet minne for lite, intet for stort. Noen lagret lett tilgjengelig, andre under tunge lokk.
Tilbake, den velkjente tomhetens falske trygghet.
Finner ro i tankenes vandring, til velkjente steder og til enda uoppdagede landskap, et bilde
malt med lys bakgrunn.
Relasjonens vinter, sov du lille spire.
Gi meg en vår der sjelens og hjertets investeringer kan høstes på kjærlighetens åker.
Kjærlighetspyromanen det er jeg.
-Tankens kraft, et flyktig budskap til hjertet, sitrende renner blod som en elv om våren.
-Våren, kjærlighetens budbringer
-Vennskapets bånd er skjørt som silke og sterk som den sterkeste kjetting, et ord, en
handling, et blikk, en utstrakt hånd. Gi det du kan, få det du fortjener.
– Tro, håp og kjærlighet. Et ekte menneske, et par ærlige øyne, en sjeldenhet. Vokt det med
ditt liv!
– To barnehender rundt min hals, direktelinje til mitt hjerte.
– Varm hud, trygge armer, sjelero, sinnets og hjertets paradis.
Ufattelig
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Flytende Sikringskost
Kroppen består av nærmere 74 % vann. Og enda er ikke avholdsfolket fornøyd!
Det meste her i verden kan omsettes i tall. I min grønne ungdom omsatte vi for eksempel 10 kilo sukker og en skvett vann i 3-4 solide lørdagskalas. Vi hadde dessuten i en boks rosiner. Næring er viktig. Og rosiner er da sunt? For som Jesus sa da det aldri kom noe svar på mailen til Korinterne: Neste år blir det rosiner!
Tallknusing er ofte synonymt med tweedjakke med skinnlapper på albuene og flass på skuldrene. Men det er med det som med det meste annet her i verden; det kommer an på øyet som ser til det blir stort og vått. Så også med alkoholstatistikk. Se bare på dette:
.
Den registrerte omsetningen av vin økte med nesten 3 millioner liter, eller 4,3 prosent, fra 2007 til 2008. I samme periode gikk omsetningen av øl opp med 7 millioner liter. Det tilsvarer en økning på 2,7 prosent. Oh skallebank.
Også i 4. kvartal i fjor økte den registrerte omsetningen av vin betraktelig, skal vi tro sadistisk mentalbyrå, og gikk opp med 0,7 millioner liter fra samme kvartal året før. Det tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Omtrent som slapp svensk sider altså.
Ølomsetningen økte tilsvarende med 0,9 millioner liter, eller 1,4 prosent, i samme periode.
Registrert omsetning av brennevin har hatt en lavere vekst. I hele 2008 økte denne omsetningen med 90 000 liter, eller 0,7 prosent, men i 4. kvartal var dette tallet 1,3 prosent lavere enn i samme periode året før. Skal se at snobbekulturen med rødvin og greier har nådd gutta i parken også…
I 2008 ble det totalt omsatt 25,8 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,7 millioner alkoholliter øl, 8,5 millioner alkoholliter vin, 5,1 millioner alkoholliter brennevin og 500 000 alkoholliter rusbrus.
Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og over 6,75 liter ren alkohol i 2008. Det er en økning på 0,15 liter eller 2,3 prosent fra 2007
Det var statistikken. Hvis vi gjør om dette til en mindre knusktørr affære, så går det an å få litt moro ut av selv støvete statistikk.
6,75 liter ren sprit gir omtrent 430 flasker øl. Mye øl det, kjøleskapet må utvides. Og dette er altså i tillegg til alt det rare folk røyker for å holde seg underholdt, som gamle Opelseter, sokkene sine, bestemors potteplanter og for enkeltes vedkommende det meste som det går an å få satt fyr på.
Hypotese:
Hvis vi tenker oss en fest bestående av samtlige mennesker i Norge over 15 år, så er det godt innenfor begrepet ”big party”. La oss for ordens skyld la vær å ta med de over 60, noe som er rimelig, helsemessige hensyn tatt i betraktning. Vi må jo for pokker være ute ikke sant. Og lets face it; de kan være noen fæle festbremser.
Hvis vi så gir hver av disse sine ca 830 flasker, det blir omtrent det, med la meg si Carlsberg, som altså som kjent antagelig er verdens beste øl, så begynner vi å se konturene av et sjøslag som ikke bare er fuktig, men drøyt i utstrekning og omfang.
Tenk deg det da, alle sammen har en personlig stabel med 35 kasser pils. Halleluja. Eller a shitload of beer som min heller tørste amerikanske venn og kollega Chris så elegant ville ha formulert det, uten tvil med funklende stjerner i blikket. Jeg ser for meg Hardangervidda som festplass, med pølsebuer og porta-potti så langt øyet rekker. Det blr jo en ganske stor gjeng, så vidda er nok passe.
Hvis vi antar at halvparten er jenter, hvilket jo er rimelig å tenke seg, så vil vi med en omtrentlig beregnet konstant gjennomsnittspromille på rundt 1,2-1,4 som antagelig ikke er urealistisk, se en fest som ikke bare er ei bløyte etter alle landemerker, men som vil vare i ca 65 dager, hvis vi tar høyde for litt soving og tilfredsstillelse av andre primærbehov innimellom.
Statistikk eller ikke. DET er det jeg kaller en fest!
Hva logistikken angår så vil det blir et helsikes leven å få brakt så mye øl og pølser opp på Hardangervidda. Når det gjelder porta-pottene, eller bæsj-and-carry som de heter på de kanter, så har vi jo Vøringsfossen da. Er par turn på vrideren der oppe i demningen og vi kan la det hele stå til og tippe hele.. ehhh… skiten i fossen. Nesten 600 meters fall der. Drithøyt… Og alle tyskerne i sine bobiler som de parkerer på busslommene med for å spare noen slanter, de kjipe slaskene, vil få et par ting å tenke på når de sitter der ved fossen og eter sine hjemmesmurte matpakker med tellekant og bratvurst. Aber doch!
Mat må vi ha. Og for enkelhets skyld så holder vi oss altså til pølser. Hvis vi tenker oss en formel med pølse pr øl, i stedet for å rote med hvor mange som er der oppe på vidda, så blir det enklere. Alt for vitenskapen.
Uten å dra kladden her så vil rask hoderegning tilsi at vi trenger ca 2,4 milliarder pølser. Og like mange brød. For å holde koken i drøye to måneder med norsk flatfyll altså. Det er ca 25000 tonn med pølser. Eller ca 900 hardpakkede trailere. For ikke å snakke om brødene, som tar fryktelig stor plass, kanskje 1600 trailere. Et sirkus uten like, en helsikes trafikk og mye banning. Bratt er det også.
Reinsdyra får ikke plass og må flykte ned på samvirkelaget i Eidfjord, og alle som har vært der vet jo at det ikke skal mye til før det blir trangt om saligheten der. Bedehuset er større. For ikke å snakke om hvor masete det blir å komme gjennom alle tunellene med trailere når de er fulle av irriterte dyr med svære gevir. På tur ned. Gevir or not gevir…
Hvor mye ketchup og sennep det vil gå med til 2,4 milliarder pølser er ikke godt å si, men at det blir mye søl er det liten tvil om. Miljøvernerne kommer til å lage en masse bråk, og jeg synes jeg hører tv-debatten om pølsepapir i vernet utmark og naturreservat og det greiene der. Bare mas og misnøye over hele linja. Rå løk kan vi bare slå fra oss. Det blir grining nok som det er tenker jeg.
Nei godtfolk. Hvis det er så om å gjøre å tylle i seg øl og dram så gjør heller det på din lokale kafé eller pub. Og for å sikre mangfoldet så bør vi tenke at jo mindre jo bedre. Nå tenkte jeg ikke på alkoholen da, selv om det nok er en lur regel også der, men på de mange små og kanskje nyåpnede stedene i de mange vestfoldbyene og andre plasser. Det å legge igjen noen slanter her er med på å støtte opp om lokale initiativ, og det trenger vi i disse slappe tider hva entusiame angår.
Og du som syntes statistikk var kjedelig da gitt.
Var det noen som nevnte reinsdyrpølse?