Da gikk de mektige
alle til tingstoler,
hellige guder holdt nå råd:
Navn de ga til natt og ne
kalte det morgen
og middagstid
non og aften til åretall.
Forfatterarkiv: Thorfinn
Sol Kastet Sørfra
Sol kastet sørfra
– gikk sammen med månen –
høire hånd
om himmelranden.
Sol visste ikke
hvor hun saler eide,
stjerner visste ikke
hvor de skulde stå,
månen visste ikke
hva makt han hadde.
Inntil Bors sønner
Inntil Bors sønner
hevet bobplasser op,
de som Midtgarrd
de mektige skapte.
Sol sken sørfra
på stein i salen,
da grodde grunnen med grønn løk.
Ginnunga Gap
I Tiders
Opphav
Da Ymer levde
Var verken sand eller sjø.
Eller svale bølger
Jord fans ikke
Eller himmel over,
Det var Ginnunga gap,
Og gress ingen steder.
Jeg minnes Jotner
Jeg minnes Jotner
i urtid bårne,
dem som fordum fostret mig;
ni verdner mins jeg,
ni verdners innhold,
det mektige skjebnetre
skjult i muld.
Synsbedrag?
Jeg kom fra det før fanden fikk sko på.
Og uten for mange mèn.
Jeg vet ikke hva du vil tro på, men hun lignet på en som var pen.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde, kan hende jeg bare er bløt, men restene ville jeg redde
for hun lignet på en som var søt.
Jeg trodde hun leste mitt indre, omtrent som en åpen bok, men sjelden har noen lest mindre, selv om hun lignet på en som var klok.
Vi møttes tilfeldig på kryssende stier.
Hun minnet om noe, vi ser det vi vil ha,
så tenk hva du vil om den sannhet jeg sier, men hun lignet på en som var bra.
Jeg vet ikke helt hva som hendte.
Kan hende jeg hang ved en drøm.
Hva kan man for øvrig forvente, når hun lignet på en som var øm.
Hun hadde et hav av bagasje, og for meg får du tro hva du vil. Hun sa jeg bar preg av slitasje, men at jeg lignet på en som var snill.
Og hvis dere møtes så hils henne fra meg, hun minnet om noe, vi ser det vi vil tro.
Så tenk hva du vil om den sannhet jeg sa deg, men hun lignet på en som var god.
Så jeg kom fra det før fanden fikk sko på, og uten for mange mèn.
Jeg vet ikke hva du vil tro på. Men hun liknet på en som var pen…
En fattig`s Trøst?
Jaja, fremskrittet er over oss. Igjen…
http://www.dagbladet.no/2011/06/01/nyheter/innenriks/kriminalitet/tigging/16750185/
Ikke det at jeg er skeptisk til tiggere da, eller tror på de som hevder at dette er organisert virksomhet, ålangtifra.
Jeg tror såklart oppriktig på at dette er sårt trengende mennesker som i sin nød har funnet veien til hjørnet av McDonalds. Fra et fremmed land. Antagelig til fots, barbent, med sitt jordiske gods i et tøyknytte på en tørr kjepp over skulderen.
Og det at de snakker i si
ste skrik av mobiltelefon og har betalingsterminal så du kan dra kortet for å forære dem noen småpenger (til mat må vite) er vel helt naturlig i disse teknologitider?
Eller er jeg litt naiv nå?
Hør Mig, alle
Hør mig alle
hellige ætter!
Store og små,
Heimdals sønner!
Vil du, Valfar
at jeg vel fremsier
menns gamle Visdom
den første jeg mins.
Tilbake til Fremtiden
Jonas, helten, har tråkket skikkelig til i dag.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10094232
Ikke på vegne av seg selv naturligvis men som talsmann for Kongeriktet Norge.
Vi har som nasjon i dag gitt klinkende klar beskjed om at de dagene er forbi da vi godtar alskens direktiver fra Bryssel og EU. Grensen er nådd, og i mer enn èn forstand.
Norge sier nei til det såkalte post-direktivet, og en del andre tilvarende ting som vil konkurranseutsette kjernetjenester i Norge. Enkle ting som for eksempel å dele ut posten vår, styre og stelle med teletjenester og flere andre tilsvarende ting.
I følge NRK-nyhetene er det en helt ny situasjon at et ikke-medlemsland som Norge, tilknyttet unionen via EØS-samarbeidet, nekter å godta et slikt direktiv.
Jeg og mange med meg jubler over dette. Endelig blir det ført bevis for at mennesker vi ser opp til og stoler på faktisk tør å vise at de har skjønt det åpenbare.
Ikke bare er det en stopper for å automatisk aksept av alle de dustete forordningene EU har fått istand, det er et skritt nærmere å få tilbake kontrollen over vårt eget land.
Listen over argumenter for at det er en lur ting å gjøre er svært lang. Jeg har lyst til å nevne 3 av dem. Og oppfordrer til å tygge litt på dem og kjenne hvordan de smaker…
La meg si med det samme at jeg er 100% for kulturelt og etnisk mangfold av alle slag, og ser ikke det i noe motforhold til å være glad i eget land og ønske å beskytte meg selv og mine landsmenn, uansett farge og fasong.
Så hvorfor er dette som har skjedd i dag viktig for vår nasjon? Og jeg tar da høyde for at dette er første skritt til å bryte ut av Schengen-avtalene, bryte EØS-samarbeidet og stå utenfor med alt hva det innebærer.
1.
Det første og viktigste punktet, og som egentlig gjør de andre punktene litt overflødig, er at det aldri noensinne i menneskenes historie, på noe sted eller til noen tid, har eksistert en union som ikke har endt med fiendtlighet, strid og menneskelig lidelse. Ikke EN ENESTE!
Samtlige unioner har endt med gråt og blod, uten unntak. Allesammen. 100% av dem. Hver bidige en.
2.
Norge har naturresurser som SAMTLIGE andre land trenger. Og vi har det i overflod. De viktigste er energi av ymse slag, i dag er den viktigste kilden olje, men etterhvert vil det være lavrisiko kjernebrensel (Thorium). Vi har fisk i uhorvelige mengder, og vi har ferskvann. Det siste virker litt rart kanskje, men Norge eier mest is av alle verdens nasjoner. Ren is. Altså ferskvann.
3.
Det tredje og minst hyggelige punktet er at vi har en kriminalstatistikk som er sørgelig lesning. Finnes på sidene til SSB.
Den viser med all mulig tydelighet at mer enn 80% av all organisert kriminalitet begås av andre enn etnisk norske mennesker. Vinning, vold og utpresning er de vanligste.
Ved å tre ut av EU samarbeidet på noen områder vil vi få tilbake kontrollen over oss selv, tryggheten vår og vår evne til å yte bistand til de som trenger vår assistanse ellers i verden.
Vi har ting andre før eller siden blir nødt til å banke på døren vår for å etterspørre.
Vi kan sørge for at mesteparten av kriminaliteten opphører ved å kontrollere våre egne grenser.
Vi kan la være å gå med i dragsuget når EU blir en katastrofe og går i oppløsning.
Og det vakre er at det er nettopp den prosessen som har startet i dag!
En liten ukes tid på etterskudd vel og merke, men Heia Norge! Ja, og så Jonas da.
Åtte Roser
At kommunikasjon mennesker imellom er et lite under er ikke vanskelig å forstå. Hvis den som påstår det greier å formidle det riktig vel og merke…
Det å kommunisere med en annen person på en bra dag, uthvilt, opplagt, selvsikker og forberedt, selv det er en utfordring.
Tenke tanker, som er en flom av elektriske impulser som fosser rundt på kryss og tvers i en ca. 1,5 kilo tung klump med fett og vann i en beholder av bein, få dette til å bli meningsfylte ord, ikke bare for deg men for den andre, og så regne med å bli forstått.
Din egen erfaring formidles og blandes med mottakerens erfaring som responderer ut fra dette. Enorme muligheter for feiltolkning og misforståelser.
Jo takk, et hverdagsmirakel spør du meg.
Bland så dette med en god dose sterke følelser, engstelse for nettopp å bli misforstått, kanskje en porsjon skuffelse, en hel del hormoner og en dæsh aggresjon, og du har en suppe som er høyeksplosiv…
Det er ikke rart det blir krig. Selv de av oss som liker å tenke på oss selv som brukbart verbale går på tryne i denne suppa. Eller kanskje til og med særlig de som er litt verbale?
Selv etter en håndfull tiår på to ben så snubler jeg i mine egne bein og mine egne ord. Stadig. Men med god hjelp iblant da…
Kanskje burde vi lære oss til å holde kjeft når det vi skal si ikke kan brukes til noe nyttig eller positivt? Når ordene sårer og bygger opp under konflikter?
Taushet er gull heter det, og gullprisen har aldri vært så høy.
Kanskje løsningen er å stoppe opp helt når situasjoner tilspisser seg, og gjøre noe helt uventet? Be om ordet på en høflig og dannet måte og rette og slett lese et dikt? Helst ett som beskriver det positive i den lille evigheten vi befinner oss i..
For eksempel dette:
Åtte roser vil jeg gi deg:
En fordi du er så pen.
En for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i en?)
En fordi du er en hulder.
En fordi du er en ånd.
En for trykket av din skulder.
En for varmen av din hånd.
En for håpet, en for slottet
vi skal bygge. Det blir åtte-
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du…
