Ugh. Sjefsdusten over alle sjefsduster har lagt et nytt egg. Kanskje disse fjolsene (med hederlige unntak vel og merke) vi har til å styre landet vår 
burde lese seg litt opp på viktige ting i stedet for å stikke trynet frem i media hele tiden? I dette tilfelle anbefaler jeg Koranen. For det står nemlig ingenting der som truer hverken folk eller fe, og definitivt ikke kvinner og barn, som burde være hennes største bekymring. Eller kanskje hun i den minste burde pugge Kardemommeloven? Kort og greit så oppsummerer Kardemommeloven både Bibelen og Koranen hvis man bare gidder å tenke etter. Men for å vite det må man jo ha lest sin Egner…
Forfatterarkiv: Thorfinn
Savn
Den mest grasiøse, den mest innholdsrike av alle følelser må vær savn. Savn har i seg elementer som ingen annen følelse. Savn rommer kjærlighet og alt dets vesen. Og enda er det mer plass. Savn har plass til det som var og det som aldri ble. Savn har fremtiden i seg. Med seg og mot seg. Savn er det jeg ikke rakk eller evnet. Det som er usagt, uskrevet. Savn er vitenskapen om armene til en liten gutt som elsker sin mamma uten å vite hva hun tok fra ham.
I Nyhetene
Fordelen med demokrati, er at man kan erstatte selvhatet med politikerforakt.
Spørsmål…
Kan man bygge opp et undertrykk?
Tøffe karer
Du får meg aldri til å si b-ordet. Men jeg har forstått at det er slik at man på sider som denne kommenterer dagsaktuelle ting.
Har ingen ambisjoner i den retningen, men må gjøre et unntak.
En fyr, som jeg dessuten har møtt og snakket med, uten at det har noen relevans her, har gjort noe som krever ganske mye guts.
Barfly i Tønsberg, nå på tørkern, Sturla Berg Johansen har erklært sin tilhørighet.
Før var det trekket på stolene i salen man bekymret seg over når det gjaldt den kvinnelige delen av publikum når Sturla flashet sitt vakre fjes. Nå er det utdeling av snytefiller som er hovedgeskjeften til personalet på Klubben.
Tøft gjort Sturla.
Om Kjærlighet
Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har gjemt under vingene kan såre deg.
Og når han snakker til deg så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordavinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå etterlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød på Guds hellige fest.
Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.
Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.
Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.
Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.
Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:
Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.
Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.
Lengsel
Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Kritikk
Neida, det er ikke slik at jeg plutselig får det for meg å produsere små tekster for denne siden. Som tidligere nevnt så er det slik at jeg har blitt ”lurt” til å publisere mitt tankegods. Som har fristet en obskur tilværelse på en lokal harddisk i årevis.
Det er en fin ventil i forhold til å slippe overtrykket av kjelen.
Og antagelig sundt for en hvilken som helst sjel i et hvilken som helst legeme.
Enig?
Kritikk blir mye mer gyldig når den yttres i plenum. Så takk skal dere pokker meg ha.
Glød
Jeg er skjønn, for jeg fikk stå i min elskedes hage.
Jeg sto der i vårregn og fikk drikke lengsel.
Jeg sto i solen og fikk drikke glød.
Nå står jeg åpen og venter…
Uventet
Det er ofte slik at uventede ting kommer litt brått på. Uventet liksom. Det å vente på noe uventet går jo ikke an, så når uventede ting skjer så skjer de på et uventet tidspunkt ofte.
Når vi ikke venter på noe som helst så er det meste uventet. Og det er jo ikke annet å vente…Når man altså ikke venter.
Flere av de uventede tingene jeg har opplevd er ting jeg har ventet på. Vil det si at de var ventet? Er det ikke litt ambisiøst å vente på uventede fenomener?
Jeg har ventet på en anledning til å si noe lurt om det uventede.
Og jammen tror jeg ventetiden er over.
Det var uventet.
