Ingenting er vakrere, ingenting er lettere eller vanskeligere, enn det å ha barn.
Hvis vi lurer på hva kjærlighet uten betingelser er, så kan vi bare tenke på barna våre.
Og det er så enkelt, det krever ingen innsats.
Den største av alle ting er uten krav til energi. Det er verd å merke seg…
Jeg siterer min store helt Kahlil Gibran:

Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre som lengter etter seg selv.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, så tilhører de likevel ikke dere.
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har sine egne tanker.
Dere kan huse deres kropper, men ikke deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, ikke engang i deres drømmer.
Dere kan forsøke å likne dem, men streb ikke etter å få dem til å likne dere.
For livet går ikke baklengs eller dveler ved gårsdagen.
Dere er buene som deres barn blir sendt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser målet på uendelighetens sti, og Han bøyer deg med sin kraft så hans piler skal fly langt og raskt.
Føl glede når bueskytterens hånd bøyer deg.
For slik han elsker pilen som flyr. Slik elsker han buen som er stø.