Om Kjærlighet

Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har gjemt under vingene kan såre deg.
Og når han snakker til deg så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordavinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå etterlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød på Guds hellige fest.

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.

Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.

Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:

Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.

Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.

Lengsel

Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…

Kritikk

Neida, det er ikke slik at jeg plutselig får det for meg å produsere små tekster for denne siden. Som tidligere nevnt så er det slik at jeg har blitt ”lurt” til å publisere mitt tankegods. Som har fristet en obskur tilværelse på en lokal harddisk i årevis.
Det er en fin ventil i forhold til å slippe overtrykket av kjelen.
Og antagelig sundt for en hvilken som helst sjel i et hvilken som helst legeme.

Enig?

Kritikk blir mye mer gyldig når den yttres i plenum. Så takk skal dere pokker meg ha.

Uventet

Det er ofte slik at uventede ting kommer litt brått på. Uventet liksom. Det å vente på noe uventet går jo ikke an, så når uventede ting skjer så skjer de på et uventet tidspunkt ofte.
Når vi ikke venter på noe som helst så er det meste uventet. Og det er jo ikke annet å vente…Når man altså ikke venter.
Flere av de uventede tingene jeg har opplevd er ting jeg har ventet på. Vil det si at de var ventet? Er det ikke litt ambisiøst å vente på uventede fenomener?
Jeg har ventet på en anledning til å si noe lurt om det uventede.
Og jammen tror jeg ventetiden er over.
Det var uventet.

Utanum

Inspirasjon, hva er det?

Teknisk sett er det et uttrykk for innånding, det å trekke været som danskene så presist sier.

Men i overført betydning er det som vi vet det å få en tilskyndelse eller en stimulert trang til kunstnerisk utfoldelse. Et ytre stimuli som setter i gang en indre prosess. Jeg synes det er fint jeg.
De som har vært i borgen min, eller Fort Knox som den også kalles, har sett at jeg har et par hyllemeter med bøker. Et lite understatement vil noen kalle det, men det får så være.

Det som iblant sender meg på skattejakt i disse hyllene, er nok inspirasjon. Og som oftest er det noen andre som har ”skylden” for dette, noen utenfor meg selv.

img_5853Bøkene er plassert i hyllene etter et fullstendig fraværende system. I praksis er den manglende indekseringen et resultat av at jeg var så utrolig heldig å få hjelp sist gang jeg flyttet, og at det er måtepå hvor mange banankasser du får klemt inn i en liten heis…

Men altså. Når man blir inspirert, og tankeprosessene settes i gang av andres ord eller gjerninger, så skjer det mye rart. I hvert fall her i borgen. Så også denne gangen.

Det å få kommentarer fra mennesker som leser det som står på disse sidene er utrolig fint. Og når det i tillegg er tanker fra mennesker jeg kjenner til og setter pris på er det ekstra godt og viktig.
Hvis man trenger en forklaring på disse tankene så kan innlegget Gode Råd, som er et av de første her, være til hjelp.

Denne gangen var det som utløste dykket i hyllene ordet lengsel. Og da startet det en prosess. Jeg visste at jeg for 5-6 år siden leste et lite dikt om dette, og ville gjerne finne det. Skattejakt.

Og med en gjennomført manglende indeksering byr det på en utfordring å lete etter et bestemt lite dikt av en ukjent forfatter. Men jeg hadde et ess i ermet denne gangen.
Det er nemlig ikke meg som har plassert bøkene i hyllene. Det er en vakker liten Engel hvis måte å tenke på ikke er meg fjern. Tvert imot… Og med denne kunnskapen skred jeg til verket.

Jeg har vel et par tusen titler stående, hvis jeg regner med det som aldri fikk plass i hyllene. Men jammen fant jeg ganske raskt det jeg lette etter ved å tenke slik som bokplasserersken antagelig har tenkt når hun satte den der den altså ble funnet. Nå kunne jeg tatt en avstikker og sagt at det burde jeg ha gjort for lenge siden, men det er en annen historie…

bueskytterJeg fant altså boken med det diktet jeg gjerne ville finne. Og jeg synes det passer bra å dele det med deg akkurat nå.
Skaperen av dette vakre er Jan-Magnus Bruheim.

Menneska skyt sine lengsels piler
Ut i det tome.
Utanum, utanum
leitar vi etter grunn å stå på
søkjer vi etter feste
ein stad i det ukjende romet.

Søkjer vi fredlause
Utover, utover
Mot ei stjerne.
Allting er fåfengt som jag etter skuggar.
Utanum oss sjølve
finst ingi kjerne.

Ingenting finn du i rømdene
anna enn tomleik,
dersom du ikkje sjøl er fyllt.

Elven og Lykken

Jeg tror løsningen på Lykkens gåte ligger i å gi virkeligheten en sjanse. Den er ikke så verst skjønner du, hvis du bare innser at det å svømme mot strømmen ikke gjør annet enn å ta fra deg muligheter samtidig som du blir fryktelig sliten.
Ved å anerkjenne at det er en grunn til at tidens elv flyter den veien den gjør, selv om vi ikke forstår den eller hvorfor den gjør det, da vil utsikten til begge bredder bli vakker og mangfoldig og du kan oppdage neste sving uten å anstrenge deg…
Samtidig som du får en sjanse til å samle nok krefter til å gå i land her og der og oppdage den vakre vegetasjonen og alle de rare dyrene som er selve livet… Og uansett om du velger å gå tilbake og vade ut på samme sted som du kom opp, så er det definitivt ikke det samme vannet som du forlot.

img_4300Og vi bør se mot naturen i spørsmål om tidens elv og hvordan vi bør forholde oss til den. For er det ikke et velkjent faktum at det å svømme mot strømmen er det aller siste et sjødyr gjør? Når laksen hopper og spretter mot strykene så er det ene og alene for å oppnå en ting.
Den er slett ikke lykkelig eller glad slik vi feilaktig tror i vår enfoldighet.
Dens mål er å forsere alle strykene for så å dø.
Det er forbruk av dens siste krefter i en desperat kamp for å ikke komme for sent til sin egen eksistens ende…

All erfaring, all fornuft og all natur forteller samme historie hvis du bare tar deg bryet med å lytte.
La deg føre med strømmen, vær våken og se mulighetene, grip grenen på et vakkert tre eller svøm inn til en varm sandbanke i solen når anledningen blir gitt deg. Det er aldri for sent å la seg føre videre. Hvis du ønsker det.

Og det viktigste spørsmålet er kanskje dette:

Hvordan skal du ellers komme til Havet?

Hjertets Årstider

Din smerte er når skallet som lukker seg rundt din forståelse, blir knust.
Slik fruktens kjerne må briste så dens hjerte kan stå i solen,, slik må du kjenne din smerte.

Og hvis du kunne la ditt hjerte stadig undres over livets daglige mirakler, ville ikke din smerte virke mindre vidunderlig enn din glede;
Og du ville godta hjertets årstider, slik du alltid har godtatt årstidene som strekker seg over dine marker.
Og med sinnsro ville du betrakte din sorgs vintrer.

tears1

Mye av din smerte er selvvalgt.
Den er den bitre medisinen som legen i deg leger ditt syke selv med.
Stol derfor på legen, og drikk hans medisin i stillhet og ro:
For selv om hans hånd er tung og hard, er den ledet av Den Usynliges milde hånd.
Og selv om begeret han rekker deg brenner på leppene, er det formet av leiren som Pottemakeren har vætet med sine egne, hellige tårer.

Illusjonisme

Det å skape en illusjon som er sånn passe troverdig er vel noen vi alle gjør for oss selv iblant. Vi vil gjerne tro at ting er annerledes enn de kanskje ser ut til i virkeligheten. Vår gode vilje får ofte vårt blikk til å bli litt sløret når vi skal betrakte ting som er litt vanskelig.

illusjonistOrd kan gjøre det samme. På samme måte som en tryllekunstner på en scene lurer oss til å se noe annet enn det som virkelig foregår, så vil det med ganske enkle virkemidler være mulig å fremstille en virkelighet med ord som umiddelbart ikke kan tilbakevises som feil, selv om vi vet at det er det. Det er ganske interessant dersom man begynner å se nærmere etter når det gjelder ting vi ser på som sannheter. Det kan nok være sundt å tenke litt kritisk selv når det gjelder etablerte sannheter og ting som fremstilles som fakta i media, enten det er på tv, nett eller trykte medier. Kanskje helst det siste. Ved å ha et kritisk blikk på ting vil det raskt bli klart at det aller meste faktisk er litt annerledes enn det ser ut til…

Et lite eksempel kanskje? På hvordan selv enkle ting kan forvrenges slik at sannheten blir sann selv om den er feil.

Tre gutter har spart sammen penger til å kjøpe en fotball. De har sett den i vinduet i sportsbutikken, og prislappen viste at den kostet 30 kroner.
Guttene går til butikken, legger hver sin tier på disken og får fotballen av eieren av butikken.
Godt fornøyd med seg selv går de ut og mot parken for å innvie sin nyanskaffelse.
2006-07-08_fotballStraks guttene var ute av butikken viser det seg at fotballen var på tilbud, og at guttene bare skulle ha betalt bare 25 og ikke 30 kroner.
Butikkeieren roper på visergutten sin, gir ham 5 kronestykker og ber ham løpe etter guttene for å gi dem igjen det de har betalt for mye.
Visergutten løper etter fotballkjøperne, og mens han løper kommer han på at det ikke går an å dele 5 kroner på 3. Som den vesle luringen han er finner han på en løsning som gjør at alle tjener på det. Han tar igjen guttene. Planen hans er at han gir guttene igjen 3 kroner, altså en til hver. De vet jo likevel ikke hva den egentlig prisen på ballen var. Han beholder så 2 kroner selv. Guttene er fornøyde og han er fornøyd.
Etter å ha fått igjen 3 kroner har de betalt 9 kroner hver i stedet for 10, altså til sammen 27 kroner.
Visergutten har beholdt 2 kroner. 27 pluss 2 er 29 kroner.

Kan du svare på hvor det ble av den siste kronen?