Se på artikkelen under.
Ved siste undersjøiske jordskjelv av noe styrke skjedde det samme 21 dager før det inntraff.
Ved den store tsunamien i 2004 skjedde det samme 16 dager før…
Begge tilfellene ligger i samme havområdet.
Og det fortelles om 100-vis av slike fenomener på mange andre steder både i dette området og på andre deler av kloden.
Hvor mange ganger må det til? Og denne gangen er det i et område hvor eventuelle konsekvenser ikke gjelder bare stråhytter…
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027576
Hvaler er noen av de mest intelligente vesener på vår jord. Hvorfor skulle de kollektivt styrte seg i døden uten at det har en mening?
Selv de som ved hjelp av digre maskiner og annet menneskeskapt velmenende og mer eller mindre gjennomtenkte metoder blir ”berget” og fraktet ut i havet igjen, snur for straks å renne seg opp på stranden på nytt.
Selv er jeg ikke i tvil om at de, med sine overlegne og for oss kanskje uforståelige sanser, forsøker å advare oss mot et eller annet.
At det de forsøker å fortelle oss handler om dramatiske fenomener i jordskorpen, i havet. Som er deres og har vært det i millioner av år før oss. Og som vil være det i millioner av år etter oss…
Dramatisk for dem, og at de dermed tenker at det er dramatisk for oss.
Noen ganger slår det kanskje ikke ut på en måte som vi merker så godt, våre sanser er for ingenting å regne i denne sammenhengen.
Andre ganger er konsekvensene enorme, også for denne klodens mest sårbare og intelligente vesener; menneskene. I 2004 døde mer enn 370 000 mennesker. Det er de som er talt opp i hvert fall.
Hvor lett det er å telle omkomne i et område hvor fødselsregistrering og folkeregister ikke engang er en del av vokabularet kan jo diskuteres. Kvalifiserte gjetninger vil ha det til at tallet er langt over en halv million.
Jeg tror alle levende vesener og organismer som er utstyrt for det har i seg en grunnleggende godhet for alt levende, uansett art.
Uten å bli for filosofisk så er det vel slik at enhver form for adferd er drevet av to grunnelementer, noe som ikke engang gir rom for kulturskapte fenomener som ondskap eller likegyldighet; nemlig kjærlighet og frykt.
De finnes kanskje bare sjelden i ren form, vi er alle drevet av en blanding. Men det er en annen historie.
Det er uansett helt utrolig at vi ennå ikke tar naturen på alvor, at vi ikke lytter.
Det er naturligvis prisverdig at noen prøver å redde budbringerne. Og hvilket valg har vi annet enn å forsøke?
Og kanskje er det at det er å finne verdens medier nettopp en slags merkelig videreføring av budskapet?
For noen av oss er det bare å konstatere at ubetydeligheter dominerer menneskeverdenen.
Og hvem vet? Kanskje budskapet bare er ment for de som har evnen til å oppfatte det?
Notèr deg datoen idag.

Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
For å slå et slag for lokalpatriotismen, så må jeg si at lille Sandefjord, med sine, hva er det ca 43000 sjeler? nok er en knøttliten storby. Når vi altså snakker om sammenlikninger.
Det er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er.