Kategoriarkiv: Uncategorized

Hat & kjærlighet

Publisert av

Jeg sier ikke vi, for jeg er nok blant de som ikke strør rundt seg med med de aller sterkeste uttrykkene i utide..

Men svært mange har så lett for å bruke språket på en måte som ikke gavner seg selv eller det store fellesskapet.

Uten å gå nærmere inn på det her, så legg merke til hvor ofte ordet ”kill” forekommer i engelske, og da særlig amerikanske, komedier. Kill betyr å drepe, altså berøve et menneske det dyreste det har, nemlig selve livet.

”If I`m not home by midnight my mother will kill me”

Isolert sett uskyldig. Men tenk om språkbruken var faktisk. Hvis for eksempel alle unger som kom for sent hjem etter en fest ble drept?

Jeg hadde for noen år siden gleden av å bli kjent med en gutt på sånn omtrent 10 år. Han hatet og elsket en hel masse.

Han elsket for eksempel pizza. Og han hatet ski.

Jeg spurte han en dag om det å hate ski. Han syntes det var et strev og mye pes å gå på ski. Han likte det ikke.

Jeg spurte han så om han elsket sin mor. Det gjorde han. Det trengte ikke noen nærmere forklaring. Han elsker også pizza må vite.

Jeg stilte så følgende spørsmål.

Du sier du hater ski og skigåing. Hvis noen tar livet av din mor, hater du dem? Og hvis du hater dem hater du dem på samme måte som du hater å gå på ski?

Hvis du elsker pizza, og du treffer en jente som du synes er utrolig fin og som du ønsker å tilbringe all din tid sammen med, er hun da i ditt sinn jevngod med en pizza?

”Jeg elsker den tv-serien”

”Jeg hater hvitløk”

I alle menneskers liv oppstår det situasjoner som påkaller de helt store følelsene.
Hvis du har brukt opp begrepet ”å elske” på noe som er levert av Peppes på under 20 minutter, hva skal du da si om et menneske som får ditt hjerte til å hoppe over et slag?

Jeg elsker deg? Som en stor med biffsnadder da eller?

Vi sløser med superlativer som om det var en utømmelig brønn.

Det er så utrolig leit å vite at du har ”elsket” og ”hatet” i øst og vest når du virkelig trenger de ordene.

Ord er etter all sannsynlighet det skarpeste sverdet du noensinne kommer til å svinge.

Ord er den mørkeste kroken du bare kan drømme om i dine mareritt.

Ikke sløs med dem. Ikke hat regnværet. Ikke elsk kaffe latte.

Hvis du tenker deg godt om så er språkbruken din veldig nært knyttet til din personlighet.

Vil du ha en personlighet som er nært knyttet til å elske eller hate makrell i tomat?

Proposjonal uvitenhet

Publisert av

På verdenskartet, opphengt i min stue,flue
spaserer en liten hofferdig  flue.

Med mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikate flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømme.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor – og den for liten

Kritikk

Publisert av

«Kritikken var så rettferdig at han gikk i seg selv. Og ble der…»

Det er en vakker ting, det at man kan slå av muligheten for å bli utsatt for andres meninger.
DET hadde vært en dåpsgave-idè det tenker jeg.
Jeg har altså gjort det her, fordi dette forumet, som alle andre ting og steder på nett, blir gjenstand for systematisk og automatisk bombardering av skit og tull fra folk som har en agenda som er helt annereldes enn vår egen. Noen har for eksempel tilsynelatende ikke annet å bestille enn å sørge for trafikk  til sin egen side ved å sende meldinger av typen «klipp&lim» til alle andres.
Det betyr ikke at det du måtte mene ikke er av interesse. Alle er hjertelig velkommen til å sende en mail. Bare ikke her til denne siden.

Har du noe å si så vet du mailadressen.

Restauranten der Universet slutter… Vindusbord takk.

Publisert av

Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Dolphin_galaxy WQHeldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Fattigdom

Publisert av

Kan man måle dybden i den tunge blandingen av følelser som føles som en sekk som henger fra røttene av ditt hjerte?

Èn enkelt bokstav i et alfabet som er opphavet til så mange vakre tanker, meninger og utvekslinger av godhet. T. t. Bokstavens nummer i rekken kan kanskje gi mening…

Noen ganger er det slik at veier naturlig samles. Til et kryss kanskje, eller i disse tider heller en rundkjøring.

Når veier eller stier samles finner vi glede i det tror jeg. Gå en tur i skogen, og se om du ikke finner en viss glede i å plutselig oppdage at den ukjente stien du vandrer på får en annen dimensjon når du oppdager at flere andre stier fører til akkurat det samme stedet… Selv om du ikke aner hvor du er.

Små nyanser kan være avgjørende for om du føler lettelse eller skyld. Et slags mål eller ønske om noe kan vise seg å farge prosessen i ganske andre farger enn det du hadde tenkt.

Følelser er bare et knippe toner dersom de står alene. Først mot en klangbakgrunns resonans blir nyansene til, melodiene. Noen toner går tapt, de nådde ikke frem. Andre er så sterke at gjenklangen av dem kanskje aldri opphører…

Motsetninger tiltrekker hverandre. Det er en floskel som alle vet er passe brukbar i fysikkens verden, men som etter hvert har mistet sin betydning både vitenskapelig og språklig.

Man kan ha utrolig mye felles med et annet menneske. Men ikke alt. Det er en underlig kabal, og når den går opp er det for spilleren antagelig en slags seier. Men det er et spill som spilles alene…

Ibsen er gjennomsitert og nedslitt som bidragsyter til enhver form for følelsesladd uttrykk. Men du blir ikke udødelig sånn uten videre.

Tragedien i en del av hans utrykk virker litt malplassert når du har trukket i festantrekk og inntatt et par glass før en forestilling.

En jeg kjenner veldig godt har forsøkt å overbevise meg om at vi er det vi gjør.

Jeg vet positivt at vi er det vi spiser.

Men det at vi er hva vi har opplevd ser ut til å trenge noe mer argumentasjon.

Er vi lei oss når vi har opplevet noe leit?

Glad når vi har hatt det gøy?

Sliten når vi har slitt?

Døm selv.

Det å flytte en diskusjon eller en tankerekke fra et nivå til et annet krever et indre felles løft.

Jeg tror at det er nøkkelen. Hvis et løft viser seg nødvendig, og det løftes ujevnt, da vil det neste nivå ikke kunne nås, selv med de beste ønsker.

Det å føle at man ikke strekker til har i utgangspunktet ikke noen retning. Til er et begrep som kan måles alle veier. Og som blir litt vagt når ingen har fortalt deg hva du skal strekke deg til…

Vårt følelsesliv er kanskje som en stor smeltedigel. En beholder. Vi har alt sammen i denne beholderen. Og så er det ventiler som slipper ut trykket når det oppstår et overtrykk. Små eller store. Kanskje noen har en ventil for å gråte som slår raskt ut? Kanskje vi lar oss lett lede? Kanskje vi blir lett imponert eller smigret? Fornærmet? Lei og deprimert? Sint?

Disse utrykkene er et resultat av overtrykk. Årsaken henger ikke sammen med resultatet av reaksjonen. Du og jeg fremstår da som duster og uvitende fjols. Sett med omgivelsenes øyne.

Vi er ikke det. Hvis vi er fjols så er vi i hvert fall ikke uvitende.

Når blir det som virker helt feil helt riktig? Kanskje aldri. Men de av oss som har vært et par runder rundt kvartalet vet av smertelig erfaring at hjertet og hjernen iblant velger å gå hver til sitt. Når det skjer og det ikke er med et grumsete slør av tvil så er det med en dyp og tung følelse.

Godhet kan fordeles uten tap. Vi mennesker glemmer det hele tiden. Godhet er den største rikdom i verden, vi disponerer den fritt og den er skattefri og uten heftelser.

Det kan være at den største personlige utfordringen hvert enkelt menneske har, ut fra sine gitte forutsetninger, er å vise seg fra en side som påkaller sin nestes ønske om å gjøre godt.

En god gjerning er uten mening uten et objekt. Et ønske om å glede er ikke levedyktig uten å ha en virkelig mulighet til å gjøre det.

Det er en slem form for fattigdom, den du blir påført mot din vilje når du besitter alle ressurser for å leve et rikt liv.

Håp?

Publisert av

Vi sammenlikner. Det er det vi driver med. Vi sammenlikner godt mot vondt, søtt mot surt. Vi sammenlikner været, opplevelser, kjærester… Eller som Einstein visstnok skal ha hevdet: Alt er relativt. Men han var et rotehue, så man skal vel kanskje ikke ta det for god fisk.

ParkenFor å slå et slag for lokalpatriotismen, så må jeg si at lille Sandefjord, med sine, hva er det ca 43000 sjeler? nok er en knøttliten storby. Når vi altså snakker om sammenlikninger.

I dag var jeg grytidlig oppe, og siden det var skralt med forsyninger i heimen og det er en butikk som åpner klokken 7 nullnull rett borte i gaten her, så var jeg ute i provinsen omtrent samtidig med at fuglene gjorde sin morgengymnastikk..

Det er snodig med en by på den tiden. Det er akkurat som den våkner sakte men sikkert til liv.
Den jxxxx plageånden av et a-menneske som kjører den svære doningen som feier gatene var naturligvis i godt driv, det er svøpen med å bo i byen, men det interessante var å se hvordan det i økende grad dukket opp mennesker som, og nå gjetter jeg bare, var på vei til jobb.

Du kan nesten se på sykkelen, ryggsekken og den teite hjelmen hvor de har gått på skole og hva de jobber med. Det er mye ordensmennesker som sykler om morgenen altså.

Men det var ikke det som var poenget mitt. En by har et slags indre liv, og det ser man best om morgenen. Fra å være helt stille og søvning våkner byen ganske fort til liv. Det starter litt før 7 og bare akselererer frem til 8 tiden, da er det full gass…

Småting blir tydelige før det braker løs. Jeg så en liten jente som hoppet tau helt alene i skolegården. 2 timer før de andre kommer… Det er mye å forstå der. Noen åpnet døren i en butikk som har vært tilstede i en drøy mannsalder. Hva nå det er.… Antagelig etter å ha ventet på lokalavisen en god stund før hun gikk hjemmefra. En syltynn sak for øvrig, knapt verd å vente på, men har man lest den hver dag i 50-60 år så er det kanskje litt annerledes… Man kan i alle fall med rimelig trygghet håpe på at datoen er riktig. Og så er det jo dødsannonsene.

Men altså, sammenlikning. For noen år siden, litt flere enn jeg liker å tenke på, så satt jeg i vinduskarmen på rom 304 på Bailies Hotel i London. Min daværende kjære kone og nåværende kjære eks-kone lå og sov i sengen. Et fortreffelig rom på et veldig hyggelig hotell for øvrig. Klokka var vel rundt 6. Og det var, rett før nevnte vinduskarmsitting, en flaske rødvin tilbake i minibaren. Som nå befant seg sammen med undertegnede i den samme vinduskarmen. Altså lutter fred og fordragelighet.

Det å se en såpass stor by som London, der bor det ca 2,5 ganger så mange mennesker som i hele vårt vidstrakte land, rundt 5 mill i indre bykjerne… Det å se at den våkner til liv på samme måte som vesle Sandefjord, det er en opplevelse. I omvendt rekkefølge i denne sammenhengen, men likevel. En sammenlikning er et sammenlikning.

Menneske oppfører seg rimelig likt uansett hvor du er på kloden. Eller hvilken klode man er på, noe som naturligvis bare blir en gjetning. Føreløbig.

Det er en liten trygghet i det. Et lite håp.

Og håpet er det våkne menneskets drøm….

Bon Àpetit

Publisert av

Dersom du har planer om å spise grisekoteletter eller andre svineprodukter i fremtiden bør du la være å lese dette. Og det er på ingen måte humoristisk ment. Det er rett og slett et godt råd.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.
”Er du muslim eller?”
Gris02_308829mDet er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er.
Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.
”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…
Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.
4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.
Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.
Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…
Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.
Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.
I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittesprede når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.
Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…
I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt.
Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese så jeg lar det være.
Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.
Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..
En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.
I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.
Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.
Meg grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.
Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinner med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….
Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at du skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon.
Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to.
En definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.
Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig snekker?
Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.
Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir sterile rett og slett.
Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?
Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!
Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Naturen sørger for å få det utryddet…
Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.
Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?
Dessverre…
Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine venner driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.
Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.
Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenen uten at det potensielt får store konsekvenser.
De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisor på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevel…
Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?
For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.
Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.
Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.
Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.
Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?
En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.
Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…
Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.
Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.
En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…
Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.
Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.
Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere. Noe annet motiv finnes ikke.
Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?
Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…
Alkalisk Balanse.
En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…
PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.
Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.
For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.
Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.
Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.
Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne.
Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperaskt. Tror du det er tilfeldig kanskje?
Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.
Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.
Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe mer kjøtt på.
Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?
Og her forsvinner hyggen…
Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?
Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.
Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om.
Tenk litt på det.
Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.
Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Du tenker kanskje at du blåser i om en gris kan svette eller ikke? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.
Men ikke griser.
Avfallet lagres i spekket, fettet. Har du kjent lukten av en drivende våt og svett hest for eksempel? Jeg har vokst opp med hester i husholdningen, og kan fortelle at det finnes et eget redskap til å dra svetten av hestekroppen med, og det så det plasker i bakken. Lukten av svett hest har et visst romantisk preg over seg i følge enkelte, men du går liksom ikke glipp av at det er noe som har kommet ut…
Men ikke hos en gris.
Ta en titt på etiketten neste gang du kjøper et pålegg i butikken. Salami, servelat, til og med fårepølse og kalverull… Grisekjøtt. Hele veien. Du finner knapt noe i kjøledisken som ikke inneholder svin. Vi som ikke spiser det føler oss rimelig trygge når det er bilde av en kylling eller kalkun på pakken.
Men neida… ”Spekk fra svin” er noe som går igjen på mange produkter som i utgangspunktet er lam, kylling osv.
Svinekjøtt er billig. Det er den eneste forklaringen. På spørsmål til noen som bør ha greie på det (Gilde) så er grisekjøtt nå så billig at det utgjør ca 30 % av det man må betale for storfekjøtt til produksjon. Da sier det seg selv at det er fristende å spe på litt…
Det er en litt lei tendens i matvareproduksjonen at man ”glemmer” å nevne en ingrediens eller to. Du kan jo finlese litt på posen neste gang du kjøper lakrisbåter eller snører.
Når du eter en kotelett eller nyter svinesteken på søndag spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, og du støtter en døende kjøttindustri.
Bon Apetit

Hmm… Skal vi se. Er vi dritt lei av BP nå tro?

Publisert av

Ja, det er vi visst!

At det erke-engelske oljeselskapet som ble startet for rett i overkant av 100 år siden av en erke-snobb ved navn William D`arcy (et erke-snobb-slektsnavn), ikke bare har gått over lik i bokstavelig forstand, men også rasert landområder og ødelagt livsgrunnlaget for tusenvis av mennesker i jakten på profitt er neppe noe som er nytt.

bp boss

At ledelsen i dette selskapet fortsatt har en menneskesyn som burde dødd ut sammen med Stanley og Livingstone er blitt så veldig tydelig den siste tiden, og topper seg til motbydelige høyder når man leser denne artikkelen.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10003833

Tenk deg selv hvor fjernt fra vanlige menneskers liv man må leve og tenke for å ytre ting som at de som er rammet av oljekatastrofen og fått sitt levebrød revet bort ”bare er småfolk” og liksom ikke har noe med business å gjøre, og dermed ikke viktige.

Tenkt deg hvor kaldt hjerte du må ha for å bruke kommersielle muskler for å påvirke ditt eget fedrelands styre og stell for å få løslatt en mann som har kostet dine egne landsmenns liv, kvinner og barn, mødre og fedre, 270 i tallet, bare for å skaffe seg en oljekontrakt i Afrika et sted. Som til overmål er styrt av en primitiv diktator som slår folk i hjel i stedet for å diskutere politikk.

Rent språklig burde overklassen vært noe å se nettopp opp til. Det er noe som heter ”noblesse oblige”. Det er fransk og betyr noe slikt som at adel forplikter.

Har du midler og muligheter til å gjøre noe godt for andre og mer svakere stilte så er det din forbannede plikt å gjøre det. Men neida.

Hvis disse ra******a hadde bare et snev av samvittighet, eller i det minste latt vær å se på mennesker med mindre hell i livet enn dem selv som mindreverdige individer, så hadde verden blitt en bedre plass.

Det er fryktelig sjelden at jeg, og mange med meg, er hjertens enig med det amerikanske senatet og de gutta som sitter der. For det er jo stort sett mannfolk da, der også dessverre.
Men det å se at en av toppene i BP må stå skolerett i plenum, og rett og slett få grisekjeft, det gjorde godt!

Jeg tror begeret er mer enn fullt for den amerikanske regjeringen. Bare så synd at mange mektige mennesker også der er involvert i BP og deres underleverandører, og har økonomiske interesser av å la dem drive på.

Kanskje Obama er tøff nok i trynet til å kaste ut hele forbaska gjengen av slabbedasker og sherry-slurpende døgenikter? Det kunne kanskje passet bra at amerikanske selskaper får borre opp egen amerikansk olje nå i disse litt slappe økonomiske tider?

Og en staut fisker, hvis levebrød er ødelagt av olje (tror det er noe sånt som 20 000 av dem) burde jo være utmerket materiale for å læres opp til å sette sine sjøbein på en amerikansk borerigg med The Stars and Stripes vaiende i boretårnet i stedet for Union Jack…

Nok er nok

Publisert av

Sosionomer, sosiologer, diverse kuratorer og andre som har mer eller mindre diffuse stillingsbeskrivelser, er først på banen til å komme med tomme fraser og bortforklaringer når det skjer noe som er så til de grader konkret at de nærmest går i akademisk baklås.

Det å lete etter forklaringer når noen vi tar vare på etter beste evne, til tross for at de ikke på noen som helst måte er kvalifisert til støtte og hjelp fra det norske samfunnet, velger å ødelegge, brenne og forbanne det vi i vår godhet gir dem aldeles gratis, det virker mildest talt merkelig. Det er ikke bare i strid med godt norsk bondevett, det er i strid med all logisk tenkning og enhver form for sunn fornuft.

Jeg er, og har alltid vært, tydelig på at jeg ønsker enhver gjest hos meg, i mitt hjem, i mitt lokalmiljø og i mitt land, hjertelig velkommen. Vi bor i et rikt land, vi har råd til å holde oss med gjester.

Hvis jeg er utenfor mitt eget hjem, eller mitt eget land. og kommer til noen andres (alternativene er få…) så er det naturlig for meg å oppføre meg som nettopp det jeg er; en gjest.

Jeg er oppdratt på en måte som antagelig er typisk norsk. Høflighet, dannelse, ryddighet og et ønske om å fremstå som behagelig. Jeg oppfører meg altså rett og slett som en gjest.

Vi som er for et kulturelt og etnisk mangfold sliter mer og mer. Med å være for.

Vi må i stadig økende grad anstrenge oss for å få til å forstå de kulturelle forskjellene. Forstå hvorfor visse folkegrupper er enormt overrepresentert i kriminelle miljøer. Hvorfor menn fra visse kulturer nekter å forstå at de er kvinners likemenn. I beste fall…

Vi som alltid, i årevis, og til det kjedsommelige har forfektet våre nye landsmenns rettigheter og kulturelle differanser, vi er i ferd med å bli dritt lei. Beklager uttrykket, men det er dekkende.

Overvekten av kriminelle som ikke er etnisk norske er i ferd med å bli enorm. Vi kunne pr i dag legge ned minst 35 av 100 fengsler dersom det var bare nordmenn i Norge. Omregnet i kroner er det enorme summer. Jeg vet ikke dette, men tipper det er noe slikt som en drøy milliard. Minst.

Utgiftene til håndtering av de ca 17 000 asylsøkerne i fjor (nesten èn pr time døgnet rundt 365 dager i året) er enorme og ukjent. Ihvertfall for meg.

Alt dette hadde vært helt greit dersom det generelle inntrykket hadde vært at det var et snev av takknemlighet å spore. Men nei. Veldig mange oppfører ser særs dårlig, og har ikke skjønt konseptet takknemlighet.

Misnøye med ”sysselsettingen”,  misnøye med matstellet, misnøye med penger til sigaretter, (leste i VG at mer enn halvparten av pengene de får uten å bevege baken ut av stolen går med til sigaretter!!!) underholdning, det at man ikke har tv på eget språk osv, det er gjennomgangstonen.

Hvis du er gjest et sted, klager du da straks over maten, tv-kanalene, at du ikke får lommepenger uten å gjøre en dritt, og at det er kjedelig? Neppe.

Selv vi som er innvandringsliberale og tilhenger av kulturelt mangfold har fått nok nå.

Vi er møkklei av utakknemlige sytere som synes de får for lite penger til sigaretter, og som forlanger halal-slaktet mat. Når det gjelder mat er det greit med visse krav selvsagt, men å forlange at kjøttet på pizzaen er av en sort som koster 300 kroner kiloen er ikke greit!
Strikken er på bristepunktet, og det må letes etter human-praktiske årsaker til at vi trenger å akseptere våre ”gjester”. Det er leit.

Jeg kjenner mange som ikke er etnisk norske. Med få unntak flotte mennesker som jeg naturlig ser på som mine likemenn- og kvinner.

Men nå er grensen nådd. Jeg, som i alle år har tatt forsvarerens rolle, har mistet interessen. De idiotene som har brent ned det de har fått fullstendig gratis som tak over hodet, har ødelagt for alle de andre.

Jeg kunne sagt mye om de følelsene som kommer i kjølvannet av en slik total mangel på respekt for gjestfrihet. Men jeg gjør det ikke. Jeg blir taus.

Det triste er at jeg, og mange med meg, blir like taus neste gang det kommer noen utenfra og spør om hjelp….