Å sammenlikne unionsoppløsningen norge-sverige med andre store historiske begivenheter blir kanskje viktig på et mer lokalt nivå. Men det var da pokker så godt at vi ble kvitt et heller slett styre og stell som stort sett var konsentrert om selskapelighet og samkvem med diverse kongehus lenger syd i Europa.

Det sies at lediggang er roten til alt ondt.
Ikke vet jeg, men at disse svenske kongelige hadde fryktelig mye fritid å slå i hjel kan det neppe være tvil om. Vi lar diskusjonen om promiskuøs løssluppenhet og innavl ligge. Av respekt for svenskekongen og det svenske forbundet for dyslektikere.

Litt trivia omkring oppløsningen:

7. juni 1905 fattet et enstemmig Storting beslutning om å oppløse unionen med Sverige, og det ble i vedtaket slått fast at «kongen har opphørt å fungere som norsk konge». Begrunnelsen var at den svensk-norske kongen skulle ha vist seg ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter konstitusjonen. (fyll og fanteri)
Situasjonen var spent utover sommeren og høsten 1905. Stormaktenes holdninger var viktige faktorer for å hindre at det skulle bli krig.
Den norske regjeringen sendte spørsmålet om unionsoppløsningen til folkeavstemning . Den ble gjennomført 13. august og gav en overbevisende støtte til Stortingsvedtaket: 368 208 stemte ja til unionsoppløsning, bare 184 stemte imot. Bare menn hadde stemmerett , men det ble gjennomført en stor underskriftskampanje blant norske kvinner, og den kampanjen samlet 244 765 underskrifter. Et fantastisk tall til den tiden å være.
I dag er det med et smil om munnen vi konstaterer at det i vår broderland knapt blir ytret et ord om denne hendelsen. Litt på samme måte som krigen om Jämtland og Härjedalen. En krig som varte et par år og som i følge mer eller mindre pålitelige nedtegnelser medførte hele 22 falne. 18 som frøs i hjel i fylla og 4 som druknet under en uheldig nattlig bading i et tjern. At det ikke er spesifisert noen nasjonalitet understreker vel i grunnen at det ikke handler om de helt store konfliktene…
Oppsummert kan vi vel si at det å kalle svenskene for søta bror er ganske dekkende. Vi liker dem rett og slett.
Verdien av å ha naboer som er omtrent som oss kan neppe overvurderes. Både de og vi er veldig heldige, og selv om det er et sprik i hvordan vi skjøtter våre forretninger og politikk, så vet vi at våre naboer er der hvis det skulle komme til at vi trenger en håndsrekning.

Union eller ikke; Vi er glade i våre naboer 

Det er tydeligvis lovlig med bedritne egoistiske aksjoner her til lands.

Jeg foreslår følgende:

Hvis du jobber et av disse stedene: (som IKKE kan streike uansett hvor jævlig du har det!)

1. Bensinstasjoner
2. Dagligvarebutikker
3. Europris
4. Hennes & Mauritz
5. Narvesen
6. Seven Eleven
7. osv, osv, osv

Listen er kjempelang!

Når noen kommer for å kjøpe noe av deg hvis du jobber i en av disse bedriftene, så still følgende spørsmål:

”Er du i streik?”

Hvis de svarer ja så sier du dette: ”Beklager, du kan ikke handle her”.

Det er like jævlig urettferdig og ekkelt som at disse overpriviligerte gribbene skal stoppe et ellers vel fungerende samfunn på grunn av griskhet og andre årsaker som sorterer i kategorien ”glupskhet, tull, vås og uberettiget siping uten skjellig grunn”. Det finnes dessuten mange og mye styggere ord som beskriver dette fenomenet…

Vi bør la være å yte tjenester til disse usolidariske egennyttige menneskene som gir blaffen i oss andre.

Nekt dem å fylle bensin, kjøpe kaffe til kosetermosen og brød til matpakka de gomler på der de sitter på baken og ødelegger dagen for oss andre.

På Dagsrevyen i kveld står barnefamilier frem og forteller at de har brukt opp sommerferien på denne streiken og ikke har råd til å være sammen i sommer.

Det er på tide dette uvesenet som heter ”streikerett” tas opp til alvorlig vurdering. Det er en tragedie i et velferdssamfunn og en grusomt stor skam dersom man velger å se lenger en sin egen velfødde nesetipp.

Aldri har det å være nordmann vært så flaut som dette.

Jeg har snakket med mange mennesker som både er for og imot. Og jeg oppfordrer samtlige til å gjøre det samme. Det bare forsterker det som står skrevet her.

Skulle det dukke opp en streikende som tør å se skikkelige hardt arbeidende folk i øynene å si at det er fortjent så er det bare å si fra. Jeg og mange med meg tror ikke det finnes et slikt menneske som samtidig er ved sine fulle fem og er utstyrt med en fungerende samvittighet.

Dersom de usolidariske selvgode gribbene mot formodning skulle komme til å sove om nettene så håper jeg at de har mareritt om at de plutselig skulle bli en av oss andre…

Jeg tror vi er veldig veldig mange som ikke unner dem den minste hvile ut over den de får 37,5 timer hver forbannet uke.

http://www.dagbladet.no/2012/06/01/kultur/operaen_and_oslo/mekling/21884839/

Puh! Nå ble jeg lettet gitt. Jeg har vært dritnærvøs for om operaen kom til å kunne sette opp den balettforestillingen «Askepott» fordi de stakkars danserne lever på sultegrensen. Du har jo selv sett hvor tynne de fleste er? De statsansatte danserne fikk heldigvis tillegget på 1500 kroner i måneden etter å ha streiket et par uker.
Ja, jeg tar for gitt at du også har lidd mye fordi operaen var stengt?

Da er det vel bare et år til neste planlagte streik da. En viktig post på terminlisten…

Først kalde fakta:
I følge NRK Nyheter 24/5 2012 er gjennomsnittslønnen blant offentlig ansatte litt over 470 000.

I denne lønnsgruppen er det få som har svært høy lønn, og det er derfor et gjennomsnitt det er rimelig å anta at veldig mange ligger i nærheten av, og svært få som tjener mye mindre enn.

I den byen som er nærmest undertegnede er det å se en masse mennesker med refleksvest med påskriften ”streikevakt”. Smilende og høylytt konverserende mens de sitter i parken med matpakke og termos. Og full lønn! De taper ikke EN KRONE selv om de sitter og gliser i solen uten å bidra med noe som helst.

Vanlige folk som deg og meg, mange med unger i barnehage og SFO, har bare å avfinne oss med at vi går på et tap som følge av at en gruppe mennesker velger å utpresse samfunnet uten annet påskudd enn griskhet, manglende solidaritet og rett og slett fordi de kan.

Noen få av de konsekvensene denne utpresningen har: Søppel blir ikke hentet. Stas i 20 varmegrader. SFO og kommunale barnehager er stengt og mange må skulke jobben UTEN BETALING for å være hjemme. Kommunale graveprosjekter står stille. Og de er det som kjent mange av. Ambulansepersonell får ikke gjort en fullverdig jobb. Fanger slippes ut av fengslene på grunn av manglende vakter. Og i går begikk en av de utsatte nye forbrytelser, nemlig knivstikking av to personer.
Saksbehandling av viktige saker blir enda mer forsinket og langtekkelig enn vanlig og skattepengene som noen venter på og trenger sårt kommer ikke. Det er fare for rasjonering av bensin med de dramatiske konsekvensene dette får. Osv osv.

Det er fullstendig forkastelig av en gruppe som tjener godt å bruke denne muligheten som er designet for mange tiår siden da arbeidere faktisk TRENGTE en mulighet til å skaffe seg bedre vilkår.

Rekk opp handa de som tjener 470 000 i året og samtidig kan se noen i øynene og si at de fortjener mer og er villig til å plage et helt samfunn for å oppnå noen slanter ekstra.

Streik er en samfunnsmessig anakronisme og en dinosaur. Hvis du jobber et sted og mener du får for lite betalt så be om mer. Får du det ikke så finn deg for pokker en annen jobb og ikke syt og klag i stedet for å jobbe.

VELDIG mange her i samfunnet ville GLADELIG gjort den jobben disse utpresserne  gjør for HALVPARTEN av lønna. Lett!

Dette må være en av de mest motbydelig utslag av velferdssamfunnet som finnes.

Det er rett og slett STOR skam, og jeg ser med glede fram til at regjeringen skjærer gjennom og sørger for tvungen lønnsnemnd. Da må de ta det de får og holde kjeften sin.

Det er kvalmende å være vitne til slik oppførsel når vi vet at det er flere hundre tusen mennesker i Norge som lever nærmest som fattige. Minstepensjonister, uføre og arbeidsledige, lavtlønnede som renholdspersonell og butikkansatte.

Prøv å streik hvis du sitter i kassa på Rimi for 110 kroner timen. Ta på deg en refleksvest og sitt utenfor døren og se hvor gammel du blir i faget…
Mange har fra før et litt slitent syn på slaraffenlivet til mange offentlige etater.

Dette er nok en av de siste spikrene i kista for sympati med streikende på full lønn.

Og mens vi er i gang:

Gjennomnsnittslønna til en norsk bonde er på 428 000 blanke norske kroner… Sånn at du får det litt koseligere i bilen når du ser høyballer med bilde av statsministeren med en høne trædd over skallen ligge strødd langs veien.

Hva med å vente til det er ihvertfall et snev av grunn før man klager og syter??

Jeg gremmes.

Jeg tror det går an å lære seg å få sine drømmer oppfylt. En litt drøy påstand vil noen mene, men som alt annet er en slik tanke basert på erfaring.

Det skjer aldri noe menneskeskapt uten at det aller først har startet med en ønske. Uten unntak.

Ønsket blir til så til en idè, og vokser derfra til prosesser som fører oss mot det som var idèens intensjon i utgangspunktet. Men bare hvis vi lar det vokse mot målet, og det er der løsningen ligger tror jeg.

De aller fleste idèer er basert på positivitet og ønsker om å skape noe eller bringe oss nærmere våre mål og drømmer, ikke sant? Det finnes unntak, men som alltid er det lurest å la negativitetene seile sin egen sjø.

Elendighet klarer seg selv. Det er det positive som trenger vår oppmerksomhet. Det du gir oppmerksomhet gir du kraft. Det må vi aldri gi negativiteten.

Positivitet kan være vanskelig å finne når livet går litt i motbakke. Selv om vi vet at det er i motbakke at man kommer til et høyere punkt i terrenget… Det er ikke så lett å tvinge verken seg selv eller andre til å være mer positiv. Men du kan øve deg på å være optimist.
Når du står overfor en situasjon, så prøv å se de positive elementene i den før du ser de negative, selv om de er i flertall. Det finnes knapt noen situasjon som ikke inneholder i hvertfall et snev av positivitet.

Klisjèer som at tiden leger alle sår osv kan være fryktelig irriterende. Men ikke desto mindre er det faktisk helt sant.

Min erfaring er at det å formulere sine drømmers mål med noen enkle ord er en bra start. Det kan gjerne være symbolsk, og ikke nødvendigvis konkret eller bokstavelig.

Er man forkjølet så er det veldig greit å ønske at man skal bli frisk. Det trenger ikke å være mer komplisert enn det. Og du blir jo alltid bra igjen av en forkjølelse ikke sant? Igjen ganske banalt, men det stemmer.

Man kan ha mange mål, det trenger ikke å bare være ett. Det å ha for mange er kanskje ikke så lurt, for ønsker og drømmer trenger fokus og bevisst energi for å omdannes til virkelighet.

Men å ha en kortsiktig og en langsiktig idè og drøm virker fornuftig.

Det er lov å ha en drøm uten å kunne forklare hvordan du mener den kan oppfylles. Men det kan være lurt å holde det på et nivå som virker i hvert fall litt sannsynlig.

Jeg kunne for eksempel tenke meg å bli astronaut. Men jeg gidder ikke å definere det som en drøm, av den gode grunn at den garantert ikke vil kunne oppfylles, og at jeg erkjenner det.

Men jeg har en idè om at det ville være fint å bo på landet på et småbruk. Ha et par geiter og noen høner, og dyrke salat og kjærlighet. Denne idèen har blitt til en ønske og så en drøm, og drømmen har blitt til et mål. Et mål som ligger i bakhodet og har en innflytelse på de valgene jeg gjør uten at jeg tenker på det hele tiden. For at det skal skje må jeg virkelig ønske det, og det gjør jeg. Kan jeg så kan du.

Vet jeg hvordan dette skal gå til? Hvordan målet kan nås innen rimelig tid?Nei. Ikke akkurat nå. Men jeg kan tydelig visualisere hvordan det vil se ut når målet er nådd. Og det er et godt stykke på vei mot å nå drømmen.

Og jeg vet som sagt av erfaring at det man ønsker seg ofte blir slik dersom ønsket er sterkt nok og man har fokus på det. Det å ikke vite veien dit er ikke noe hinder for en drøm. Og når man ikke vet akkurat hvordan det skal kunne skje er det viktig å ikke fokusere på detaljer, men bare la ønsket, drømmen få modne i fred. Da kommer detaljene og mulighetene for å få drømmen oppfylt av seg selv. Raskere enn man skulle tro…

Har du noen å dele drømmen med blir den enda sterkere og lettere å oppnå.

Og de fleste drømmer har elementer i seg som det går an å gjøre noe med allerede med det samme eller i nær fremtid. I dette tilfellet så er det nærmeste elementet å dyrke kjærligheten, ikke sant?

Da starter jeg der, og lar det andre komme når tiden er inne. Drømmer trenger litt tid.

Visualisering er et sterkt virkemiddel i prosessen med å få oppfylt sine drømmer. Se for deg en situasjon hvor drømmen er gjennomført og finnes i virkeligheten, at du står midt i drømmen og ser deg omkring. Lag et bilde av oppfyllelsen inne i hodet, og bruk det bildet så ofte du kan. Lek med det og kos deg med det. Når man har gått til ro for kvelden er et godt tidspunkt.
At drømmen er det siste man tenker på før man sovner er nødt til å være bra for nattesøvnen og godt for sjelen.

Så se straks til å få deg en drøm.
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4a122ecb596f9e5a78438cf8065019726bde7cee

Ahh…Sommer og sol i vei-norge.
Et sikkert vårtegn for noen av oss bilister som tilfeldigvis har et ærend på feil side av fjorden er at Bastø-Fosen skrur opp billettprisene.

Bare fra 78 til 100 kroner da. Ikke stort mer enn 30% påslag. Hver vei selvsagt. Fordi det er sommer altså, ikke fordi det er dyrere å kjøre båt. Faktisk så er det tvert imot mye billigere drift om sommeren.
Det er heldigvis bare 8% moms på dette så Bastø-Fosen sitter igjen med 92 kroner av det hele. Skulle bare mangle.

Men for en herlig følelse å få et så sikkert tegn på den nye årstiden da. Det vesle faktum at fergen er en del av det norske riksvei-nettet og at du dermed allerede for lengst har betalt for den i veiavgiften og diverse bompenger er jo ingenting å bry seg om.

At båten egentlig er nedslitt flytende veikro gjør ikke noe, for kaffen er jo så steikendes god! Og så flott porselen. Det vet du fordi du kan se logoen til produsenten gjennom selv en breddfull kopp av dette herlige stoffet. Der nede på bunnen. Spansk produsent. Norsk porselen er som kjent ikke noe særlig, og her er det jo kvalitet som gjelder hele veien.

Det har vært diskutert i kaffekøen hvorvidt det egentlig er te på kaffeautomaten. Diskusjonen ble bestemt avgjort av en av de overmåte serviceinnstilte og alltid smilende kiosk-ansatte, som kunne meddele at det faktisk er buljong…

26 kroner for dette… stoffet, det er jo råbillig. Og selv med en tørr lefse ved siden av så er du fortsatt under hundrelappen. Flott hva?

I tillegg får du naturligvis kjøpt alskens junk-food til bare omtrent det dobbelte av hva selv den mest ublu innvandrersjappa på land våger å kreve for det samme.. Toppen av kransekaka er en gigantisk ostepølse med bacon, med så mye herdet fett og kolesterol at dersom det skulle være mer usunt så måtte du ta pølsa intravenøst. Godt for trailerkusker og andre veifarende som jo som alle vet får for mye trim.

At du kan fly til Alicante med Ryanair for under det det koster med ferga tur retur er jo selvsagt litt morsomt å tenke på. Og det er jo hyggelig å ha noe positivt i tankene her man sitter å filosoferer litt den halvtimen det tar å tilbakelegge 4 kilometer eller der omkring.

Dette er vel det som kalles dugnads-ånd og solidaritet. La oss bidra med det vesle vi har og gjerne litt til. Det er oss vel unt hvis vi skal tro veidirektoratet og andre som vil bilistenes beste ved å rigge i stand sjørøveri og åpenlyst landeveis-ran på en beleilig måte med lovboka i den handa som er ledig når den andre grafser dypt i våre lommebøker.

Men i dag er det strålende sommervær og deilig å være på sjøen en liten stund i hverdagen. Koste hva det koste vil.

Og det gjør det jammen også! 🙂

Har hørt at det tidlig i en av verdens bestselgende bøker var vanlig å bruke lignelser… Så jeg forsøker det her.

Tre gutter i fotball-alderen ønsket seg en ny fotball. De fikk høre at sportsbutikken på hjørnet hadde tilbud på en viss type fotball. De løp av sted og fikk vite at denne ballen kostet 30 kroner. De kjøpte den for sine sparepenger, betalte 10 kroner hver, og løp lykkelig av gårde for å benytte den nye ballen.

Rett etter at guttene hadde forlatt stedet kommer eieren ut i butikken og kan fortelle ekspeditøren at denne ballen er på tilbud og bare koster 25 kroner. Han sender derfor butikkens visergutt ut med 5 kronestykker for å gi fotballguttene pengen tilbake.

Mens han løper kommer visergutten til å tenke på at det ikke er lett å gi 3 gutter tilbake 5 kroner.

Han er en luring og velger når han når igjen guttene å gi dem en krone hver. Og beholde to kroner selv.

Kjøperne av fotballen er vel fornøyd med det. De har dermed betalt 9 kroner hver, fordi de har fått tilbake hver sin krone. Altså har de betalt til sammen 27 kroner for denne fotballen. 3 x 9 er 27.

Visergutten har beholdt de andre 2 kronene. Luringen.

Spørsmålet som naturlig melder seg er dette: Guttene har fått tilbake en krone hver og dermed betalt som sagt til sammen som sagt 27 kroner, og visergutten har beholdt 2 kroner. Dette utgjør samlet en sum på 29 kroner. Guttene har altså betalt 27 kroner og visegutten har beholdt to.  Til sammen altså 29 kroner. Uten tvil.

Hvor ble det da av den siste kronen? Butikkeieren har ikke fått den. Guttene har ikke fått den. Visergutten har ikke fått den.

Paradokser er det overalt i livene våre. Du kan garantert ikke svare på det ovenstående spørsmålet. Rett og slett fordi det ikke er noe godt svar på det.

Ting er ikke alltid  slik de ser ut, og logikkens kamuflasje er kraftig undervurdert,

Jeg tror moralen i historien om ballen må bli denne:

Lykken som er knyttet til en god fotball er viktigere enn regnskapet som butikken må føre ved å selge den.

Det har jeg i årevis forsøkt å formidle til skatteoppkreven i min hjemkommune. Og jammen tror jeg de er i ferd med å ta inn over seg budskapet. Lykkelig er den som blir hørt til sist.

Miraklenes tid er ikke forbi. Eller som det står i Salomos Ordspråk: «Den kloke værer faren og skjuler sig. Men den uerfarne går uvitende videre og må bøte» (kapittel 22, tredje vers)

Man kan si mangt om Bibelen, og Koranen. Men en solid dose klokskap er det definitivt å hente der.

Og det står ikke noe i hverken den ene eller den andre boken om noe som tilsier at man skal handle umenneskelig eller fiendtlig. Faktisk så er det slik at menneskeverd og respekt for alt levende er sentralt i alle historier og lignelsene i disse bøkene. Kvinner nevnes spesielt og jeg tør påstå at begge taler for at vi menn bør respektere våre kvinner, det være seg søstre, kjærester, ektefeller og ikke minst mødre. Mer enn de fleste av oss gjør til daglig. Vi menn bør skjerpe oss kraftig.

De som er skeptiske til Islam bør straks lese seg opp. Koranen er å få kjøpt i en god bokhandel. Boken er på 491 sider og tar litt tid. Pussig nok er bibelen på nesten nøyaktig samme antall sider. Min er på 490.

Hvis du orker å lese en bok på flere hundre sider kjøpt på Statoil eller i boksjappa på Gardermoen mens du kjeder deg, en sliten Narvesen-roman med trykkfeil og klisjeer på annenhver side, så orker du disse også. Det tar litt tid, men du avslutter som et klokere og mer tolerant menneske. Og er kurert for skepsisen ved å sitte ved siden av et mørkhudet medmenneske med turban eller niqab på t-banen,bussen eller toget.

Du får det rett og slett bedre i både hjerte og sinn. Har du tid til det: Gå og gjør det!

Eller som det står i Koranens Sure (kapittel) 15. vers 46 :9

”Tre inn i fred, og dermed i sikkerhet”

Uvitenhet er vår eneste fiende. Og den er heldigvis lett å bekjempe. Det gjøres i stillhet og forståelse og nåde for våre medmennesker. Selv de vi avskyr og som har gjort oss og vårt folk og manges barn ondt.

Det finnes ikke den ting i livet som ikke omtales i disse bøkene.

Les og bli lykkelig, snillere og mer forståelsesfull. Men bring med deg at du må lese den med øye for symboler og ikke som en fasit. For det er ingen av de to bøkene.

Du vil blir rikere som menneske. Jeg lover. Og det gjør jeg meget sjelden…

Stille før stormen.
Det er ikke et godt omen at det blir stille fra parter som står i en situasjon hvor konflikten har blitt flyttet ut av diplomatiet og diskusjonen, til å bli et spørsmål om selvforsvar.
Med kun et minimum av erfaring på området så har jeg en følelse av at stillhet fra ære-orienterte asiatiske krigere ikke er noe som lover særlig godt. Når krigerne har skuldrene fulle av stjerner og diverse røde knapper å trykke på blir ikke nattesøvnen veldig mye bedre.
At dette begynner å ta form av en stillingskrig er det lite tvil om. Men hva med mediadekningen?
Mange journalister er veldig opptatt av å være tilstede der ting skjer. Utallige filmer og dokumentarer har blitt til der journalister har blitt med en av sidene i en strid osv.
Hvorfor er det så stille omkring dette? Relativt sett da, det er jo daglige innslag på CNN og en drøss andre kanaler. Men hva er årsaken til at det ikke er noen skriverier om hva som egentlig foregår?
Jeg tror forklaringen er ganske enkel. Man har ikke særlig lyst til å være i nærheten når konklusjonen på denne ære-krigen blir et faktum. Det er liksom ikke vår greie, og heltemotet renner fort ut i sanden dersom man ikke har et kamerateam og en bataljon beskyttere bak seg.
Det er fint lite som tyder på at dette løser seg på noen god måte. Men det er lov å håpe. Som sagt er det å spå ikke særlig presist, men jeg har en følelse av at oppskytningen av denne raketten blir ”mislykket”. Diplomatisk er dette den eneste utgangen som er salgbar overfor resten av verden, og det vil ikke føre til mer tap av ansikt enn partene kan leve med.
Det er håp i hengende snøre…
Point of No Return er det noe som heter. Og noen ganger er det en veldig bokstavelig beskrivelse av et stadium av et hendelsesforløp.
Nord-Korea har fuelet opp raketten de vil skyte opp på søndag. De har fylt tankene med Hydrazin og Nitrogentetraoksid.
Dersom du velger å fylle opp en kjemperakett med drivstoff, så er nok dette et slikt øyeblikk.
En blanding av Hydrazin og Nitrogentetraoksid er på ingen måte noe som kan tappes av igjen dersom man finner det nødvendig å ikke skyte opp raketten.
Dette stoffet er fantastisk energirikt og potent, og bare det å nyse i nærheten av et skilt med navnet på er en skikkelig risikosport.
Litt mer seriøs sagt er det noe av det aller mest kritiske stoffet som finnes. Det er knapt nok mulig å håndtere det under de aller mest ekstreme sikkerhetsforhold. Det er kun to mulige alternativer etter at en rakett er fylt med drivstoff:
1. Det brennes opp ved å avfyre raketten på ”normal” måte.
2. Det blir stående i tankene til det tærer hull etter relativt kort tid og eksploderer i et ufattelig inferno.

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Point of No Return er det noe som heter. Og noen ganger er det en veldig bokstavelig beskrivelse av et stadium av et hendelsesforløp.
Nord-Korea har fuelet opp raketten de vil skyte opp på søndag. De vil si at de har fylt tankene med Hydrazin og Nitrogentetraoksid.
Dersom du velger å fylle opp en kjemperakett med drivstoff, så er nok dette et slikt øyeblikk.
En blanding av Hydrazin og Nitrogentetraoksid er på ingen måte noe som kan tappes av igjen dersom man finner det nødvendig å ikke skyte opp raketten.
Dette stoffet er fantastisk energirikt og potent, og bare det å nyse i nærheten av et skilt med navnet på er en skikkelig risikosport.
Litt mer seriøs sagt er det noe av det aller mest kritiske stoffet som finnes. Det er knapt nok mulig å håndtere det under de aller mest ekstreme sikkerhetsforhold. Det er kun to mulige alternativer etter at en slik rakett er fylt med dette drivstoffet:
1. Det brennes opp ved å avfyre raketten på ”normal” måte.
2. Det blir stående i tankene til det tærer hull etter relativt kort tid og eksploderer i et ufattelig inferno.

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at denne raketten er i Saturn-klassen.
Den er skikkelig diger, og en veldig god grunn til å tenke at dette ikke er bra.
Det er lett å spå som sagt.

Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…