Jordskjelv og gode råd

Publisert av

http://www.vgtv.no/#id=37567

Filmen viser matvarer som faller ned av hyllene i en butikk på New Zealand.

Jordskjelv er fæle greier, og selvsagt særlig når det gå ut over mennesker og dyr.

Men jeg stusser over en ting. I følge statistikken har New Sealand hele 14000, ja hold deg fast, fjorten tusen skjelv hvert år. I snitt mind you.

Enkel hoderegning gir et merkelig bilde av det hele, da det jo som kjent er bare 365 dager i et år (i hvert fall på denne siden av kloden). Et år her nord består av 8760 klokketimer.

New Zealenderne har med andre ord etter hvert bred erfaring med jordskjelv. De fleste sikkert små og ufarlige, men likevel.

Mitt spørsmål blir ganske betimelig føler jeg og svært enkelt:

Ville du, dersom det på stedet der du bor og eide en butikk var mer enn ett jordskjev i timen, ville du hatt litt kanter på hyllene dine?

Eller ville du fortsatt å stable glass og flasker helt ut på kantene av hyller som ikke en gang er skrudd fast i gulvet?

Personlig ville jeg gått for hyllekanter.
Og muligens tatt en hint og latt være å bo på en øy med 14 000 jordskjelv i året.

Do-mesterskap?

Publisert av

Ski-wm. Eller er det med liten v?

For er det med stor W så må bokstav nummer to også være på samme språk.
Altså engelsk. W for world.

På norsk er det jo VM / verdensmesterskap. På engelsk er det world championship.

Så den korrekte beskrivelsen, og noe som alle forstår over hele verden, for det er jo et verdensmesterskap ikke sant, blir WC. At organisasjonen som får satt istand denne galskapen heter FIS er bare en makaber tilfeldighet.

Da snakker vi.

For opp til 795 kroner kan norske nordmenn i norge kjøpe seg billett til dette arrangementet. Nesten en tusenlapp for å stå i skogen å fryse brokk på seg, med et ønske om et glimt av en i media utbrukt skiløper.

Og det er helt greit.
Men visste du at du allerede har betalt for denne fyren eller dama eller hva slags krysninger de har frembrakt i det siste, vet du hva de virkelig koster deg? Selv om du altså velger å la vær å ta oppstilling i skauen utenfor Oslo med kvikklunsj og appelsin. Vet du det?

Sikkert ikke. Men sist jeg sjekket så kostet den statsfinasierte toppidretts-satsningen (ski altså, og en og annen sykkel..) ca 38 millioner i året.

Riktig nok ikke så mye delt på hver nordmann.
Men hva med oss da? Vi som mener at det å trampe rundt i skogen på to pinner av glassfiber bør skje for egen regning og risiko. Og ikke i løyper laget av ildsjeler med snøscooter betalt med vaffelpenger av det lokale idrettslaget men i løs naturlig snø slik Vårherre har ment det.

Det finnes knapt med argumenter for at dette er en lur ting å gjøre. Og ingen har tatt til orde for det motsatte.

38 millioner er nok til rundt regnet 100 sykepleiere som kan ta vare på våre gamle og syke. 38 millioner er nok til å sette midt-delere på nesten 100 kilometer motorvei, som vil spare mange liv.

Men neida.
OL på Lillehammer kostet oss i overkant av 9 milliarder norske kroner, bedre kjent som NOK.

Kan du måle entusiasme og dugnadsånd i penger? Svaret på det er nei.

Tror du at vi har gått i pluss her? Når det gjelder kostnadene som hver enkelt av de ikke-betalte funksjonærene og alle frivillige representerer så er svaret nokså greit. Ble det en krone til overs så er det gevinst.

Som nasjon blir det heller skralt.

Men lærte vi noe av det?

Nå skal det altså arrangeres et toalettmesterskap i Oslo, der de rike og privilegerte bor.

Gilde, kjøttprodusenten som står for et av de mest omfangsrike Co2 utslipp i kongeriket Norge, har fått tillatelse til å selge pølser knyttet til dette arrangementet. Pølser.

Pølse med brøl.

Av alle næringsmiddel som er tillatt omsatt uten restriksjoner er pølser det aller verste.

Slagg og rester fra slakting av gris er pølser. Søppel og ubrukbart som menneskeføde på alle andre måter enn nettopp… pølser.

Pølse med brøl.
Et opplyst land som Norge burde holde seg for god til å promotere et produkt som direkte fører til økt pågang i helsekøene.

Pølser er udiskuterbart det verste man kan spise. Laget av innvoller og ting fra dyr du ikke ønsker å vite. Halvparten er ister. Vet du hva ister er?

Tenkte kanskje det…

Ister er en type fett som vokser rundt innvollene på et dyr når energitilførselen overskrider behovet. Ister er fett fra et i beste fall usundt dyr, i de fleste tilfeller et sykt dyr.

Ikke bare er pølser direkte usundt. Det er en trussel mot folkehelsen.

Men altså, ski WM. Eller ski-WC. Bortoverskimesterskap.

Man skulle tro at dette var noe som burde kunne beskues av alle i Norge, nå i denne tv-alderen. Vi tvinges til å betale lisens for noe som antagelig er det minst attraktive tv-tilbudet tilgjengelig på denne siden av kloden.

Men neida. Et litt løst fundert plagiat av en svensk programserie ”Førkveld”, kopiert og tildelt det kreative navnet ”Førkveld”, viser et snauklippet utvalg av ”høydepunkter” fra seremonien.

350 av norges 430 ordførere har (på den enkelte kommunes bekostning naturligvis) funnet veien til Karl Johan i denne anledning. Hvorfor de 80 andre ikke var der vites ikke, men disse kommunene sparer i hvert fall nok penger til 15-20 varme måltider på det lokale gamlehjemmet. I stedet for ett stk fjollete middag på Grand sammen med fiserne.

Det påstås at det er så sundt med sport. Sport er vel omtrent det eneste området av samfunnet hvor slike påstander slipper å bli underbygget med tall.

For hadde vi forsøkt å sette ord og priser på det så hadde det nok sett ganske mørkt ut.

Og skulle vi satt karakterer på Haukås Mittet`s halvslappe låt uten refreng som ble presentert under åpningen så måtte vi vel grave dypt…

Javel, så synes du det blir litt vel negativt. Men det er ikke mulig å motbevise at dette er en økonomisk idiotisk affære.

Det er slik at de ildsjelene som trumfer igjennom slikt som dette er i FÅTALL! Vi snakker om 6-8 personer, menn alle sammen, som synes dette er så stas at de greier å få et land til å svi av milliarder for å arrangere en 12 dager lang sløsefest, med det syltynne motiv at vi tenker det er gøy å se noen gå på ski i skauen.

All fornuft tilsier at dette er tull og tøys, hvis vi ser bort fra at enkelte firmaer blir stadig feitere av disse tingene, og at kontoene til de statsansatte pr-byråene bugner.

Det er sjelden jeg skjemmes av å være norsk.
Men dette likner fælt på noe man bør skjemmes over.

En annerledes bønn

Publisert av

Min kjære, når vår skjønne tørst er slukket,
og alt i oss er ro: ditt ansikt smiler
mot søvnens komme, som når rosen hviler
i sine røde drømmer innelukket,

å, kunne da den sødme vi har drukket,
forplantes til en jord hvor alt fortviler,
en verden sprengt i grus av prosjektiler,
i hat og skrekk og krampe dødsfortrukket,

ja, kunne våre deilige sekunder
som solregn overrisle denne grumme
og syke jord – og saftig sildre ned

mot alle åpne, tørste menneskemunner,
da ville myrderiets hyl forstumme,
min elskede, da fikk vår verden fred.

Perikles

Publisert av

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10029720

Ja den kjærligheten…

Denne karen, en åpenbart vaskeekte danske, er et eksempel til etterfølgelse. En storveis ambassadør for våre frilynte naboer derover på sørsiden av pytten.

Han har tydeligvis hatt det motsatte av en coyote-natt, og forfølger et vagt minne gjennom tuborgtåken  rett til vårt eget udmerkede land med blomster i hånd for å finne sitt hjertes utkårede. Bare han kunne komme på navnet hennes. Eller hvordan hun så ut i det minste.

Det er ergelig med en litt utvannet hukommelse i slike situasjoner. Men initiativ har han i hvert fall. Det skal han ha.

Mon tro om han har tjent sine millioner som reklameskuespiller?

Sjekk selv…

Åndelig Inflasjon

Publisert av

Før i verden. Før, da skrivende og snakkende mennesker iblant henvendte seg til andre enten via media eller i forsamlinger, var det vanlig at man kom med noen avvæpnende fraser forut for utsagn som ville kunne oppfattes negativt eller krenkende for enkeltindivider eller grupper.

Litt avhengig av hvor langt tilbake man velger å se, så kunne det være for eks
”Uten forkleinelse for noen, så…” eller ”Uten at noen må føle seg støtt, så er det slik at…”
Eller ”Uten tanke på noen særskilt, så vet vi at…”

Vel, når det gjelder utviklingen (hvis vi nå kan bruke et så oppbyggende ord om fenomenet) av de såkalt sosiale mediene, så er det minimale behov for reservasjoner av høflighetsgrunner.

En trenger ikke rare sosiale gangsynet for å observere hvordan reisen gjennom teknologi og språk er på god vei nedover hvis vi måler det i menneskelig kontakt og effektivitet ved formidling av budskap. Det er ganske skremmende hvis man ser etter.

Det at to mennesker i det hele tatt er istand til å gjøre seg forstått overfor hverandre er en uhyre komplisert prosess i utgangspunktet. Kanskje et lite hverdagsmirakel.

Se bare her.
En tanke, som er formet av arv, miljø og en utrolig mengde inntrykk og kanskje på toppen av det hele påvirket av ustøe indre tilstander eller av medisiner, skal formidles til en annen.

Tanken skal tenkes, formuleres i språksenteret i hjernen, sendes til taleorganene og oversettes gjennom en prosess hvor lungene trykker luft gjennom en passasje i stemmebåndene og setter luften i svingninger av forskjellig frekvens og styrke.

Og når dette har skjedd er bare halve jobben gjort. Den omtrent samme prosessen må gjentas i revers for at et annet individ skal ha noen sjanse til å forstå hva som formidles. Som er henvist til å bruke sin arv, sine forståelser av de ord og det tonefall som brukes, sin sinnstilstand og eventuelle sperrer og sine mange filtre.

Jo, det er et lite mirakel dersom mottageren straks forstår hva avsenderen mener.

Det flotte med samtaler, er at dersom det oppdages at budskapet har feilet på sin ferd, så har vi god anledning til å omformulere og forklare. Det er viktig og det er det som gjør at vi klarer oss sånn noenlunde.

Og så disse ”sosiale mediene da”. Som vi bruker hele tiden. Og som fører til den ene misforståelsen etter den andre, for enkelte lukt i katastrofer og elendighet.

Vi rigger oss til med kommunikasjonsmetoder som KUN går den ene veien, nemlig mot stadig færre muligheter for å utdype innholdet, farge språket og formidle følelser.
Helt utrolig.

Og her er det ingen grunn til å komme med høflighetsfraser for å skåne noen sarte sjeler som bruker massevis av tid på disse mediene. Hvis noen mener at det å ha stadig færre tegn til rådighet når man skal snakke med noen er en positiv utvikling, så vil jeg svært gjerne høre om det, for jeg ser det ikke.

At det har kommet mye godt ut av at vi har fått mange flere metoder for kommunikasjon er helt sikkert. Vi har fått et samfunn som er synlig for alle, ingenting forblir usett og usagt. Selv om dette drar mye skit med seg så må vel dette ses på som positivt.

Mennesker møter hverandre via disse kanalene. Om det fører til mer lykke enn ulykke er ikke godt å si, men som ellers i universet er det vel en viss balanse også i det regnskapet…

Når Twitter kom, så husker jeg at jeg som språkentusiast tenkte; nå er grensen nådd. Rock bottom. Vi er på bånn.

Men den gang ei. Det snakkes i media om et nytt opplegg hvor makismalt antall tegn visstnok skal være 72!
Viktige meldinger på 72 tegn. Kjærlighetserklæringer. Nyheter.

Kanskje det er dette PR-folk snakker om når de sier back to basic?

Kanskje vi skulle se litt lenger tilbake en Gutenberg når det gjelder skriftspråk, og tenke verbalt når vi skriver?

Facebook og liknende har jo blitt arena for sjekking og møteplass for folk og fe. Hva vil skje på sjekkefronten hvis denne teknologiske utviklingen fortsetter tro? Må vi bakover for å se hvordan fremtiden blir?

La oss gå riktig langt tilbake.

Steinalderen.

Sjekking på den tiden var noe heelt annet enn i dag. Ingen kurtise, blomster og sjokolade. Ingen telefonsamtaler, fjollete facebookprofiler og grisete sms`er. Neida.

Et grynt eller to, og så et grepa tak i håret på den du har bestemt skal være kommende mor til dine barn. For du vet hvorfor huleboerne dro sine kvinner inn i hulen etter håret ikke sant?

Grynting. Det må være neste trinn på trappen nedover i dagens kommunikasjonssamfunn.

For blir det særlig færre tegn enn 72 til rådighet så er et godt grynt et alternativ det er verd å vurdere…

Norge i gult hvitt og brunt

Publisert av

Spasertur. Et herlig vinterlandskap. Sol, ren kulde og hvit snø. Helt til…
-det hele blir spolert av at tobente med firbente sørger for at det for hver halvannen meter er gul snø. På hvert hjørne. Hvert eneste ett. Uten unntak.

Jeg forventer ikke at bikkjene skal klare å holde på vannet. Og jeg har fått meg forklart at dette visstnok har en høyere funksjon enn de rent kroppslige. (sjå korr æ bryyr mæ)

Men at det er noe fryktelig griseri og en utrivelig ting å måtte ha rundt seg, det er det vel ingen tvil om. Vi liker vanligvis farger i naturen når vi går søndagstur. Men ikke denne her.

Jeg tenker iblant med stor uro på hva eventuelle besøkende fra en annen planet ville ha tenkt om de kom hit. De ville nok ha trodd at det er hundene som er sjef på denne kloden.

Et dyr som har et menneske helt alene og under total kontroll, for å løpe etter seg i bånd mens den farer rundt, tisser i full offentlighet, snuser andre i baken og gjør fra seg helt ukritisk og akkurat der det måtte passe dem.

Og når den har gjort det så får de til overmål disse totalt underkastede slavene til å plukke opp skiten sin. I en liten pose. Og de tar den søren meg med seg, putter den i lommen!

Fantastisk.
Det finnes groteske historier om grusomme herskere i vår fortid. Men å få undersåttene til å gjøre en ting som dette ville vel knapt falle selv den mest ondskapsfulle diktator og slavedriver inn…

For ikke å snakke om at det ser aldeles motbydelig ut. Hvordan det føles å gjøre det har min fantasi dessverre ikke kapasitet til å ta inn over seg, så det lar jeg bare være å tenke på.

Ta dette bildet, legg til et musikkstykke av Arne Nordheim på litt høyt volum, og besøkende fra det ytre rom vil garantert, gysende og med nakkehårene reist i vemmelse, smelle sine romskip i revers og bakke ut, rystet over hva de har vært vitne til, for aldri å vende tilbake.

Tenke seg til at vi andre (les: enkelte, og selvsagt DE andre) får digre bøter for diskrèt å late vannet bak et mørklagt hushjørne i en litt sen nødens stund. Og beskjed om å bruke innestemmen når vi protesterer på å bli slept inn i en politibil for å overtales til å vedta boten på stedet slik at konstablene skal slippe papirarbeid når de går av vakt.

Kanskje løsningen er å gå på alle fire når vi skal på byen. Ja, jeg mener selv tidlig på kvelden altså.

Voff?

Og skulle det være noen hunder som leser dette, så følg eksempelet til din artsfrende avbildet under her. SLIK skal det gjøres!

Og si til slaven din at han eller hun må skjerpe seg med øyeblikkelig virkning, og ihvertfall unngå parker og fortau når du må slippe ut den helt sikkert solid overprisede og underfordøyde hundematen du har fått servert. Og som du ikke aner hva smakte, fordi du antagelig glefset den i deg på et par sekunder.

Hvis det generelle inntrykket her skulle helle i retning av at vi som ferdes omkring med to ben totalt, sliter litt med de ekvipasjene som til sammen har seks eller (grøss) flere ben, så er nok ikke det helt feil oppfattet…

Moralen i historien? Tja.  Don`t eat the yellow snow?

Egypt og Mohammed Obama

Publisert av

I mange sammenhenger blir det å være litt naiv tenkt på som en litt mild og nesten søt form for dumhet.
Ikke dum på den måten at du er elendig i matte og fysikk, men en rev i sløyd. Neida.
Men på den måten at vi i fellesskap trykker til vårt bryst det som ved første øyekast ser ut til å være noe vi liker å tenke på som ”snilt” og tilsynelatende er ett uttrykk for støtte til mennesker, grupper eller nasjoner som har det vanskelig.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013563

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013560

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013576

At Obama er en fin fyr med velsmurt snakketøy er det ingen tvil om. Jeg er selv blant de som ble veldig glad over at vår merkelige verden faktisk har kommet så langt i rotteracet at vettet ser ut til å hale innpå styggedom som innbilt raseoverlegenhet, hensynsløst profittjag, dumskap og mangel på godt bondevett.
Hmm. Det hørtes ut som en beskrivelse av de amerikanske sørstatene ser jeg, men det var naturligvis ikke tilsiktet.

At alt dette kunne vært unngått dersom vi hadde latt kvinner styre verden er en hel annen sak. Som garantert ikke får ligge i fred, men vi tar det en annen gang.

Mohammad (Ja, han heter det) Obama tar til orde for at diktatoren Mubarak ”må stå bak sine løfter” om demokrati, økonomiske reformer, samfunnsutvikling osv.

Løfter som kommer dagen etter han har beordret internett stengt, lagt ned mobilnettet og ærklært portforbud.

Åja, nevnte jeg at det ble ærklært unntakstilstand, en grunnlovsregulert rett til å sette andre lover til side, og som gir politiet rett til å drepe folk dersom de finner det riktig.

Når dette ble ærklært sier du?? For ca 30 år siden!

Denne selvoppnevnte diktatoren har brukt landet til eget forgodtbefinnende i snart en generasjon. Han har feid unna all motstand.
Gjennomsnittsalderen i landet er rett over 30 år.
Og når vi nå snakker om naivitet kan vi jo bli enig om at det er da ergelig at helsen er så skral blant regimets motstandere når de når en viss alder…

Dobbeltmoralens hjemland USA fornekter seg ikke i denne saken, slik det pleier å være der man med en ikke altfor fintfølende nese kan kjenne dunsten av olje…

Selv om jeg ikke et øyeblikk betviler nåværende presidents integritet og gode hensikter, så har han en nasjon i ryggen som til alle tider, helt siden en dust av en spansk sjørøver bommet stygt med sekstanten og gikk på et skjær i Kariben for noen få hundre år siden, har hatt et sterkt ønske om å være verdenspoliti og klodens herskere.

Det har endret seg lite som ideologi. Men mye som teknologi.

Det at Obama nå maner til fred og fordragelighet er vel og bra, og en fin ting på alle måter.

Men med et minimum av kjennskap til hva Egypt, Yemen, Jordan og andre stater i regionen har av kaniner med USA, så blir det med en kraftig bismak at man hører på disse talene og leser artiklene.

USA, krigsmaskinen og imperialist-lokomotivet USA, er helt avhengig av den stabiliteten som disse strenge regimene gir for å ha kontroll på denne siden av globusen. Det er noen få mennesker i hver av disse landene som besitter den reelle statsmakten, kontrollerer det militære, som er forbausende godt og amerikansk utstyrt, og som styrer opprørspoliti og rettsvesen. Hvis man nå kan bruke et så fint ord på filialer av politiske slaktehus.

Naivt slutter å være søtt hvis vi går på denne bløffen også.

Men det er et stort MEN; Når nå situasjonen er slik den er, så er det fint lite vi kan gjøre, vi som ikke har noen innflytelse på kort sikt, men må sette vår lit til de som snakker på vegne av vår lille nasjon, og som vi en gang hvert skuddår selv velger å la oss lede av.

Det beste er antagelig å ha flere tanker i hodet samtidig.
1. La oss støtte alt og alle som ,uansett motiv, kan roe ned situasjonen og begrense menneskers lidelse og frykt.
2. La oss gi uttrykk for at vi følger nøye med, og ikke lar oss lure av store ord og fakter.
3. La oss ikke gå i den gode gamle fella at når sakene ikke lenger gir salt i grøten til journalistene, ja så er problemene over.

Den gode naiviteten, den som har sitt utspring i uskyld, dens dager ser ut til å være talte.

På litt samme måte som gamle dagers dommedagsprofeters ord og dystre spådommer etter hvert ikke kunne beholdes av dem selv, men ble til noe annet, noe alle eier.

Undertegnede er en uforbederlig optimist. På egne og andres vegne. Og det er faktisk fullt mulig å være det samtidig som man ikke lukker øynene for virkeligheten.
Jeg ser skriften på veggen slik veldig mange gjør for tiden, det er så, men jeg tror på prosesser i stedet for undergang og endelige løsninger.

Hvilken skrift sier du? På hvilken vegg? Og hva står det der?

Svaret er enkelt. Det er din skrift, din vegg, dine ord og dine bilder.
Sett av et kvarter uten forstyrrelser. Gå inn i et helt mørkt, stille rom. Lukk øynene. Vend oppmerksomheten innover i stedet for utover. Pust dypt og vent til det kommer til deg…

Hodeskaller

Publisert av

Vanligvis prøver jeg å unngå bruk av sterkt kulørte kraftuttrykk, men iblant trenger de seg på slik at det knapt er mulig å stanse dem uten å få pustebesvær. Det skjedde i morges når jeg leste dagens VG.

Det er jammen godt vi har en så akademisk tung og seriøs avis i kongeriket Norge. En avis hvor journalistene ikke lar seg vippe av pinnen av småsaker, men går inn i sensasjonene og grav-alvoret med full profesjonell tyngde og med sin integritet godt ivaretatt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037828

Artikkelen er et svært representativt eksempel på det journalistiske nivået i denne edle gamle avisen, hvis samfunnsansvar er så nedfelt i hver enkelt medarbeider at den når fra det mest luftfyllte loft og helt ned i Rosekjelleren.

Som den viktige artikkelen viser har man utrolig nok funnet noe så fullstendig uventet og grusomt som en gammel hodeskalle. Og ikke nok med det, den er til overmål oppdaget på en kirkegård! Rett og slett på en gravplass med andre ord. Det er helt forferdelig. Nærmest uhørt spør du meg.

Hadde skallen blitt funnet inne på et kjøpesenter, i en skolegård på Tveita eller på kafé, ja det hadde vært en annen sak. Men på et gravsted da gitt. Det må ha vært et sjokk for den unge damen fra Drammen som tilfeldigvis spaserte på en nylig oppkastet grav for å trekke frisk morgenluft ned i sine lunger, å finne eldgamle levninger fra et menneske nettopp der av alle steder.

Nei, man vet aldri hva som møter en. Men det varmer jo at ansvarlige media uten snev av tanke på løssalget tar tak i disse ubegripelige og fæle episodene som er så viktig for oss alle å ta del i.

Det blir så sterkt og rørende noen ganger at jeg begynner å lure på om ikke fenomenet Tabloid kun bør bli utlevert mot forevisning av blå resept.

Jus i praksis

Publisert av

Lover og regler er det overalt og for alle ting.
Vi vasser daglig til langt opp på leggen i mer eller mindre begripelige og noen ganger tilsynelatende totalt unyttig forordninger.
Det er lett å føle oppgitthet over juridiske spissfindigheter som ser ut til å ha som eneste formål å få lovsamlingen så tjukk at den står av seg selv på skrivebordet til fancy advokater innbundet som den er i rødt skinn. Sist jeg sjekket så var den på 3411 sider…
Jada, har en selv. Og det til tross for at anarkisten i meg helst så at tyngdeloven var den eneste…

Men det finnes eksempler på at lover har en tydelig og klar betydning for det virkelige og praktiske liv.

Her er et av dem…

—————————————

En bonde på bytur ble kjent med en fiskerfrue, faktisk så godt kjent at det endte med farskapssak.
Til alt hell var fiskeren en storsinnet sjel som tilga kona og beholdt både henne og den nye ungen.
Men han forlangte en ting: Bonden skulle betale forsørgerbidrag til ungen.

Dette aksepterte ikke bonden, og saken endte i retten, der bonden viste til
Jordloven § 36 2. ledd, pkt. D, som lyder:
«Hvis en del av bondens sæd faller på annen manns grunn, skal grøden tilfalle grunneieren.»

Fiskeren protesterte ikke på det, men påberopte seg
Lov om fiske og fangst, pkt. 16, der det står:
«Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen til annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet som mulig, for derved å hindre at ny skade oppstår.»

Bonden aksepterte forsørgerbidraget.

Nåhet

Publisert av

Nå er noe man bare har. Og det er noe man har felles med alle andre. Det er ingen som ikke har nå.

Jeg har så mange øyeblikk som gir meg glede. En glede som er der, som er basert på nåhet.

Jeg har vel ikke for vane å være personlig her. Men kanskje det er på tide? Jeg har to utrolig flotte unger. Og en mor til ungene som jeg er glad i. Det er en ting å være takknemlig for. Og det er jeg virkelig.

Og så har jeg en fantastisk flott kjæreste. Ikke bare er hun smellvakker, men forståelsesfull og tolerant. Noe som kommer godt med i mitt tilfelle.

Det er ikke alltid så lett å være mann. Vi har mange greier ved oss som kan være vanskelig å forstå.

Og det å prøve så godt man kan er ofte ikke godt nok.

Men å prøve er i hvert fall et skritt på veien? Eller?

Det å sette pris på øyeblikket, tenke at NÅ er nå. Glede seg over det som er bra og ikke gråte over spilt melk. Det er viktig. Tror mye hadde blitt bedre hvis vi gjorde det mer…