Jeg ser daglig at mange velger å skrive om og formidle artikler om denne personen som påførte oss som nasjon et av våre mest smertefulle og dype sår. Tabloidpressen riktig mesker seg i denne tragedien, og tværer det ut for alt det er verd.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7860003
Selv om dette ikke er noe som kan eller bør glemmes noen gang, så blir det galt å holde liv i den personens idealer, den gestalten som sto bak dette uhyrlige og grusomme, ved å stadig nevne hans navn, vise bilder av ham, snakke om ham som en person.
Jeg tror dette er med på å skape myter, skape en oppmerksomhet rundt hans person som nettopp er det han ønsker. Og som vi andre definitivt ikke ønsker.
Er ikke nettopp denne personen et kjempegodt eksempel på en som bør ties til stillhet? Ties i hjel, uten at jeg liker det ordet, og med det mener jeg at de syke idèene som fører til handlinger av dette slaget bør være noe vi snur ryggen til og nettopp; tier det i hjel.
Ved å promotere hans bilder og de artikler hvor han vises som en kaldblodig morder av barn, så holdes han ved liv, hans meninger og ideer tillates å leve videre. Søte barnebilder, tåredryppende historier om en lei barndom osv. Selv familien hans er fritt vilt for de hundene av noen journalister som ikke ser sin begrensning, men elsker å velte seg i andres sorg og tragedie.
Det skjer i ubetenksomhet, i beste fall. Men er det ikke på tide med nettopp det motsatte? Betenksomhet? Hensyn? Medfølelse og ro til begynne sorgprosessen?
Av respekt for ofrene og deres pårørende synes jeg vi skulle holde oss for gode til å nevne denne personen ved navn, nevne hans handlinger og nevne hans ideer. På den måten tar vi avstand fra dette, fra han selv. På den måten får han sin straff som fortjent.
På den måten kan vi la rettsapparatet gjøre det de er satt til, nemlig å få alle nødvendige detaljer på bordet, og dømme ham etter lov og rett. Med vekt på ”nødvendige”. For sjelden har vel en sak være mer open & shut enn denne.
La oss hedre ofrene ved å tie om dette av respekt. Og i viten om at total stillhet er den hardeste straff for en som har gått så ekstremt langt for å få oppmerksomhet…
Noen av oss vet dessverre hvordan det er å få revet opp sårene gang på gang ved å åpne aviser eller høre på nyheter. Det er på tide å la de sørgende sørge, gi dem en sjanse til å reise seg og rette ryggen for om ikke annet så et øyeblikk.
Hvis taushet noensinne har vært gull, så er det nå.
Stikkordarkiv: på den
De stakkars bankene
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7811922
Huffameg. Stakkars disse bankene altså. De betaler for oss kunder når vi tar ut våre egne penger. Tenk det, de er jammen rause og uegennyttige.
Og det er jo ikke slik at de skummer grove renter ved å deale og fikse med VÅRE penger mens de står i banken er det vel?
Og det er jo en fæl begrensning i dagens teknologi som sliter veldig og for eksempel gjør at vi ikke kan motta lønn eller penger som er våre egne hvis det er helg eller helligdag. Vi vet jo alle at datamaskiner er veldig nøye på å holde hviledagen hellig, og gjerne en dag eller to både før og etter, selv om de er greie å beregne rente som banken beholder. Og det skal visstnok ikke være mer enn noe få hundre millioner i året de tjener på dette.
Sårt tiltrengte slanter dette. Se bare på de nedslitte og gamle byggene disse stakkars bankansatte må sitte i dag ut og dag inn. Ikke rart at min saksbehandler er på ferie 5-6 ganger i året. Ja, hvis hun ikke er sykemeldt da. På grunn av dårlig inneklima og fordi det selvfølgelig er belastende å stå på denne beinharde italienske marmoren hele dagen. Hvis hun altså skulle orke å være der hele dagen.
Simpel stein har de altså på gulvet, og de må hente den langt nede i Europa, for vi har så skralt med stein her hjemme. De har ikke engang råd til linoleum, stakkars.
Også disse fæle glassfasadene da. Som gir et så skarpt lys. Det blir reflektert fra de blankpolerte designmødblene fra utlandet de har overalt, og det er ikke godt for øynene, det forstår alle.
Jeg har til å med hørt at de må spise varm ferdiglaget mat i kantinen hver eneste lunch. Kanskje det ikke er lov å ta med seg matpakke engang. Strenge regler de bare må leve med, stakkarene. Og i min lokale bank har de ikke mer enn 3 kvarter lunchpause. De tre andre pausene er på toppen av dette ikke mer enn 15 minutter lange! Og de er jo der helt fra kokka 9 til nærmere 15, tenk på det.
Nei, det er ikke mer enn rett og rimelig at vi skal betale for oss når vi tar ut egne penger. Jeg synes dessuten det burde koste mer når vi tar ut penger etter kontortiden. Disse PC-ene som styrer minibankene må arbeide både sent og tidlig, så en 80-90 kroner etter kl 1430, som de ansatte tvinges til å være på denne grusomme arbeidsplassen, er nok mer riktig.
Og jeg synes de skal ta cover-charge når du skal inn i banken og stå med lua i handa for å be om et lite lån. Du sitter jo og sliter på møblene deres mens du venter en times tid etter avtalt klokkeslett med saksbehandleren din. Ja hvis hun er der da stakkar. Noe du får vite etter å ha ventet altså.
Hva med et myntinnkast ved døren? Putte på et par tjuekroninger for å slippe inn? Et myntinnkast vi selv må betale selvsagt.
Skulle bare MANGLE!
Follow The Money
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10090528
Et svært alvorlig tema, og et tema gjenstand for moralske dilemmaer, enten man mener det ene eller det andre.
Jeg tror de fleste ville ha gjort det samme som disse som har betalt 16 millioner kroner til piratene for å redde sine kjære. Jeg ville gjort det. Uten å blunke.
Men vil for egen del legge til at de som mottok pengene burde ha bedt intenst til sin Gud om at de måtte blitt arrestert og kastet i det dypeste og mest utilgjengelige fangehull før jeg fikk tak i dem…
Når det er sagt så synes jeg hele situasjonen og diskusjonen har kommet helt ut av gjenge.
Piratvirksomhet langs kysten av Somalia har kommet for langt, nærmest blitt en dagligdags ting og noe som vi trenger å forholde oss til på linje med dårlig vær og grov sjø.
Slik trenger det definitivt IKKE å være. Dette uvesenet er ikke bare meget enkelt å komme til livs, det er til og med lovfestet at et skips kaptein, som juridisk er å betrakte som en representant for sitt flagg og nasjon, har råderett over eget fartøy med alle til enhver tid ombordværende, i tillegg til et ansvar for deres liv og helse.
For å si det litt banalt så er kapteinen på ethvert skip både Gud og Djevelen og alt der imellom. Han har den totale råderett over gods og folk, slik staten har i det landet båten kommer fra.
Det er en bagatell å sørge for at et skip ikke kan kapres. Et skip på la oss si 50-60 000 tonn, hvilket er helt alminnelig og relativt beskjedent når det gjelder tonnasje, er i prinsippet umulig å kapre fra en 20-25 fots jolle full av mer eller mindre mentalt tilregnelige individer. For de er ofte ruset på sine tokt dersom man skal tro det som skrives og sies i forskjellige media.
Det at de i det hele tatt tillates å nærme seg skipet er et tegn på dårlig vurdering av skipets sikkerhet. Ethvert skip i trafikk i denne sonen har et omfattende system av brannslukningsutstyr. Meget kraftige pumper som benytter sjøvann til å servere en stråle av vann med en diameter typisk på 4 tommer med et trykk på opp mot 40 bar. Kraftige saker.
Uten å gå i detalj her, så er dette mer en rikelig til å senke en åpen plastbåt med øyeblikkelig virkning på en avstand av minst 50 meter, antagelig på mindre enn 60 sekunder.
Det er rett og slett en smal sak å verge seg mot pirater. Uten andre ”våpen” enn de som allerede finnes på ethvert skip.
Derfor er den eneste konklusjonen vi kan trekke av dette at noen VIL at disse piratene skal lykkes i sin framferd. Noen har nytte av denne virksomheten i en mye større sammenheng enn en gjeng simple kriminelle i en liten drittbåt.
Hvem dette måtte være skal ikke jeg spekulere i. Men innen journalistikk er det en ting som er felles regel over hele verden. Hvis det tilsynelatende ikke er noen enkel forklaring på ting som skjer og som det er viktig å finne ut av, eller man føler at man er i en blindvei, så er en ting som har vist seg alltid å være lurt dersom man ønsker å komme nærmere en sannhet:
”Follow the money….”
Hvis man følger pengene i denne piratvirksomheten så havner man fort i et lite flatterende landskap. Den enkelte får gjøre seg opp sin mening om dette, men det er da pussig at ethvert krav om løsepenger ligger rett under sperregrense for hva forsikringsselskapene har som maksimal utbetaling for tap ved sjørøveri og piratvirksomhet. En merkelig tilfeldighet.
En helt annen ting er selvsagt å kapre en fredelig seilbåt med en familie om bord. Selv en pirat vet det. Og enhver pirat med litt omløp i hodet skjønner at dersom du seiler med en luxusbåt på over 40 fot i deres eget farvann, så er der penger å hente. Det blir feil å si at det er uforsvarlig å seile langs kysten av Somalia, for havet er fritt for alle. Men det er fristende…
Uansett så er det slik at når noen av dine kjære råker ut for noe dramatisk og farlig, så vil du gjerne hjelpe dem, uansett om de kanskje har utsatt seg for unødvendig fare. Det er nettopp det som har skjedd her.
Men det er ikke til å komme fra at de ER dumt å seile på Somaliakysten, der ER dumt å la seg ta til fange når man er mannskap på en båt som er flere 1000 ganger større enn piratenes, det ER dumt å være så naiv at man ikke ser at dette er spill med flere brikker enn det media forteller om.
Hele affæren med pirater og sjørøveri stinker på en svært dårlig måte. Heldigvis ser det ut til at dette faktum har gått opp for flere. Blant annet har et privat sikkerhetsfirma fått tillatelse til å la seg betale for å hindre pirater i å kapre norske skip i dette området. Og norske myndigheter har sågar bevilget noen kroner for å sende små båter med velsignelse til å beskytte norske interesser i samme farvann. En symbolhandling riktignok, fordi Kongeriket Norge er avskåret fra å løsne skudd fra krigsskip i et annet lands territorialfarvann med mindre vi er i krig med dette landet.
Alt i alt virker dette som et maskeradeball med meget stor cover-charge. Det er flaut av ethvert rederi å gi seg inn på denne businessen, men det er pengene som rår naturligvis. Her som ellers.
At det skal gå ut over barn og uskyldige på kjøpet ser ikke ut til å forstyrre noen. Men det er uansett er skritt i riktig retning ar enkelte reder har sett seg lei på dette. Jon Fredriksen, som ellers er politisk nøytral, for ikke å si liberal, siden han leverte drivstoff til den som betalte mest under Golfkrigen i -91 og tjente milliarder på det, er en av de som ikke gidder mer av sludderet det faktisk er å bli ”kapret” på Afrikas østkyst.
Han har sørget for å iverksette nødvendige tiltak for å slippe å bli utsatt for dette. Og vet du hva tiltaket er?
Han har hyret inn et par gamle soldater med bæretillatelse på våpen. Og så har han kjøp inn såkalte ”dummies” av kraftige håndvåpen.
Det er en slags semaforering som er kjent i piratmiljøer, og det er å holde sitt våpen over hodet på stak arm.
Selv med to bæretillatelser om bord, hvilket er ukjent for piratene, så ser det dramatisk ut hvis 10-15 mann stå med det som ser ut som maskingevær hevet over hodet.
Sjørøverne ser seg utklasset når det gjelder ildkraft, og drar et annet sted for å drive sin virksomhet.
I tillegg til dette, og langt mer alvorlig, er at minst ett av firmaene som tilbyr sine tjenester til rederier i dette farvannet, har tillatelse til å benytte skarpskyttere i sin tjeneste. I praksis betyr det at dersom lederen av sikkerhets-firmaet som beskytter båten, finner at det er ”overhengende fare” for at skipet kan bli beskutt av raketter eller liknende, kan gis fullmakt av kapteinen om bord til å avfyre skudd mot den som bærer dette våpenet. ”Ta ut” heter det på fint.
Lovgivningen har blitt forandret her, og det er bra. Det at norske, eller andre skip, blir kapret, er bare tull. http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7808229
Det koker som sagt ned til at dette er god butikk for alle parter. Selv forsikringsselskapene tjener på dette, fordi frykten for sjørøverne presser prisene for forsikring av skip og last opp.
Det er titusener av skip. En håndfull blir kapret. Og alle de andre betaler gildet.
Prinsippet er forsikring i et nøtteskall.
Men altså, det er grusomt for alle, og ikke minst barn, at man må forholde seg til pirater når vi skriver 2011. Alle burde kunne ferdes på både hav og land uten å engste seg for å bli fanget og holdt som gisler for penger.
Det er på tide at vi, kanskje med Norge i spissen, finner frem hård-hanskene og kommer dette ondet til livs. Det er ikke vanskelig, det er ikke dyrt, og det kan gjennomføres på under et år, kanskje mye raskere.
Blir det borte? Svaret er nei.
Årsak?
Follow The Money
Den som ikke tier…
Jeg ser at mange velger å skrive om og formidle artikler om denne personen som påførte oss som nasjon et av våre mest smertefulle og dype sår. På facebook ikke minst…
Selv om dette ikke er noe som kan eller bør glemmes noen gang, så blir det galt å holde liv i den personens idealer, den gestalten som sto bak dette uhyrlige og grusomme, ved å stadig nevne hans navn, vise bilder av ham, snakke om ham som en person.
Jeg tror dette er med på å skape myter, skape en oppmerksomhet rundt hans person som nettopp er det han ønsker.
Er ikke nettopp denne personen et kjempegodt eksempel på en som bør ties til stummhet? Ties i hjel, uten at jeg liker det ordet.
Ved å promotere hans bilder og de artikler hvor han vises som en kaldblodig morder av barn, så holdes han ved liv, hans meninger og ideer tillates å leve videre.
Det skjer i ubetenksomhet, selvsagt. Men er det ikke på tide med nettopp det motsatte? Betenksomhet?
Av respekt for ofrene og deres pårørende synes jeg vi skulle holde oss for gode til å nevne denne personen ved navn, nevne hans handlinger og nevne hans ideer. På den måten tar vi avstand fra dette, fra han selv. På den måten får han sin straff som fortjent.
La oss hedre ofrene ved å tie om dette av respekt. Og i viten om at stillhet er den beste straff for en som har gått så ekstremt langt for å få oppmerksomhet….
Hvis taushet noensinne har vært gull, så er det nå.
Og derr røyk Grillsesongen…
”Er du muslim eller?”
Det er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er.
Spørsmålet dukker opp i sammenhenger som er lite eget til å forklare hvorfor jeg ikke spiser grisekjøtt, nemlig ved bordet under et måltid. Forklaringen er ikke egnet som samtaleemne i selskap hvor vertskapet har brukt masse tid på å tilberede en nydelig måltid med for eksempel svinestek, nakkekoteletter, røkt skinke eller ribbe. Jeg pleier å nøye meg med å fortelle at jeg og de andre som ikke spiser gris (nærmere halvparten av verdens befolkning, rundt 2,5 milliarder mennesker) gjør det av forskjellige årsaker, og at jeg gjerne forteller om det. Etter middag og ikke under.
Så dersom du har planer om å spise grisekoteletter, pølser, flintsteik eller andre svineprodukter i sommer bør du la være å lese dette. Det er rett og slett bare et godt råd. For matlysten kan nok bli litt redusert etter dette… Og det er IKKE vondt ment altså, men siden så mange spør så tenkte jeg det var greit å kunne vise til en nettside i stedet for å spolere en hyggelig middag.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.
Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hva vi skal spise og ikke, hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.
”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…
Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.
4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.
Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.
Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…
Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.
Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.
I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittespredning når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.
Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…
I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt. Kosher-mat er rett og slett ernæringsmessig sunn fornuft.
Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese og jeg gidder ikke skrive det, så vi står over.
Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.
Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..
En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.
I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.
Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.
Men grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.
Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinder med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….
Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at vi skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon i dette tilfellet med svin.
Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to hvis man tenker etter…
En annen definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.
Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig tømrer?
Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.
Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir til slutt sterile rett og slett, noe som jo setter punktum effektivt.
Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?
Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!
Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Svaret er at naturen sørger for å få det utryddet. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lenger. Hvis det er noe vår klode har nok av, så er det tid.
Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.
Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?
Ja. Og det blir enda mindre hyggelig
Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine bekjente driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet, griseavl med kjøttproduksjon som mål selvsagt.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.
Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.
Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenen uten at det potensielt får store konsekvenser.
De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisoren på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevelen…
Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?
For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.
Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.
Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.
Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.
Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?
En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.
Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…
Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.
Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.
En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…
Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.
Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.
Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere.
Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?
Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…
Alkalisk Balanse.
En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…
PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.
Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.
For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.
Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.
Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.
Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne. Og denne informasjonen er tilgjengelig på nett hvis du vil vite mer.
Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperakst. For raskt. Unaturlig raskt.
Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.
Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.
Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe kjøtt på.
Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?
Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?
Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.
Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om. Og i følge de som vet mye om dette vil det skje med nær sagt alle individer dersom de ikke slaktes.
Tenk litt på det.
Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.
Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.
Men ikke griser.
Avfallet lagres i spekket, fettet. Og med den omfattende medisineringen som griser utsettes for, er det grunn til å anta at slaggstoffer og avfall fra medisiner også lagres i spekket.
Når du eter en søndagskotelett spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, du spiser fett med rester av kroppsavfall, forskjellige medisiner og avfall fra foret, og du støtter en døende kjøttindustri, som er veldig klar over de negative sidene ved svineavl og høyt inntak av kjøtt.
Bon Apetit. Eller?
Det Våkne Menneskes Drøm
Vi sammenlikner. Det er det vi driver med. Vi sammenlikner godt mot vondt, søtt mot surt. Vi sammenlikner været, opplevelser, kjærester…
Som Einstein visstnok skal ha hevdet: Alt er relativt. Alt henger sammen med alt.Men han var et rotehue, så man skal vel kanskje ikke uten videre ta det for god fisk.
For å slå et slag for lokalpatriotismen, så må jeg si at lille Sandefjord, hvor jeg altså bor, nok er en knøttliten storby. Når vi altså snakker om sammenlikninger.
Forleden dag var jeg grytidlig oppe, og siden det var skralt med forsyninger i heimen og det er en butikk som åpner klokken 7 nullnull rett borte i gaten her, så var jeg ute i provinsen omtrent samtidig med at fuglene våkner.
Det er snodig med en by på den tiden. Det er akkurat som den våkner sakte men sikkert til liv.
Den presise plageånden av et a-menneske som kjører den svære doningen som feier gatene var naturligvis i godt driv, det er svøpen med å bo i byen, men det interessante var å se hvordan det i økende grad dukket opp mennesker som, og nå gjetter jeg bare, var på vei til jobb.
Du kan nesten se på sykkelen, ryggsekken og den teite hjelmen hvor de har gått på skole og hva de jobber med. Det er mye ordensmennesker med lærerutdannelse som sykler om morgenen altså.
Men det var ikke det som var poenget mitt. En by har et slags indre liv, og det ser man best om morgenen. Fra å være helt stille og søvnig våkner byen ganske fort til liv. Det starter litt før 7 og bare akselererer frem til 8 tiden, da er det full gass…
Småting blir tydelige før det braker løs. Jeg så en liten jente som hoppet tau helt alene i skolegården. 2 timer før de andre kommer… Det er mye å forstå der. Noen åpnet døren i en butikk som har vært tilstede i en drøy mannsalder. Hva nå det er.… Antagelig etter å ha ventet på lokalavisen en god stund før hun gikk hjemmefra. En syltynn sak for øvrig, knapt verd å vente på, men har man lest den hver dag i 50-60 år så er det kanskje litt annerledes… Man kan i alle fall med rimelig trygghet håpe på at datoen er riktig. Og så er det jo dødsannonsene.
Men altså, sammenlikning. For noen år siden, litt flere enn jeg liker å tenke på, så satt jeg i vinduskarmen på rom 304 på Baylies Hotel i London. Min daværende kjære kone og nåværende kjære ekskone lå og sov i sengen. Et fortreffelig rom på et veldig hyggelig hotell for øvrig. Klokka var vel rundt 18. Og det var, rett før nevnte vinduskarmsitting, en flaske rødvin tilbake i minibaren. Som nå befant seg sammen med undertegnede i den samme vinduskarmen. Altså lutter fred og fordragelighet, med utsikt til paradiset.
Det å se en såpass stor by som London, der bor det ca 2,5 ganger så mange mennesker som i hele vårt vidstrakte land, og rundt 5 mill i indre bykjerne… Det å se at den våkner til liv på samme måte som vesle Sandefjord, det er en opplevelse. I omvendt rekkefølge i denne sammenhengen, men likevel. En sammenlikning er en sammenlikning.
Menneske oppfører seg rimelig likt uansett hvor du er på kloden. Eller hvilken klode man er på, noe som naturligvis bare blir en gjetning. Føreløbig.
Det er en liten trygghet i det. Et lite håp.
Og Håpet er det våkne menneskets drøm…
Facebook, Trygghet og Miniskjørt
Naivitet er jo ganske søtt til tider, men dessverre ikke særlig matnyttig som personlig egenskap.
Et stykke nede på denne VG-siden (klikk på linken ved bildet) stilles det spørsmål om myndighetenes tilstedeværelse på nett, og ved at visse grener av disse myndighetene ”har snoket” i en facebookprofil, og funnet hatske og rasefiendtlige utsagn, i tillegg til fornærmende ytringer om den kommende prinsessen av England. Det siste kanskje ikke så farlig…
http://www.vg.no/rampelys/prinsebryllupet/artikkel.php?artid=10084676
Facebook, twitter, personlige blogger og annet, ikke bare til personer knyttet til forsvaret selv, men alle på deres venneliste, er gjenstand for automatisk ord-scanning i regi av NSM. Det vil si at visse kombinasjoner av ord i en tekst trigger en automatisk rapportering, med påfølgende automatisk og deretter evt manuell screening, for så i sjeldne tilfeller å resultere i en intern utredning, og kanskje en henvendelse direkte til forfatteren i sjeldne og grove tilfeller.
Dette er ingen hemmelighet, ikke en gang en nyhet. ALT du skriver på facebook (og mange andre steder) er å betrakte som kringkasting, og som sådan fri gjenstand for gransking av den som måtte ønske dette.
Etter 1. April i år gjelder det samme trafikkdata fra din mobiltelefon, men med den forskjell at du må være mistenkt for noe ulovlig som har en strafferamme på mer enn 2 år.
Hvis du er i tvil er det bare å henvende seg til rett myndighet. De svarer deg gjerne. Og du kan jo teste det selv ved å ramse opp en viss type ord og uttrykk i en facebookmelding…
Alvorligheten av dette med at det vi skriver og sier til en viss grad blir observert av instanser som faktisk har vårt ve og vel som sitt arbeidsområde er diskutabel.
Det blir litt på samme måte som diskusjonen om videoovervåking. Noen er fryktelig engasjert i at du faktisk blir observert av et eller antagelig flere kameraer uansett hvor du beveger deg i en norsk sentrumsgate. Man føler at privatlivets fred er krenket har jeg lest, og noen er indignert på alles vegne og fyrer av salver om myndigheters overgrep osv.
Men hva med å se det fra den andre siden da?
For det første så er dette med på å redusere vold og overgrep, særlig på nattestid selvsagt. Det må ikke bare være lov å gå litt ustøtt hjem en sen 
nattetime iført miniskjørt og høye heler, det må være en rett!
En rett til å få gå i fred hvis man ønsker det, uten å føle utrygghet, uavhengig av antrekk og sinnstilstand. Denne retten er ivaretatt blant annet av de mange kameraene som er oppmontert. Ikke bare av butikker og bedrifter, men slik som i for eksempel Tønsberg, Oslo, Sandefjord og mange andre byer av politiet selv. I disse byene blir du faktisk sett av ordensmakten, og det er en bra ting. Jada, jeg kjenner motargumentene, og har ganske sikkert brukt dem selv.
Og er det ikke slik da, at dersom du ikke er ute i feil ærend, dersom du har rent mel, eller i alle fall mel, i posen, er det da ikke aldeles i orden at du tilfeldigvis er å finne på en og annen harddisk eller tape?
Trenger du friheten til å fortelle verden gjennom facebook at du drømmer om å drepe jøder, at du hater pakistanere, ser på kvinner som husdyr og annet umenneskelig og uverdig tankegods?
Trenger du det? Gjør du?
I min vesle verden er svaret et rungende og sterkt nei, og jeg håper ved Gud at det er flere med meg.
Hvis det finnes instanser som tar seg bryet med å følge litt med på dette så er det noe vi alle trenger å være glad for, og se på som noe som blir gjort til vårt alles beste.
Kjønnsbestemt frykt.
Vi menn tenker ikke på uttrygghet på samme måte som våre mødre, døtre og kjærester gjør. Det burde vi. Vi burde ha som mal på hva som kan kalles trygt eller utrygt nettopp det våre kvinner opplever som trygt og utrygt.
Vår maskuline ferd i mørke bakgater en sen kveld etter et bar/pub-besøk er nærmest 100 % risikofri dersom vi ser bort fra personlige kollisjonsskader, i hvert fall her hjemme på berget. Vår frykt er at vi ikke treffer nøkkelhullet eller er tom for Farris når vi kommer hjem.
Kvinners frykt i tilsvarende situasjoner er en helt annen, betydelig mer velbegrunnet og reell. Frykt for personlig trygghet og egen helse og velferd, inkludert de konsekvenser det får for dem selv og deres nærmeste dersom noe skulle skje.
Dersom videotape og snoking på tvilsomme individers facebooksider kan øke tryggheten og senke frykten så er vel det hjertelig velkommen? Er du ikke enig?
Det er heldigvis slik at det er en klar sammenheng mellom det man har mellom øra og det som kommer ut av kjeften, herunder tastaturet. Overløperne avslører seg raskt, noe som ytterligere berettiger at det følges litt med.
De har antagelig ikke fått med seg et godt ordtak som sier følgende:
Det er bedre å holde kjeft og la folk tro du er dum, enn å si noe å la dem få det bekreftet…
Trygghet er kanskje noe mange av oss ikke tenker så mye på. Men for minst halvparten av klodens befolkning er den helt øverst på ønskelisten.
Den halvparten vi skylder vår eksistens, vår lykke og vår fremtid.
Den halvparten vi til slutt må overlate roret til.
Og hvem vet; Kanskje det ikke er til slutt, men til begynnelsen…
Legger egentlig påskeharen egg?
Påskeharen som løper om kapp med knallgule kyllinger samtidig som de knasker påskenøtter og løser quis, griller usunne pølser på bål og deler ut Kvikklunsj, appelsiner og en og annen Jægermeister.
Sånn vil reklamebransjen og dagligvarekjedene at vi skal tenke på påsken. Ja, og så de forbaskede eggene da. Hva er greia med de eggene?
Det er det mange mer eller mindre brukbare historier om, felles for dem alle er at de på et eller annet vis innebærer av vi alltid må en tur i butikken for å klare å holde på tradisjonene…
Men det er vel like greit tenker jeg. Det er jo ellers fint lite tjo og hei over det opprinnelige budskapet. Bortsett fra første påskedag da, oppstandelsens dag. Pussig nok en dag da ens egen oppstandelse tidvis er preget av semsket tunge og intens tørste, akkompagnert av tømmermenn som helt ignorerer høytid og fridager.
Personlig liker jeg alvoret i påsken, sett med kristne øyne. Det er tid for å tenke seg litt om, kjenne på at livet ikke bare er smooth sailing. At det må litt motgang til for å komme videre, bli litt klokere.
Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig, er det ikke det da? Og siden jeg er mann så faller det med multitasking selvfølgelig helt naturlig.
En ting vi imidlertid HAR tatt med oss fra det opprinnelige budskapet, er at mange av oss, vi som er heldige, er sammen med gode venner i denne tiden. Måltidet står ofte i fokus, samvær, kos og hygge.
Frelseren har tatt på seg den tunge oppgaven denne uken. Ingen grunn til at resten av oss skal henge med hodet også. Men en takknemlig og klar tanke synes jeg vi bør sende Ham.
Det er ingen liten sak å ta på seg skylden for alt vi mennesker har stelt istand av ugangn. Ikke før og ihvertfall ikke nå.
Spøk til side; her følger noen fakta jeg har funnet om påsken og dets budskap:
Jødisk påske:
Er en gammelisraelittisk fest til minne om utgangen fra Egypt (2 Mos 12 og 13; 5 Mos 16,1–8). På festens første dag (den 14. dag i måneden nisan) ble påskelammet slaktet i tempelet. Etter mørkets frembrudd ble påskelammet spist i familiekretsen sammen med usyret brød og bitre urter.
Kristen påske:
Påsken ble den første kristne høytid, da den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse under den jødiske påsken i Jerusalem. Opprinnelig ble festen feiret samtidig med jødenes pesach, men ble etter hvert lagt til søndag, dagen for Kristi oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, f.eks. første søndag i april. De ortodokse kirker i Øst-Europa går ut fra en annen beregning når det gjelder tiden for påskehøytiden, slik at deres påske som regel faller senere enn påsken i Vest-Europa.
Den stille uke:
Festuken som kirken feirer mellom palmesøndag og 1. påskedag. Denne uken omtales også som påskeuken (se under).
Palmesøndag:
Søndag før påske, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge av folket, som strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matt 21, 1–11).
Skjærtorsdag:
Torsdag (av norrønt skíra, ‘rense’) i den stille uke før påske, den kirkelige festdag til minne om innstiftelsen av nattverden, da Jesus også vasket disiplenes føtter. I gammel tid ble de som var satt i bann, offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn.
Langfredag:
Fredag før påske, er dagen til minne om Kristi død. Den er bots- og fastedag, og 
fra middelalderen av er det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (Matt 27).
Påskeaften:
Kvelden før påskedag; påsken ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til 
søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten.
1. Påskedag:
Dagen da Jesus stod opp fra de døde, oppstandelsen som hele den kristne verden bygger sin tro på. Påskemorgen kom kvinnene som skulle stelle Jesu legeme til graven og fant den tom (Luk 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring.
Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.
Påskeuken:
Etter kirkelig tradisjon og språkbruk er dette uken mellom første påskedag og 1. søndag etter påske. Denne perioden er fra gammelt avt kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden. På folkemunne benyttes begrepet påskeuken noe feilaktig om uken mellom palmesøndag og 1. påskedag (Den Stille uke)
Og har du ikke sovnet av enda, så er du kanskje et lite stykke kunnskap rikere.
God påske.
<a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2e04520e0b0654356ce5a8491e878b305cab0137″>Bloggurat</a>.
«Kan du bevise det?»
Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte. Og ikke minst på en måte vi selv som individ kan forstå ut fra vår egen intellektuelle kapasitet.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt. Antagelig tvert imot…
Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det finnes ting vi alle vet, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan gå ut fra at alle de andre deler. Selv om vi vet at de vet det samme.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen ikke-troende har til å bevise Guds eksistens.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på Gud og evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler lunt og svarer: Jeg har operert i hjernen til mange gode og intelligente mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…
Jomfru Maria, en romodyssè
Hun holdes hellig av milliarder av mennesker verden over. Hvem er hun? Hva står hun for?
Spørsmålene har jeg lånt. Men jeg tenker at de er lånt til alle tider og dermed kvalifiserer til allemannseie.
For det er jo slik at ingen har blitt saksøkt for spørsmål like mye som svar, eller hva?
Mor og Gudinne. Jeg er en mann. Men jeg har en følelse av at det å bli sett på som mor og gudinne må være bortimot toppen av det man kan håpe på dersom man altså ikke er mann.
Og hvis vi tenker oss litt om så kjenner vi alle en slik mor. Vår egen.
For oss menn er det å være litt bøllete og ha hår på brystet nok til å bli sett. For en gudinne er det mye mer pes. Og i forsøket på å bli det er det fallgruber som er slemme og dype, og som ofte levner liten eller ingen ære dersom du eksempelvis en sen lørdag kveld faller i en av dem.
I vår kristne kultur er Maria en sentral figur. Jamfør juleevangeliet. Det er hun som gir liv til Frelseren. Og til et menneske.
Argumentativt kan vi hevde følgende: Gud kan gjøre alt. Hvorfor lar han da Frelseren fødes av en vanlig kvinne? Så farlig som en fødsel var og er? Det kunne gått galt. Det gjorde ofte det på den tiden.
Gud kunne for eksempel latt ham springe fram fra en busk, fiks ferdig, eller latt ham sveve ned fra himmelen. Slikt er det schwung over. Se bare på Moses og stentavlene.
Men Gud valgte å la han fødes av en helt vanlig jordkvinne, i fattige og simple omgivelser.
Hun fødte barnet i en helt sikkert litt usanitær stall, svøpte det og la det i en krybbe.
Og her er det springende punktet; det var utelukkende for å gjøre henne, Maria, til hovedperson. Det var for å fortelle at uten det kvinnelige, jordnære, det moderlige, så er det ingenting. Ingen mennesker og ingen guder. Glem høna og egget. Det er dette det handler om.
Hun var jomfru. Hva betyr det? Det betyr for det første at hun var urørt. Hun var ren. Det betyr, ikke minst på den tiden, at hun ikke var en manns eiendom.
Den dag i dag snakkes det om å ta kvinnen ”i besittelse”, at hun ”blir hans” på bryllupsnatten. Vel er det på våre breddegrader mest en litt høytidelig taleform, men ellers i verden blodig alvor dessverre. Unnskyld den litt uheldige formuleringen…
Maria hadde ikke vært igjennom det. Hun var fortsatt fri. Riktignok var hun trolovet som det heter, med Josef, men dette kunne selv den gangen brytes, og han selv hadde vel brutt det dersom han ikke var så forbasket naiv og litt enkel. Det er skjellig grunn til mistanke om utroskap når din forlovede, som du ikke har ligget med, føder et barn.
Så lenge Maria ikke var gift med Josef, noe hun ble først senere, var ikke barnet på noe vis hans. Maria-fortellingene forteller altså om en alenemor, en fri kvinne og hennes sønn, om et udelelig bånd mellom mor og barn. Og da oppstår det et interessant spørsmål:
Hvorfor, på en tid da det var helt vanlig at kvinner ble solgt og kjøpt nesten på lik linje med slaver, er det at Maria står igjen som selve idealet? Idealet på nærende mor, på trygghet og den sikre havn? Bildet på alma mater.
For det gjør hun. Maria er ikke bare den viktigste kvinneskikkelsen i kristendommen, men hun står også som forenende symbol mellom de tre verdensreligionene som bygger på Abraham.
I jødedommen er Maria en prinsesse av Davids ætt. I Islam er hun den mest respekterte kvinneskikkelsen foran både Hagar, Hawwa, Fatima og Aisha.
Jesus`s status splitter disse systemene, mens Maria er den som samler. Hennes verdi og status er ikke gjenstand for debatt, den godtas uten innvendinger. I Islam er dessuten Maria ikke bare jomfru selv, men hun er i tillegg født av en jomfru.
Protestantismen burde gjenoppta Maria-dyrkelsen synes jeg. Det er vel slik at de fleste kirker og trossamfunn er i forfall, men fraværet av en kvinnelig kult-figur i den nord-europeiske verden (som jo er den som blir igjen til slutt) gjør oss stadig mer sårbar for ytre påvirkning religiøst. Sekulariseringen er ikke religiøst sunn. Vi ser ubalanse.
Vi mangler i økende grad nettopp balanse. Vi kan gjøre oss sammenlikninger og sette det i et system. Vi kan si at den mannlige innflytelsen er materialistisk og kvantitativ. Og at den kvinnelige innflytelsen er spirituell og kvalitativ. For å bli skikkelig alternative kan vi bruke begrepene uranisk og tellurisk. Ikke husholdningsutrykk akkurat, men gode likevel for de som gidder å undersøke hva de betyr. Og vi ser at den mer prosaiske del av vår tilværelse tilspisses hele tiden. Hver dag. Verdiene våre er gjenstand for sterk følesemessig inflasjon.
For hver dag øker analfabetismen, for hver dag øker kriminaliteten. Overklassen imiterer underklassen gradvis men sikkert og ikke engang særlig diskrèt. Tradisjoner og familieverdier erstattes av en individualitetskultur, en kultur der vi dyrker det enestående. Vi dyrker det som garantert ikke har livskraft og evnen til videreføring av erfaringer, det spesielle. Det er fjernt fra meg å kritisere individualisme. Men stikker man fingeren i jorden og ser litt fremover, så er det å skille seg ut kreativt og kvalitativt ikke noe vi som felleskap har noe særlig nytte av.
Forpliktende relasjoner og familieverdier forkastes. Egoisme er ikke lenger et negativt ord.
Vi trenger Maria, symbol for den gode forpliktelsen. Og vi trenger det nå med det samme. Vi trenger limet som gjør oss istand til å stå oppreist sammen. Vi trenger kjærligheten som ikke stiller krav.
Maria bygger bro mellom verdensreligionene fordi hun stå for noe som kom FØR splittelsen mellom dem. Hun er som symbol eldre enn de fleste av oss tror. Det livgivende prinsipp, kvinnen som tryller fram nytt liv fra sin livmor, ble feiret og dyrket lenge før guder hadde navn, lenge før man forsto hvordan forplantning hang sammen. Det ble sett på som magi allerede mens vi menn løp rundt nakne og forsøkte å slå i hjel mammuter og andre svære dyr med treklubber.
Det var magisk og utrolig og ikke til å forstå seg på, og derfor dyrket man det. Dette henger igjen i Mariadyrkelsen, som handler om at hundretusener tenner lys for henne hver dag.
Jomfrufødselen er påminnelsen om magien kvinner kan skape. Den kan spores tilbake til trossysetemer som er eldre enn kristendommen. Hvis man gidder å lese litt gamle greier så finner man for eksempel Horus, født av jomfruen Isis-Meri. Man finner ikke minst Krishna, født av jomfruen Devaki. I den eldste nedtegnede mytologien vi vet om, den sumeriske, finner vi Ninmah, halvsøster til Enki, som bærer verdens første menneske frem i sin livmor. Også hun jomfru, hvis det går an å bruke et slikt uttrykk om gudinner.
Historier, myter, om jomfruer og jomfrufødsler er fortalt til alle tider og på alle steder på kloden. Av folk som hundre prosent sikkert ikke engang visste om hverandre, langt mindre utvekslet tanker om temaet. Kan det være tilfeldig? Og hva er egentlig en myte?
Er ikke en myte rett og slett et stykke faktaopplysning som det bare har grodd mose og gress på? Vi benekter da ikke et fjell på grunn av mosen det bærer?
Og myten sier ikke at Maria tryllet frem Jesusbarnet fra intet. Myten sier at Den Hellige Ånd var med på opplegget.
Nå er Den Hellige Ånd ikke lett å begripe seg på. Den Hellige Ånd har en lei tendens til å unndra seg vitenskapelige undersøkelser og nærmere anskuelse.
Men la oss se nærmere på de mer håndfaste realitetene. Jomfrufødsel fordrer det som teknisk sett kan kalles immakulativ konsepsjon. Graviditet som oppstår uten de mellommenneskelige tekniske øvelsene vi vanligvis tenker på som forutgående for den type tilstand.
Skiller det seg vesentlig fra det vi i dag kaller kunstig befruktning? Nei, det gjør det ikke.
Vi kan i dag, og det er ikke vanskelig engang, befrukte en jomfru på noen få minutter.
La det være sagt klart og tydelig: Jeg mener definitivt ikke å kritisere eller gjøre underet over alle under mindre. Tvert imot. Dette er bare en diskurs. Som føyer seg inn i teorien om kolonisering. Som for øvrig er et tema som smelter sammen med dette på en smidig og sømløs måte.
Og er det ikke litt interessant da? I skriftene så er det nesten utelukkende beskrivelser av ”gudene” og ikke bare ”gud”. Pluralis. Ofte i grupper på tre, av årsaker jeg ikke vet noe om, utover den Hellige Treenighet. Sara ble gravid i en alder av 90 år, ved et lite inngrep av en av tre ”guder” som spaserte forbi teltet hennes en vakker dag. Og fødte en vakker sønn ganske nøyaktig litt ut på våren året etter. Hva var det nå han het igjen da?
Hvis vi skuer utover det religiøse perspektivet, til kolonitanken, så blir dette både lettfattelig og meningsfylt. Som om vi skulle gjort det selv. Som om vi kommer til å gjøre det. Igjen.
Gudene. Mange tekster handler om disse. Ikke en bestemt en, men omtalt som en slekt, familie eller kanskje et lite folkeferd.
Uten å bli alt for vidløftig her, så kan jeg nevne et par ord fra 1. Mosebok, 6:2. ”Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og tok noen av dem til koner.”
Maria er altså en slik figur hvis vi velger å se det på den måten. En sunn kvinne som ved sin uskyld, sin frihet og sin skjønnhet vakte gudenes medlidenhet og kjærlighet og som ble valgt til en stor oppgave. Å føde Menneskesønnen.
Et stort skritt for menneskeheten, et lite skritt for en Gudinne…
