Stikkordarkiv: på den

KonsulentSlangens År?

Publisert av

Kineserne har et sinnrikt system som går både kalender og astrologi en høy gang. De deler tiden inn i perioder for forskjellige dyreslag, og tillegger epoker og tidstendenser egenskaper fra disse dyrene og deres forhold til oss mennesker.
yearofthesnakeSikkert like bra som noe annet, og garantert minst like gjennomtenkt.

I disse oppgangstider for pessimisme og hvor svartsyn og dommedagsprofetier har gode kår, så er det mange som må tenke nytt. Med et visst kjennskap til både lokalt og globalt næringsliv og dessuten med gode verktøy for å ta tempen på den stadig økende kulturen av hengehodetankegang, så er det en del ting som går igjen. Både med hensyn til at det virker ganske likt både i nord og sør og inn og utland, men også i forhold til at dette er ting vi har sett før. Mange ganger. Men vi har en velsignet elendig hukommelse når det gjelder elendighet. Ikke før har skrubbsårene grodd, å er vi tilbake på huskestativet. Eller glemmestativet som kanskje er et mer presist begrep. Fallhøyden derfra er minst like stor.

Noen som alltid får vann på mølla i inngangen til dårlige tider er alle konsulentene. Konsulent. Hva fanden er nå det da? Hva betyr ordet og hvem er disse menneskene som kaller seg det?
Kappelens Ettbinds vet å fortelle at det er en ”person som driver rådgivende virksomhet innenfor sitt fagfelt”. Mon det…
Den generell oppfatningen er vel snarere at det er en utenforstående tufs som klamper inn med sine blankpussede sko på din arbeidsplass og synser og mener og roter til hverdagen din og sprer alminnelig frykt og misnøye. Og spiser lunch med sjefen bak lukkede dører.

drivhusJeg kaster stein i glasshus nå, men risikosport er jo så in for tiden. Men faktum er at det i tider som disse kryr av konsulenter. De kryper ut av treverket så å si, og alle vet at det ganske raskt fører til gråt og tenners gnissel for en eller flere på arbeidsplassen. Og felles for mange konsulenter er at de arbeider på overflaten der problemene som regel befinner seg helt andre steder, og at de slenger rundt seg med teknologiske løsninger og ord og uttrykk for å dekke over huller i kunnskapen om det de faktisk tar seg grundig betalt for å synse om.

Som alltid når ting er litt vanskelige og ubehagelige så leter vi etter verktøy for å reparere eller i det minste døyve problemet. Og det verktøyet som alltid virker er humor. Og om ikke det virker noe særlig så blir det i allefall litt lysere slik at vi kan se andre ting enn bare det halve hullet i enden av tunellen.
*****

Konsulenten og Bonden

En bonde passa den digre saueflokken sin, mens den gikk spredt utover på jordet hans og beitet.
Da dukker det plutselig opp en tøff ny BMW 5-serie på veien nedenfor.
beemerEn fyr i Broni-dress og Gucci-sko, med Ray Ban solbriller og et YSL-slips stikker hodet ut av bilvinduet og roper til bonden:
Hvis jeg kan si nøyaktig antall sauer du har gående på beitet her, får jeg ta med meg en av sauene dine da?
Bonden ser på fyren – for en jypling! Og han ser på den godt spredte saueflokken, og svarer: Ja, det er greit for meg!
Fyren kjører BMW’n inntil kanten, åpner en Dell notebook på panseret, kopler siste skrik i Nokia mobil til og surfer til ei
NASA-side på internett og kaller opp et GPS-satelitt-navigasjonssystem, henter den eksakte posisjonen deres i terrenget
og mater den inn til en annen NASA-satelitt som skanner beiteområdet med ultrahøy-oppløsningskamera.
Så åpner han det digitale bildet i Adobe Photoshop og eksporterer det til et nettsted: Image Processing Facility i Hamburg.
I løpet av sekunder får han en e-post i retur på en Palm Pilot – der det står «picture prosessed and data stored».
Så logger han inn på en MS-SQL database via ODBC og kopler opp et Excel regneark med flere hundre avanserte formler.
Etterpå laster han alle dataene ned gjennom e-posten til en Xircom og på et øyeblikk får han respons. Til sist skriver han ut en fire fargers,
150-siders rapport på sin hitech-miniatyr HP Colour LaserJet og kaster et blikk på den siste sida: Du har nøyaktig 1586 dyr, sier han.
Det stemmer det, så det er greit at du tar med deg en sau, sier bonden.
Så ser han på mens typen velger ett av dyra, og bykser og kaver med å få det ned i bagasjerommet på BMW’n.
Så sier bonden: «Du, hvis jeg kan si nøyaktig hva du jobber med – gir du meg tilbake den sauen da?» Fyren tygger litt på det, men sier:
– Ok, ja hvorfor ikke?
sauebonde– Du er konsulent, sier bonden.
– Jøss, det stemmer – hvordan kunne du gjette det?
– Det er ikke gjetting.
Du kom her uten at noen hadde tilkalt deg, så skulle du ha betalt for et svar jeg kunne fra før, til og med på et spørsmål jeg aldri har stilt!
Dessuten har du null og niks peiling på noe som helst i denne bransjen!
Så da er du kanskje så snill og lukke opp bagasjelokket og
gi meg igjen bikkja mi?

Blåmandag og Bompenger

Publisert av

Mandag. Igjen… Vet du hvor mange det har vært av dem siden vi begynte å telle? Ikke det? Jeg tror nok det var mandager før vår tidsregning blamandagstartet også, det var bare ingen som gadd å nevne det. Og mandagene var antagelig ikke blå den gangen. NSB var ikke en time forsinket i gjennomsnitt og der det hele begynte var det vel lite sluddbyger i mars mens man ventet på bussen også. Ingen finanskrise og selvangivelser. Selv om det ryktes at en og annen snekkersønn ble angitt i ny og ne selv på den tiden. Og det til overmål før noen fikk lurt fra han oppskriften på hvordan du gjør vann til vin, kloning av fisk osv.
Nei det var nok lettere den gangen. Og veiavgiften var antagelig mye mindre. Jeg fikk en regning fra staten på 1650 kroner for en gammel motorsykkel jeg har. Veiavgift altså. For de få kilometerne på solfylte søndager som jeg bruker den. Det koster bare ca en tusing mer for en grådig jernskodd firehjulstrekker som maler opp asfalten for hver meter den kjører, selv om du kjøre hver eneste dag hele dagen. Hvor er logikken sier nå jeg.
Og det blir ikke mindre merkelig når man kan lese i statistikken at vegvesenet hadde over en halv milliard til overs i fjor etter at alle veiprosjekter og annet var betalt.
Og så forklarer de alle bommene med at det skal gå til finansiering av veien du altså må stoppe på for å gi bort gullpenger du har slitt sammen i ditt andlets svette.

Du betaler kanskje 30 spenn for å kjøre på en vei som altså ikke bare allerede er kjøpt og nedbetalt med dine egne penger, men som til overmål bompenger01er betalt av en kasse som renner over med penger. Dine penger.
Dine skattekroner, pluss nesten 3000 kroner i året, hvert forbaskede år, og på toppen skal du betale hver gang du kjører på disse veiene. Og prøv å betale en dag for sent! Da smeller de på 12 % straffegebyr på timen. Det er ikke engang lov i privat næringsliv, men staten tar ikke slike smålige hensyn må vite.
Er det bare meg som er blond, eller er dette skrikende blankskurt idioti??
Og dette er bare et av mange liknende eksempler.

Hvis vi tar dette med i en liten beregning, og sammenholder det med det faktum at siden Mesteren trådte sine vannavstøtende sko nede på Gazastripen, som neppe var en stripe den gangen forresten, så har det vært godt over 100 000 mandager. Medregnet denne vi har idag nærmere bestemt 103 876. Cirka. Da er det ikke til å undres over at salget av Prozac og andre lykkepiller er helt der oppe sammen med den tidligere omtalte Grandiosaen.

Man kan bli dekomprimert av mindre.

Hur bredt har Ni hoppat?

Publisert av

Kurt Ohlssons udødelige spørsmål til høydehopperen Patrick Sjøberg, stilt i en gigantisk sofa på taket av IKEA-Gøteborg. En eller annen gang på begynnelsen av 90-tallet. Genialt..
Som, grøss og gru, er i ferd med å bli et par mannsaldere siden. Eller i hvert fall et par manns-minner siden. Som visstnok skal være ca 7 år. Husker ikke helt…

glasvaevbaand2

Hvor bredt er båndet ditt spør nå jeg da. For bredbånd er noe rare greier. De aller fleste av oss aner ikke hva det betyr, og likevel bruker vi dette ordet, og en bråte andre, hver eneste dag omtrent. ”Nei, jeg fikk ikke svart. Bredbåndet var nede.” Nede?? Hvor hen da? Hva slags bånd er det som er bredt og hvor var det før det var nede? Og vet du i det hele tatt hvor det er når du påstår at det er nede eller oppe?
Nei, det gjør du antagelig ikke. Undertegnede har vasset til langt opp på den innbilt flate magen i høyteknologi i flere år enn jeg setter pris på å kunne telle. Og jeg må innrømme at det tok mange år som halvstudert røver i diverse tekniske fag før jeg kunne se meg selv i øynene og si at jeg forsto hva dette innebar.

Bredbånd er altså hvor mange centimeter i diameter telefontråden inn til huset ditt er. Er den tjukkere enn lillefingren din så er det bredbånd. Er den ikke det, og du ser for eksempel på Jul i Borettslaget, så ser du altså på smalfilm. Bedre kjent som 8 millimeter.  Eller nisjefilm som det også kalles. Talefeil skal man se mellom fingrene med når det er jul.

Telenor, tidligere øreverket, hadde i fjor en kampanje for å få de som hadde en av de minste hastighetene på sitt bredbånd til å bytte til en telenor_frustrasjonstørre hastighet. Fra å ha mer enn rikelig hastighet for å lese VG og betale regninger, som er det brorparten av alle brukere av nett faktisk bruker det til, så fikk man nå tilbud om sinnsyk hastighet for å lese VG og betale regninger i stedet. Og det kostet bare drøyt det dobbelte. Vel og merke dersom du solgte sjelen din til hin mann og skrev under på en husmannskontrakt som fratok deg enhver menneskelig rettighet og som kun hadde som formildende unntak at du uventet gikk i pennalet med forskuttert månedsavgift.

Hvem pokker vet hva bredbånd er da? Og hvilken farge har det? Kan jeg gå i kjelleren og titte på ledningene for å finne det ut?
Snakker vi om kvantitet eller kvalitet? Er det i gata med lysår? For det er noe vi mennesker heller ikke vet så mye om, men gjerne sier i ny og ne. Og hva er så ny? Eller ne?

Vi går oss ut på en språkmessig hengemyr av bokstavkjekssuppeliknende konsistens, og vi gjør det gjerne og ofte.

Lysår er en kvantifisering av avstand. Et lengdemål rett og slett. En litt drøy tommestokk.

Bredbånd er en beskrivelse av hvor mye informasjon det er mulig å dytte gjennom ledningen inn til huset ditt i løpet av et bestemt tidsforløp.

snake2Har du hageslange? Mange har det. Og den er ikke giftig. Kanskje hvis du spiser den da, men dersom du som jeg, har en trommel med 25 meter på, så er spising svært lite anbefalt. Og jeg har ikke plen engang.

Men uansett, tenk deg en slik slange. Den er, og jadda, jeg har sjekket, 1,28 cm innvendig. Hullet liksom. Inni slangen. Hvis du har la oss si tusen liter vann i en tank. Det er en ganske stor tank. 5 varmtvannstanker for eksempel. Du har det, og du ønsker å la vannet fra denne tanken renne over til en annen tank som rommer akkurat det samme. Det vil renne i sitt eget tempo dersom du ikke gjør noen tiltak for å endre på det. La oss se bort fra fall og høydeforskjell her. Det bare kompliserer bildet.
timeglassMen la oss bli enig om at du har to muligheter til å forbedre hastigheten som vannet flytter seg på mellom disse to tankene.
1. Tykkelsen på slangen. Det er åpenbart at en tykkere slange vil kunne frakte mer vann pr tidsenhet.
2. Farten på vannet. Tar det en time å flytte dette vannet i en slange som er 1,28 cm tykk, så vil vi ved å øke hastigheten på vannet kunne frakte den samme mengden fortere gjennom samme slangen over samme distanse, øker vi til det 4-dobbelte så vil det ta et kvarter. Øker vi til det 100-dobbelte vil det ta 9 sekunder…

En litt svett sammenlikning, men ikke av de dårligste. Det illustrerer på en bra måte at de to eldgamle kobbertrådene som televerket gravde ned på tunet ditt på 70-tallet faktisk kan brukes til mer enn å snakke med svigermor hver søndag. HELST noe annet enn å snakke med svigermor. Uansett ukedag.

Bredbånd betyr ikke noe annet enn at man har en dings i andre enden av den tråden som kommer inn til leiligheten din som øker trykket. Det du sender ut eller har bedt om å få inn kommer rett og slett fortere frem. Men det kan være morsomt å vite at det ikke er slik at man må anstrenge seg fra din leverandørs side for å få dette til å gå fort. Det er motsatt.
Det brukes diverse verktøy for å BREMSE hastigheten ned til det du faktisk er villig til å betale for. De to kobbertrådene som ble begravet i ditt nærmiljø for mange tiår siden er kapable til mellom 80 og 90 megabits pr sekund! Vel og merke med riktig dingser i begge ender. Altså 10-20 ganger fortere enn det bredbåndet du har nå. Uten å blunke. Dette er ren fysikk og hvem som helst er herved invitert til en diskusjon på det nivået. Hjemmebane sier jeg bare. Kle dere godt.
Greia er nemlig den at båndbredde, i likhet med mange andre tulleting, har blitt gjenstand for kommersialisering. Og du er offeret. Det er rett og slett snakk om en naturressurs hvis man ser nøye etter…

Og så er det jo slik da, at verken du eller jeg har bruk for denne vanvittige hastigheten. Om VG-forsiden dukker opp i løpet av 3 sekunder eller 1 highwaysekund er revnende likegyldig, er det ikke? Mens prisforskjellen kanskje er 300 spenn i måneden…

Tenk deg at noen banket på døren din og sa at du istedenfor den lille grusveien på 25 meter opp til huset ditt fra riksvei ørten, kunne få en 8-felts motorvei. Forbannet kjekt å ha. Og det koster deg KUN 299 ekstra i måneden. Det er nemlig det du ligger å betaler på… En personlig motorvei der du kan trekke den vesle kjerren din med enorme marginer… Og hente posten uten så mye som å se et gresstrå.

Men det gjelder jo å støtte opp om det lokale næringslivet da. Selv om det i disse finanskrisetider nesten ikke er næringsliv laga lenger…

Freddan Sa Jeg

Publisert av

Noen ganger virker det som om en vanlig uke består av 3 mandager, 2 fredager og en helg.
En mer fornuftig fordeling, siden mandager ikke er noe særlig for veldig mange av oss, kunne vært å gå rett på et par tirsdager, en liten onsdag og så to fredager før helgen.
Nå danner det jo ikke mening å ha to fredager, så den ene bør vi jo ha fri, slik at vi kan ta en oval weekend som det heter.
På denne måten har vi jo tilfredsstilt mange krav på en gang. De mange som piper om kortere arbeidsdag og 4-dagers arbeidsuke har fått sitt, og de som har hytte litt langt unna, og som neppe er i samme gjengen som 4-dagers folket, har fått en dag til å komme seg på etter en slitsom helg bc3b8rstraktorpå hytten. Og så er det bra for miljøet da, siden trafikken blir mye mindre dagen før lørdag, og det faktisk blir mulig for oss som bor i vestfold fylke å komme fra en by til en annen uten å måtte stå i kø blant børstraktorer og kraftige 4×4 doninger, som selvsagt er et must når du bor i rekkehus på Blindern og har varmekabler helt fra E18 og inn i garasjen på hytta i Kragerø.

Ja, helgetid er tid for fangst og samling for oss jegere og samlere. Og selv om småtorsk fra egen brygge aldri kan slå sushi fra Meny, så er det jo en viss sjarm over det også. Noen av oss trekker sågar på land og ser oss om etter litt småvilt. Og man vet jo aldri hva som rører seg i den urbane jungel. Det ryktes om både gazeller og antiloper, men det er viktig å forvisse seg om at det er skog der før man går over bekken etter vann til å vaske bjørnen med. For av måneskinn kan man jo ikke sy seg nye sko til å gå av seg, ikledd keiserens siste mote. Og hvorfor gå over Ruklabekken etter vann når det er edle Draaber i kjelleren dessuten?

Apropos fredag; Visste du at vi nordmenn er det mest pizzaspisende folkeferd i verden? Jeg er en hund etter fakta, men her skal vi la det ligge. Ikke fordi jeg ikke kan tallene, men fordi jeg er redd frokosten skal komme i retur når jeg tenker på hvor mange hundre tusener av Grandiosa som på en fredagskveld som denne blir fortært av oss her i nord.
Og vi snakker altså om verdens desidert rikeste land. Sveits, som er nummer to, ser snart ikke baklysa våre, og vi er et land som år etter år vinner alle internasjonale kokkekonkurranser.
Der er forunderlig. Eller navnkundig! som Hamsun ville ha sagt. Og han skrev Sult.

Nei jeg kan ikke dy meg. Jeg bare MÅ fortelle at det siden Nora lanserte denne pappskiva med junkfood på våren 1980, så har det blitt solgt dolokkover, og hold deg fast i kringla di, 260 millioner Grandiosaer! Grøss og huttetu. Jadajada, det står Stabburet på esken. Men bare det at du vet det er jo grunn til bekymring, ikke sant… Den første ble stanset ut på fabrikken 11 februar det året. Og det kan være interessant å vite at dolokk blir produsert akkurat på samme måte. Nå også uten paprika.

Som matinteressert og med et par tanker om ernæring i hodet og i tillegg et par sosiale gener, så skulle jeg ønske noen tok til orde for å lage sin egen pizza på en fredagskveld. Det er ikke alle det passer for, det er opplagt, men veldig mange slutter faktisk på jobb til vanlig tid, og veldig mange av oss har barn. Og mange av oss er rett og slett ikke på jobb denne dagen.
Og nå er det erfaring som snakker her. Ungene, i hvert fall opp til den alderen da vi foreldre plutselig og mirakuløst nærmest over natten blir utgamle og teite og ”skjønner ingenting”, ungene digger å lage mat. Og pizza er hands on så det holder. Lovlig søl og gris.
Det er plankekjøring å lage en pizzdeig, og ingrediensene på toppen kan man velge selv, noe unger setter stor pris på. Dessuten er Stabburets ferdige pizzafyll på boks aldeles glimrende. Og jammen ble du ikke kvitt den gamle tørre ostebiten som lå bakerst i kjøleskapet også, sammen truckoncheesemed den svenske harry-kjøttdeigen av ukjent komposisjon fra sommeren 2007.
Hele operasjonen trenger ikke ta mer enn en halvtime til tre kvarter. Og resultatet blir en pizza som er kjempegod! Stor og fyldig og saftig og sunn. I tillegg til at den ikke er smekk full av konserveringsmidler og herdede fettsyrer. For jeg må nok skuffe dere Grandiosa-etere: Det er ikke noen helsebot i den pappskiva med containerkjøtt og tankbilost dessverre.

Ja, og så var det Tacoen da…
Neida, jeg skal ikke ødelegge gourmet-aftenen din. Spis med et smil.

Uansett hva vi velger eller ikke velger, så er det godt med helg. Selv for de som skal jobbe tror jeg. Det er alltid en litt annen stemning når det er helg enn ellers på de fleste arbeidsplasser, selv om man kanskje har en rutinepreget jobb, eller en hvor hovedgeskjeften er å ta seg av mindre heldige mennesker enn oss selv. Velsigne dere som er i den bransjen.
Og i en tid hvor det å faktisk ha en jobb ikke lenger er en selvfølge, så trenger vi å være takknemlige for det vi har.

cupidOg for dere som ikke har noe å bestille annet enn forlystelser og alminnelig dagdriveri denne helgen, så er det bare å finne frem buen og koggeret, hva enten pilene er Amors eller kjøpt på G-sport, evt apoteket:

Jegere, foren eder, der spørres om bever i Elven!

Frihetens Pris

Publisert av

Billy Oskarsson så på morderen med sine babyblå øyne.

– Så du vil “forsvinne”, bli borte liksom?
– Ja, som jeg sa i telefonen.
– Du sa det ja. Trøbbel med kona sa du.
– Stemmer
– Og for en helvetes måte du løste det problemet på!
– Så du har lest avisen idag da? Han jeg fikk nummeret av sa at du ga faen?
– Jepp. Jeg gir faen. Bare du betaler så er din business din business, og min er min. Men det blir ikke billig når du har gjort det på denne måten.
– Vet det. Men som jeg sa holder jeg igjen 250 tusen til jeg vet at dette er i orden og ikke noe juks.
– Greit for meg. Du er ikke den første jeg fikser en ny identitet for. Dette kan jeg skjønner du. Og du ville til England var det så?
– Ja. Har ei dame der. Starte nytt ikke sant?

Billy mumler for seg selv mens han leter etter noe i skuffen på det digre brune skrivebordet. Kontoret i halvetasjen over produksjonslokalene er støvete og mørkt. Eneste lyskilden foruten det vesle vinduet med ugjennomsiktig glass er en flaskegrønn skrivebordslampe fra Ikea på det tunge skrivebordet.

– Du fikk med deg at jeg må ha en erklæring på at de 250 tusen er mine hvis det skjer deg noe. At du stryker med før fristen til å betale resten er ute for eksempel?
– Ja, alt er ordnet med banken. Har kopien her i konvolutten sammen med pengene.
– 500 tusen i kontanter?
–
Morderen leverer den tykke grå konvolutten til den kortvokste mannen bak skrivebordet

– Ja. Svindyrt spør du meg.
– Åja? Du synes det burde være gratis å slippe unna når du har slått i hjel kona med øks? Dette er faen meg billig skal jeg si deg. Mange har betalt mye mer enn det.
– Jada jada. Hvor fort kan du fikse dette?
– Fikser det idag. Med det samme.
– Idag? Fint! Litt vanskelig å ta inn på hotell under eget navn inatt hvis du skjønner hva jeg mener. Har jo vært på nyhetene denne greia, hehe.

Billy ser på mannen med et kjølig blikk som forteller omtrent hvor mye forakt han har for denne fyren, og tenker:
– “Han står faen meg her og flirer mindre enn to dager etter å ha hugget hodet av sin egen kone”
–
– Ser ut til at penga er i orden. Bli med ned så ordner vi papirene.
– Har du dem ikke her?
– Nei. Sven fikser dette nede i hallen. Han må ta bilde til passet ikke sant. Og stempel og sånn….
– Ok. Og denne Sven er til å stole på?
– Hehe. Hvis det er noen man kan stole på så er det Sven. Han nyter denne jobben…
– Javel. Men jeg skjønner ikke hvordan dere gjør det. Dette stedet er jo litt spesielt kan man si. Ikke det man forbinder med komplisert forfalskning av pass og papirer.
– Har hørt det før ja. Men vi har våre metoder skjønner du. Du forsvinner, det er sikkert. Ingen kan spore deg opp. Du har jo 250 tusen som garanterer det.
– Sant nok. La oss gå å få dette i gang.
– Følg meg. Og pass deg for maskinene i hallen.

De går gjennom produksjonshallen med et halvt dusin maskiner som brummer og går. En tung søtlig lukt forteller sitt tydelig språk om hva som blir produsert. Den litt spesielle kunden går et par meter bak fabrikkeieren uten andre tanker i hodet enn at han faktisk har sluppet unna med å kverke den ufordragelige og plagsomme merra han var så uheldig å gifte seg med for fem år siden. Han gleder seg til å komme til London og treffe den jenta han har møtt der borte flere ganger før på forretningsreiser.

De passerer gjennom en stor skyvedør beslått med rustfritt stål inn til et annet rom, og Billy´s “gjest” legger forbauset merke til at støyen fra fabrikkmaskinene nærmest blir borte når døren lukkes bak dem.

– Dette er Sven. Han vil ordne resten for deg.

Sven er en stor, fet mann med et hvitt skittent forkle utenpå en skitten kjeledress av blå dongeri. Fett tynt hår ligger ned i pannen og øynene har en sløv, nesten feberaktig glød ved seg. De glimter til idet den fremmede kommer inn sammen med Billy. Rommet har betonggulv som er mørkt av væte og en stram rå lukt som gjør kunden urolig. Han henvender seg til Billy:

– Hva er dette? Trodde vi skulle ordne med papirene?
– Slapp av. Sven ordner bildene her nede mens jeg henter papirene. Du ser vel hvor fint lys det er her i forhold til kontoret? Til passfotoet ikke sant?
– Jo, men…
– Sven! Dette er kunden jeg fortalte deg om. Du vet hva du har å gjøre?

Sven svarer ved å nikke energisk med hodet. Han sier ingen ting, men øynene gløder mer enn før og et flir brer seg over det fete, glinsende ansiktet.

– Sven fikser dette, og så henter jeg passet oppe på kontoret. Kommer tilbake straks, greit?
– Jaja. Men fort deg. Blir nervøs av denne fyren.

Morderen er tydelig blek nå. Han ser på Sven og tilbake på Billy, som snur seg og går mot døren. Billy går ut av rommet og det høres et oljet tungt klikk idet døren låses fra utsiden. Med et måpende utrykk i ansiktet snur han seg for å spørre denne Sven hvorfor døren blir låst. I det samme ser han Sven løfte noe ut av en slags verktøkasse som står langs vindusveggen i rommet. Det er en stor, tveegget øks….
**

Billy Oskarsson går rolig gjennom produksjonshallen på vei mot trappen til kontoret. Han smiler. Da han startet egen business for 20 år siden hadde han aldri trodd at en liten fabrikk for produksjon av kattemat på den svenske landsbygda skulle bli så lønnsom…

Bevis

Publisert av

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
filosofJeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt. Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…

Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.

angel2Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker. Men jeg har aldri sett en tanke…

Takknemlighetens Under

Publisert av

Takknemlighet er en svært undervurdert følelse. Og det er, i hvert fall i min verden, ikke bare en følelse, det er en tilstand og samtidig en slags prosess også.

Når det er mørk inne i oss så er det fordi våre sorger og bekymringer stjeler lyset. Selv minner og erfaringer som vi med vår hjerne kan huske på som lyspunkter av forskjellig styrke og farge mister sin glød og sin evne til å kaste glans ut over seg selv. Lyset trekkes mot de sorte hullene i livet vårt, og mest mot de nyeste…

52selvportraetMen selve det å erkjenne for oss selv at de erfaringene som er lys-stjelere faktisk har noe lys å stjele er noe vi bør tenke på som et fremskritt, noe som forteller oss at vi ikke er uten håp om igjen å kjenne lysets glød mot vår sjel og vår kropp.

Det er begynnelsen til å forstå hvor mye styrke det ligger i Takknemligheten.

De som har bladd litt i Bibelen eller Koranen, har muligens fått med seg at takksigelser og lovprisninger står rimelig sentralt. Og i andre tilsvarende skrifter også. For å si det kort så er det vel i grunnen det de driver med, både hovedrolleinnehaverne og statistene i disse utmerkede bestselgerne. De har sånt å gjøre, som Askeladden sa. Uten sammenlikning for øvrig…

Det å sitte i en mørk hule med ryggen mot åpningen og se lite annet enn en og annen flakkende halvgrå gestalt mot den sorte bergveggen er dessverre verken nytt eller sjelden. Og alt tyder på at det blir mindre sjelden og garantert mindre nytt etter hvert som tiden går og man får erfaring nok til å se sine egne skygger i andre.

Min opplevelse er at det når det er som svartest er lite man kan gjøre. Verktøykassen vår virker tragisk tom og mangelfullt utstyrt. Men jeg har oppdaget en merkelig ting etter hvert som mer eller mindre selvpåført elendighet har brutt ned de skjøre pilarene som holder min himmel oppe slik at lyset kan skinne på meg og mine.

I den samme verktøykassen som bare inneholder tilsynelatende ubrukelige verktøy finnes det noe mer. Noe vi ikke kan se, fordi det er ikke tydelig hvis vi ikke forsøker å gripe etter det.
Nede i mørket et sted er det noe som bare blir til dersom du stikker hånden ned etter det. Du må tro på det for å kunne gripe det. Og heldigvis er det slik at etter å ha opplevet at det er mulig å feste et grep om denne tingen så blir det stadig lettere å tro…

Det jeg snakker om er altså Takknemligheten. Og hva kan jeg bruke den til tenker du kanskje?

Neste alle prosesser i universet, kanskje alle til og med, ser ut til å ha en motsats, et kontrafenomen, en reversibel bror eller søster av sin egen natur.

Det høres ut som en klisjé, men det er faktisk slik at på samme måte som vi automatisk kan smile når vi er glad, så vil vi ved å tvinge oss selv til å smile faktisk etter hvert føle større glede selv om utgangspunket var dystert.

Når vi er på felgen følelsesmessig og mentalt, så virker det ikke sannsynlig at en slags modell vi får presentert av andre vil kunne få oss ut av mørket, få oss til å gripe etter noe vi ikke kan se.
Men faktum er at selv den mest svartsynte pessimist vil ha et eller annet han eller hun med hånden på hjertet kan si bringer frem følelsen av takknemlighet. Om ikke annet så erkjennelsen om at det er ting man objektivt sett burde være takknemlig for.

Det å prøve å lete i sitt sinn etter ting man er takknemlig for setter i gang en prosess. Enten man vil eller ikke. Det kan være små filleting. Fargen på soloppgangen i dag fordi du så den da du ikke fikk sove som vanlig.
Kaffen som smakte godt. Tanken på noen som har sagt noe pent til deg. En fin melodi på radioen. Opplevelsen av at noen du er glad i har det godt, selv om du selv ikke har det akkurat nå. Gleden over barns glede. Egne eller andres. Lyden av en forvirret fugl som kvitrer i solveggen midt på vinteren. Varmen under dynen din. Noe morsomt du så på tv. Smilet fra en tilfeldig person på gaten. Kanskje bare småting, men likevel noe å kjenne takknemlighet over.

Joda, du har en slik liste du også. Og det trenger ikke være store eller dramatiske ting. Alle slike dråper av takknemlighet er med på å gjøre mørket litt mindre trykkende, mindre effektivt. Når du ramser opp nye ting vil gløden i de gamle lysene i sinnet ditt vinne tilbake litt av sin styrke. Lys-stjelerne viser sin svakhet ved straks å gi fra seg litt av lyset de stjal…

Og mine drøyt 16 000 dager på denne vakre blå kloden har lært meg en rar ting; Nemlig at det ser ut til å være en slags naturlov som gjør at det man føler ekte takknemlighet for har en tendens til å forsterkes. Det blir rett og slett mer av det.
Om det skyldes at jeg bare blir bedre til å oppdage det eller at Universet belønner meg for å tilføre det energi ved å føle takknemlighet vet jeg ikke. Jeg heller mot det siste, selv om årsaken kanskje er så viktig som virkningen akkurat her.

Det fine med denne kunnskapen om at Takknemligheten er selvforsterkende er at du når du finner lys nok til å rette ryggen kan legge den i verkstøykassen din. Det du legger der blir der. Og når du igjen griper i mørket vet du at den ikke er tom. Du har selv forsynt den med et flott og nyttig verktøy av det edleste materiale.

Takknemlighet gir dessuten en innsikt som nok ikke kan ses annet enn gjennom takknemlighetens lune lys. Og det er at de samme tingene vi er fortvilet over, sørger over eller som på annen måte tynger oss, ofte er de samme som viser seg å være en kilde vi kan øse takknemlighet av.
Det kan hende at noen vi elsker ikke lenger kan være en del av våre liv, at de ikke kan være nær oss eller tilgjengelig. Kanskje fordi de har gått oss i forveien, eller fordi de av grunner vi ikke er herre over er tatt bort fra oss.
Men tenk litt etter. Er ikke det som i en slik sammenheng gir oss sorgen og fortvilelsen den samme kraften som gir oss grunn til takknemlighet? Det vi savner og er bunnløst lei oss for å ha mistet er det samme som tente gledens og kjærlighetens lys i oss en gang.

200901ghostJa, det er vanskelig å finne lyset noen ganger. Det som er godt å kjenne på er at vi vet at det finnes. Grip etter det. Snu deg mot hulens åpning. La det svi i øynene og ikke tenk at du belaster noen ved å vise deg slik du er. Vær takknemlig og du vil få mer å være takknemlig for.
Og still deg selv følgende spørsmål: Hva har jeg å tape? Hvor galt kan det bli hvis jeg velger å tenne et lys, om enn med skjelvende hender, i stedet for å gjemme meg i mørket mitt?

Svaret er nok ikke lett. Men det er enkelt.

Godt Budsjett

Publisert av

Godt Budsjett er en idè. En idè som ikke er ny, men som har fått hjelp til å modne etter at jeg ble narret til dette her, til å tenke med trynet i cyberspace.
Se Gode Råd fra 14 januar 2009 for en forklaring på hvordan det henger sammen.

Godt Budsjett er tenkt å være en slags håndbok i hvordan vi i disse krisetider stock_go-downskal få pengene til å strekke lenger uten nødvendigvis å måtte la den materielle kvaliteten på livene våre bli dårligere. Den åndelige delen av oss har pussig nok en tendens til å få et oppsving når det er litt motbakke. Så vi lar den biten ligge i denne omgang hva?

Mange av oss i dette knøttlille landet vil merke drønnet etter gigantenes fall, måtte spise støvet idet det legger seg. Arbeidsledigheten vil skyte i været og veldig mange av oss må tenke litt nytt når det gjelder de nære tingene, de daglige utgiftene.

Spare er et ord jeg liker dårlig. Utnytte resursene synes jeg lyder mye bedre og mer fornuftig, og det er en lur ting å gjøre uansett om man må på grunn av en redusert inntekt eller ikke synes jeg.

Og dessuten vil det å utnytte resursene gi økte muligheter til å gjøre noe gøy og behagelig iblant, og det tror jeg er veldig viktig!

Man skal ikke tenke på resursutnyttelse som noe pes, men som en slags hobby, eller sport for de som liker det uttrykket. Og tro meg, det kan faktisk være både gøy, underholdende og lærerikt å tenke på denne måten. For oss selv, og ikke minst for ungene dersom du har noen slike.

Det jeg vil ta for meg er i hovedsak to ting. Jeg interesserer meg sterkt for begge deler, og kan dokumentere at jeg har peiling på den ene, hehe. Det andre er mest skryt.

Det ene er mat og matlaging, inkludert innkjøp, konservering og lagring av mat.
hundrings1Det andre er energiforbruk i hjemmet, hvordan vi kan få flere hundringser til overs hver måned ved å tenke logisk og fornuftig om energi.

Og jeg garanterer at det IKKE er kjedelig, at det IKKE går ut over komforten og at du GARANTERT sparer penger på det. Jo flere det er i din husholdning, jo mer sparer du naturligvis, men hvis jeg sier at du vil spare MINST 10-12 % på mat og -energibudsjettet ditt ved å tenke lurt om dette så tar jeg ikke i. Og det er mange penger!

Men ikke gidd å sette opp et budsjett, det er bare så gørr kjedelig. Gled deg heller over at det faktisk er et par tre hundrelapper mer igjen i lommeboka når trygd eller lønning kommer på konto, enn du hadde ventet.

Det er de rareste ting man kan spare noen slanter på. Det du gir oppmerksomhet gir du kraft, og penger er intet unntak.
Hva om jeg påstår at det å ha en pakke spiker i fryseboksen kan spare deg 150-200 kroner i året? Og kan bevise det attpåtil?

Den enste investeringen du trenger å gjøre er at du tenker litt på dette hver dag, hver gang du foretar deg noe som er knyttet til mat og til energi. Ikke mye innsats det. Og har du nettopp blitt arbeidsledig så har du saktens tid til det også eller hva?

Så følg med. Du kommer til å få tips til hvordan du kan lage smakfulle, fargerike og næringsrike (NEI, ikke kjedelige!) retter til en svært rimelig penge. Det blir antagelig 14 slike retter, noe som gjør at du kan variere dem gjennom måneden uten å gjenta dem mer enn èn gang. Så bytter du om neste måned, og ungene rekker ikke å bli lei. Og du trenger ikke skrive dem ned. Kokeboken er jo rett her. Alltid.

pengerTipsene til energisparing vil komme innimellom, og som sagt er det her meningen at du ikke skal gi avkall på verken varme, dusjing eller annen kos. Men bare øke bevisstheten. Vi gidder ikke ha noe pes, men vi vil jo gjerne spare litt likevel, ikke sant? Og det går helt fint!

Jeg har prøvd hvert eneste et av disse tipsene i praksis over en årrekke, så det er ikke bare teori. Det funker.

Skal vi gi det en sjanse synes du?
Og jeg håper du gir tilbakemelding på hvordan dette oppleves dersom du prøver ut noen av tipsene. Da bidrar du til å gjøre det enda bedre.

Dumhet kontra Dumskap

Publisert av

La meg aller først gjøre det klart, at de jeg her skriver om, og i særdeleshet den senere omtalte legen, er ikke mennesker jeg holder for dumme. Men at smarte og intelligente og godt utdannede mennesker er i stand til å utvise dumskap iblant, er det liten tvil om.
De har forresten flere egne foreninger, en er kalt Stortinget. En annen Den Norske Lægeforening.

Distinksjonen mellom dumhet og dumskap er ganske klar hvis man tenker etter.

d8edc7528357c2ce

Jeg prøver å samle trådene her, slik at det blir lettere å forstå hva jeg mener. Dette er et godt og pratisk eksempel på utvist dumskap, og det er ganske mediaferskt dessuten.

Det hadde seg slik for noen uker siden at det var store demonstrasjoner og opptøyer i hovedstaden vår på grunn av konflikten på Gaza. Den kom like fort som den forsvant i folks bevissthet og har druknet i mediakjøret omkring den nye presidenten i verdens mest historieløse land.
Men ikke desto mindre var det en heldigvis sjelden men alvorlig trefning mellom demonstranter og politi. Det at konflikten dreier seg om uenighet som med litt godvilje kan trekkes i rett linje flere tusen år tilbake i tid så ikke ut til å bekymre 16-18 åringer som sannsynligvis, men med hederlige unntak antar jeg, vet fint lite og ingenting om den egentlige opprinnelsen.
At dette dypest sett er en krig om verdens viktigste ressurs, nemlig vann og hvem som eier det er kommet fullstendig i skyggen opp gjennom historien og genererer ikke annet enn spørsmålstegn hos de fleste mennesker. Men det lar vi ligge til en annen gang.
For det er dumhet, og vi skal snakke om dumskap.

Hvorom allting er så skjer den uheldige ting at politiet ser seg nødsaget til å anvende tåregass for å spre pøblene. Og de sprer ikke bare pøblene, de sprer også de som er der i helt fredelig ærend, og som faktisk vet hva de demonstrerer for og imot. Og de er mange.
Blant dem en god venn. Ikke noen ungfole lenger, det er så, men like engasjert og sitt ansvar bevisst overfor både Gud og medmennesker.

Jeg visste ikke om dette før på et senere tidspunkt i denne historien. Kommer til det.

Politiet opptrådte etter alle kunstens regler og gjorde antagelig en mye bedre jobb enn de fleste av oss er i stand til å se og sette pris på. Selv Blitzerne har gitt uttrykk for takknemlighet for politiets oppførsel vet diverse media å fortelle.
En ting de gjorde var å fortelle folk når og hvor det ville bli benyttet tåregass, slik at man hadde anledning til å flytte seg.

Dessverre har tåregass, som annen gass, den egenskapen at den er et lett bytte for vinden. Slik også denne kvelden, og gassen blåste både hit og dit.
Dette resulterte i at mange, inkludert min omtalte venn, selv etter å ha etterkommet politiets anmodning, ble utsatt for til dels sterke konsentrasjoner av tåregass.

Og da kommer vi til en litt på siden liggende, men viktig ting oppe i alt dette:
Tåregass. Hva er nå det?
Det finnes i dag ”på markedet” ca 15 forskjellige typer gass i denne kategorien. De fleste har hørt om pepperspray og liknende ting, og mange har hørt uttrykket CS-gass. Spesielt de som er aktive i demonstrantmiljøer av litt mer utagerende type, og alle har hørt de mer elle mindre sannferdige historiene fra guttas førstegangstjeneste. Et yndet tema i festlig lag det der.

oslo_demonstr1_692222k

At dette er en gass som faktisk i følge Gèneve-konvensjonen er strengt forbudt å benytte i krig kan virke pussig, når politiet altså har tillatelse til å benytte den etter forgodtbefinnende med velsignelse fra lokal politimester eller tilsvarende myndighet. Dette er det en enkel og logisk forklaring på, men det er en annen historie. Senere. Men spør gjerne.

Anyway.
Min venn var altså så uheldig å trekke pusten i en sky av denne gassen, og i tillegg få den på huden, noe som kan gi sterke reaksjoner. Og det gjorde det.
De aller fleste får store ubehag av denne CS-gassen. De som lurer på hva CS står for kan slutte å lete i hodet sitt etter informasjon fra kjemitimene på videregående. Bokstavene er rett og slett forbokstavene i etternavnene til kjemikerne Ben Carson og Roger Staughton som i sin grenseløse godhet kokte sammen denne blandingen en gang for ca 80 år siden. Fred være med dem eller noe… Selve gassen heter noe så gjevt som orto-chlorobenzalmalononitril og det er som man kanskje aner av navnet ingen helsebot i noe som helst kontakt med dette stoffet.

Jaja, tenker du, hva er vitsen med denne kjemitimen.
Jo, vitsen er at dette er tilgjengelig informasjon, noe som det vil vise seg er ubegripelig for enkelte, som i hvert fall burde vite om slikt. For eksempel medlemmer av Lægeforeningen.

Denne karen, min demonstrerende gamle venn, får en kraftig etterreaksjon på denne gassen.
Hjemmehørende i Telemark som han er, havner han etter hvert på Telemark Sentralsykehus.

Skikkelig dårlig, med pustebesvær og kraftig opphovnede spyttkjertler og store smerter.
Legene finner ingen forklaring på symptomene, og leter etter forklaringer på alle andre steder enn der de burde.
De vet meget godt hva slags fenomen han har vært utsatt for, men aner ingenting om hva slags gass det er. De ringer giftsentralen og leter i sine håndbøker og klør seg i hodet så flisene fyker. Dagene går, og min venn er stadig dårlig og lider under dette. Ser ut som han har 2 kusmaer samtidig, smerter rundt ørene og i det hele tatt ikke særlig kvikk.

På dette tidspunkt blir jeg gjort oppmerksom på at min venn altså ligger på sykehuset, gjennom en samtale med hans sønn, som også er en kjær venn for øvrig.
Jeg kjenner straks igjen symptomene. Grunnen til dette er veldig kort fortalt at jeg har menget meg med De Små Grønne Menn i stor utstrekning både geografisk og ikke minst i tid, og har sett dette mange ganger. Og mer til.
Min første reaksjon på at han har ligget i dagevis med fæle plager uten å få hjelp, er vantro. Er det virkelig så galt at forhåpentlig opplyste leger på et av landets største og mest moderne sykehus ikke kjenner til slikt som dette? Som er elementærkunnskap blant drøssevis av personell i et annet av statens store underbruk?
Og som har en svært enkel behandling, om enn noe uvanlig i forhold til de fleste andre lidelser.
Jeg gir uttrykk for dette, og via pasientens sønn kommer dette behandlende lege for øre.

Etter et par dager blir jeg oppringt fra TSS, og denne legen presenterer seg, og med dårlig skjult skepsis spør han meg om denne gassen og hva jeg vet om den.
doctor-kit-100Jeg forteller hva jeg vet, at jeg har hatt en viss befatning med den, at jeg er verken kjemiker, lege eller annet som kvalifiserer meg til noen medisinsk rådgiver, men at kuren er svært enkel og vel kjent. Og det er å gi pasienten alkohol i moderate doser i noen timer, sammen med helt alminnelige antihistaminer som man får på apotek uten resept. Selvsagt hvis det ikke er noe som tilsier at vedkommende ikke må innta det da.
Lege ble helt fælen og sa at slikt kunne man da virkelig ikke gjøre. Han likte meg ikke.

Jeg spurte da hvorfor han ikke hadde innhentet kunnskap om CS-gass hos forsvarets helseavdelinger, hos politiet som faktisk hadde kastet dette i fjeset på pasienten hans eller rett og slett på en hvilken som helst ambassade hvor dette er standard lagervare med dertil hørende kunnskap hos sikkerhetspersonalet.
For svaret vil nemlig være nøyaktig det samme. Skiten har tross alt vært i bruk siden 1928 på slike steder!

Det hadde han ikke tenkt på.
Der ligger det en eldre kar og har det skikkelig fælt, han har fortalt hva han har vært utsatt for, og legen ”har ikke tenkt på det”.
Men brukt tiden til å lese i hakkespettboka si.

Dette, mine damer og herrer, er dumskap.

Også lite anbefalt

Publisert av

Hvis du vil se og ikke minst høre en gretten hunkrokodille på et par hundre kilo frese til deg på en meters avstand, så kan du for eksempel sette deg på den stenen hun nettopp har lagt eggene sine under. Og stikke et kamera opp i fjeset hennes.
Det er underlig med slike dyr. De er ganske tydelige i sitt uttrykk.
Når de innfødte på stedet i tillegg kommer løpene med tilrop som selv på et fjernt språk er rimelig tydelig i sin betydning så forsterkes bare inntrykket.
Natur på sitt beste. Men altså ikke anbefalt.