Stikkordarkiv: vi menn

Fattigdom

Publisert av

Kan man måle dybden i den tunge blandingen av følelser som føles som en sekk som henger fra røttene av ditt hjerte?

Èn enkelt bokstav i et alfabet som er opphavet til så mange vakre tanker, meninger og utvekslinger av godhet. T. t. Bokstavens nummer i rekken kan kanskje gi mening…

Noen ganger er det slik at veier naturlig samles. Til et kryss kanskje, eller i disse tider heller en rundkjøring.

Når veier eller stier samles finner vi glede i det tror jeg. Gå en tur i skogen, og se om du ikke finner en viss glede i å plutselig oppdage at den ukjente stien du vandrer på får en annen dimensjon når du oppdager at flere andre stier fører til akkurat det samme stedet… Selv om du ikke aner hvor du er.

Små nyanser kan være avgjørende for om du føler lettelse eller skyld. Et slags mål eller ønske om noe kan vise seg å farge prosessen i ganske andre farger enn det du hadde tenkt.

Følelser er bare et knippe toner dersom de står alene. Først mot en klangbakgrunns resonans blir nyansene til, melodiene. Noen toner går tapt, de nådde ikke frem. Andre er så sterke at gjenklangen av dem kanskje aldri opphører…

Motsetninger tiltrekker hverandre. Det er en floskel som alle vet er passe brukbar i fysikkens verden, men som etter hvert har mistet sin betydning både vitenskapelig og språklig.

Man kan ha utrolig mye felles med et annet menneske. Men ikke alt. Det er en underlig kabal, og når den går opp er det for spilleren antagelig en slags seier. Men det er et spill som spilles alene…

Ibsen er gjennomsitert og nedslitt som bidragsyter til enhver form for følelsesladd uttrykk. Men du blir ikke udødelig sånn uten videre.

Tragedien i en del av hans utrykk virker litt malplassert når du har trukket i festantrekk og inntatt et par glass før en forestilling.

En jeg kjenner veldig godt har forsøkt å overbevise meg om at vi er det vi gjør.

Jeg vet positivt at vi er det vi spiser.

Men det at vi er hva vi har opplevd ser ut til å trenge noe mer argumentasjon.

Er vi lei oss når vi har opplevet noe leit?

Glad når vi har hatt det gøy?

Sliten når vi har slitt?

Døm selv.

Det å flytte en diskusjon eller en tankerekke fra et nivå til et annet krever et indre felles løft.

Jeg tror at det er nøkkelen. Hvis et løft viser seg nødvendig, og det løftes ujevnt, da vil det neste nivå ikke kunne nås, selv med de beste ønsker.

Det å føle at man ikke strekker til har i utgangspunktet ikke noen retning. Til er et begrep som kan måles alle veier. Og som blir litt vagt når ingen har fortalt deg hva du skal strekke deg til…

Vårt følelsesliv er kanskje som en stor smeltedigel. En beholder. Vi har alt sammen i denne beholderen. Og så er det ventiler som slipper ut trykket når det oppstår et overtrykk. Små eller store. Kanskje noen har en ventil for å gråte som slår raskt ut? Kanskje vi lar oss lett lede? Kanskje vi blir lett imponert eller smigret? Fornærmet? Lei og deprimert? Sint?

Disse utrykkene er et resultat av overtrykk. Årsaken henger ikke sammen med resultatet av reaksjonen. Du og jeg fremstår da som duster og uvitende fjols. Sett med omgivelsenes øyne.

Vi er ikke det. Hvis vi er fjols så er vi i hvert fall ikke uvitende.

Når blir det som virker helt feil helt riktig? Kanskje aldri. Men de av oss som har vært et par runder rundt kvartalet vet av smertelig erfaring at hjertet og hjernen iblant velger å gå hver til sitt. Når det skjer og det ikke er med et grumsete slør av tvil så er det med en dyp og tung følelse.

Godhet kan fordeles uten tap. Vi mennesker glemmer det hele tiden. Godhet er den største rikdom i verden, vi disponerer den fritt og den er skattefri og uten heftelser.

Det kan være at den største personlige utfordringen hvert enkelt menneske har, ut fra sine gitte forutsetninger, er å vise seg fra en side som påkaller sin nestes ønske om å gjøre godt.

En god gjerning er uten mening uten et objekt. Et ønske om å glede er ikke levedyktig uten å ha en virkelig mulighet til å gjøre det.

Det er en slem form for fattigdom, den du blir påført mot din vilje når du besitter alle ressurser for å leve et rikt liv.

Bon Àpetit

Publisert av

Dersom du har planer om å spise grisekoteletter eller andre svineprodukter i fremtiden bør du la være å lese dette. Og det er på ingen måte humoristisk ment. Det er rett og slett et godt råd.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.
”Er du muslim eller?”
Gris02_308829mDet er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er.
Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.
”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…
Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.
4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.
Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.
Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…
Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.
Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.
I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittesprede når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.
Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…
I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt.
Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese så jeg lar det være.
Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.
Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..
En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.
I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.
Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.
Meg grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.
Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinner med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….
Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at du skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon.
Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to.
En definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.
Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig snekker?
Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.
Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir sterile rett og slett.
Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?
Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!
Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Naturen sørger for å få det utryddet…
Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.
Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?
Dessverre…
Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine venner driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.
Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.
Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenen uten at det potensielt får store konsekvenser.
De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisor på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevel…
Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?
For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.
Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.
Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.
Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.
Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?
En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.
Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…
Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.
Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.
En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…
Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.
Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.
Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere. Noe annet motiv finnes ikke.
Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?
Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…
Alkalisk Balanse.
En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…
PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.
Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.
For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.
Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.
Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.
Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne.
Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperaskt. Tror du det er tilfeldig kanskje?
Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.
Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.
Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe mer kjøtt på.
Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?
Og her forsvinner hyggen…
Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?
Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.
Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om.
Tenk litt på det.
Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.
Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Du tenker kanskje at du blåser i om en gris kan svette eller ikke? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.
Men ikke griser.
Avfallet lagres i spekket, fettet. Har du kjent lukten av en drivende våt og svett hest for eksempel? Jeg har vokst opp med hester i husholdningen, og kan fortelle at det finnes et eget redskap til å dra svetten av hestekroppen med, og det så det plasker i bakken. Lukten av svett hest har et visst romantisk preg over seg i følge enkelte, men du går liksom ikke glipp av at det er noe som har kommet ut…
Men ikke hos en gris.
Ta en titt på etiketten neste gang du kjøper et pålegg i butikken. Salami, servelat, til og med fårepølse og kalverull… Grisekjøtt. Hele veien. Du finner knapt noe i kjøledisken som ikke inneholder svin. Vi som ikke spiser det føler oss rimelig trygge når det er bilde av en kylling eller kalkun på pakken.
Men neida… ”Spekk fra svin” er noe som går igjen på mange produkter som i utgangspunktet er lam, kylling osv.
Svinekjøtt er billig. Det er den eneste forklaringen. På spørsmål til noen som bør ha greie på det (Gilde) så er grisekjøtt nå så billig at det utgjør ca 30 % av det man må betale for storfekjøtt til produksjon. Da sier det seg selv at det er fristende å spe på litt…
Det er en litt lei tendens i matvareproduksjonen at man ”glemmer” å nevne en ingrediens eller to. Du kan jo finlese litt på posen neste gang du kjøper lakrisbåter eller snører.
Når du eter en kotelett eller nyter svinesteken på søndag spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, og du støtter en døende kjøttindustri.
Bon Apetit

Svineri og folkehelse

Publisert av

Dersom du har planer om å spise grisekoteletter eller andre svineprodukter i fremtiden bør du la være å lese dette. Og det er på ingen måte humoristisk ment, ikke denne gangen. Det er rett og slett et godt råd.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.

”Er du muslim eller?”

Det er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er.

Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.

”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…

Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.

4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.

Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.

Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…

Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.

Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.

I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittesprede når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.

Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…

I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt.

Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese så jeg lar det være.

Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.

Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..

En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.

I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.

Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.

Meg grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.

Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinner med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….

Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at du skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon.

Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to.

En definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.

Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig snekker?

Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.

Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir sterile rett og slett.

Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?

Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!

Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Naturen sørger for å få det utryddet…

Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.

Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?

Dessverre…

Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine venner driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.

Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.

Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenden uten at det potensielt får store konsekvenser.

De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisor på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevel…

Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?

For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…

Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.

Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.

Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.

Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.

Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?

En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.

Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…

Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.

Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.

En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…

Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.

Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.

Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere.

Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?

Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…

Alkalisk Balanse.

En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…

PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.

Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.

For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.

Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.

Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.

Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne.

Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperakst. Tror du det er tilfeldig kanskje?

Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.

Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.

Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe kjøtt på.

Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?

Og her forsvinner hyggen…

Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?

Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.

Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om.

Tenk litt på det.

Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.

Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.

Men ikke griser.

Avfallet lagres i spekket, fettet.

Når du eter en kotelett spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, og du støtter en døende kjøttindustri.

Bon Apetit

Transparens

Publisert av

Språk er et fenomen som vi mennesker lenge trodde vi var alene om.

Noe som hevet oss over andre arter, noe vi brukte, og bruker, som våpen.

Definisjonen på fenomenet ”språk” spriker litt. Og det å forstå at noe så viktig som språk ”spriker” litt er i grunnen ganske grunnleggende for å forstå viktigheten av det hele.

Litt klønete formulert, men jeg er ganske fornøyd med det.

Det å befinne seg så definitivt på toppen av næringskjeden som vi menneske gjør forplikter.

Jeg tror det er viktig å være åpen for tanken om at vi faktisk er litt for tidlig ute. At det ved en guddommelig glipp ble slik at vi fikk et enormt evolusjonsmessig forsprang på alt og alle.

Jeg ser at det krasjer litt med forestillingen om at Gud er en gammel skjeggete gubbe i en litt overdimensjonert Ikea-stol som glaner ned på oss innbyggere av den eneste kloden vi tenker finnes.

Anyway.

Det sies i kvalifiserte kretser at det er viktig å finne sin realistiske plass i eget og andres liv. Stikke fingeren i jorda er vel en folkelig måte å si det på.

Hvis du er født og oppvokst i 7 etasje eller høyere så er nok det utsagnet litt vagt, men jeg håper du vet hva jeg mener.

Det virker som det å snu ryggen til fakta kan være en grei måte å leve livet på.
Men er det ikke litt trist da, at disse glimtene av liv vi representerer, skal bli brukt til å fornekte evigheten?

OK. Jeg, du, naboen, hvemsomhelst, vi kommer i beste fall til å tilbringe 70-80-90 i høyden 100 år på denne kloden. Thats a fact.

Den samme kloden er ca 4,7 milliarder år gammel. Det blir bare tullete å sammenlikne vårt liv med det tallet.

Tellus, Terra, nummer 3, Jorden. Kall vår klode hva du vil. I stellar sammenheng er vår klode middelaldrende. Slik enkelte av oss andre er det, uten sammenlikning for øvrig…

Det er svært sannsynlig at Solen, som er det som definerer oss som planet, vil ha drivstoff nok til å holde koken i drøyt 5 milliarder år til. Ingen grunn til å fortvile akkurat i dag altså…

I det perspektivet blir vi puslete, ubetydelige. Men når det er sagt så er det viktig å definere referansen i forhold til hva eller hvem vi er viktige for:

Og da blir det et spørsmål om mikro og makro. Stor og liten.

Fysisk størrelse er det Einstein hadde i tankene når han snakket om relativitet. Viktigheten av noe er ikke målbart mot annet enn det det ikke er viktig for.

Du kan ikke kvantifisere hva som er viktig for meg, og jeg kan ikke vite hva dine viktigste ting er.

Hvor viktig er det at solen kommer til å eksplodere om 5 milliarder år dersom kjæresten du er så glad i har funnet en annen?

Hvor viktig dollarkursen, været og kommunevalget dersom du ligger rett ut med influensa?

Men gamle Einstein hadde rett i en ting: Alt er relativt.

Selv om han har bidratt med mye fælt her i verden så hadde han humor. Humor er motpolen til forferdelse.

Det kan være vanskelig å logge seg på analogien i det gamle Albert sa under hans åpningstale på en vitenskapskonferanse i Berlin i 1954. Men prøv i hvertfall.

”Mine damer og herrer. Hadde jeg visst bedre, så skulle jeg blitt urmaker”

Bi-slett

Publisert av

Det er antagelig flere svar enn det er spørsmål her i verden. Det er nok en viktig ting å være klar over antagelig..

Samtidig er det en bråte med spørsmål som ikke har noe svar.

Hvor mange runder er det på Bislett stadion for eksempel. Eller hvor mye veier en fisk?

For ikke å snakke om hvor mange kjøttkaker det går i en trillebår.

Det er altså en viss ubalanse i det med spørsmål og svar.

bislett_stadium_oslo_cfmoller140408_01

Det er for eksempel fryktelig mange spørsmål som kan besvares med et og samme ord.

Kjærlighet.

Dumhet.

Misforståelse.

Noen ord har så mye innhold at de dekker en masse av hva vi mennesker går rundt å lurer på, er i tvil om.

Kanskje er de de spørsmålene som kan besvares med samme ord som er de viktigste? Og ikke omvendt?

Tenk på hvor mange ganger i livet ditt det var og er helt riktig å besvare et spørsmål, eller til og med et angrep, med disse enkle ordene:

Jeg er glad i deg.

Respekt

Publisert av

Det gjentar seg gang etter gang. Vi ser det og overser det.
Man skulle tro at etter flere tusen år, og etter å ha sett konsekvensene av å ikke ta signalene på alvor, at vi burde ta et hint. Men nei.
Vi står som tullinger og undrer på hvorfor hvaler renner seg opp på stranden.

Igjen dør tusener, igjen står vi overfor en stor katastrofe.

Vi som mener at det er bittelitt mer å vite her i verden enn det vi mennesker vet, blir i beste fall sett på som litt tvilsomme…

Kanskje vi må tenke litt nytt. Kanskje er det ikke slik at alt som er sant kan måles og veies…

Er det ikke slik at det aller viktigste her i livet faktisk IKKE kan måles?

De eldste skapningene her på kloden er hvaler. De er våre dagers dinosaurer rett og slett.

Når de tar seg bryet med å gi oss en beskjed, og det med livet som innsats, kanskje vi burde bøye oss i støvet og i det minste undersøke hva det er de har å si?

Vi mennesker er bare passasjerer her på Jorden. Vi er gjester.
Er det kanskje  på tide å oppføre seg som en gjest?

Bevisets Tyngde

Publisert av

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.

Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…

Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.

Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.

Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!

Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.

Men jeg har aldri sett en tanke…

Armageddon

Publisert av

Jeg får stadig masse pes fordi jeg så opptatt av fakta. Jeg hører kritikken, men skjønner den ikke. Hvordan kan det være feil å forholde seg til virkeligheten slik den virkelig er?

Jada, alt til sin tid, men jeg er rimelig overbevist om at verden ville ha vært en bedre plass dersom flere hadde giddet å sette seg inn i de mest elementære fakta som denne vår klode faktisk fungerer som et direkte resultat av.

Vet du for eksempel hva den luften du puster inn omkring 1600 ganger i døgnet består av?
Sikkert ikke, og det går bra uten å vite det. Men ved å vite det stiller du vel litt sterkere?

En kubikkmeter luft, altså en meter i terningform, veier litt under 1,3 kilo. Vi blir kanskje fristet til å tro at den blir tyngre når det er vått og regn, men det er motsatt.
En klype luft består av 78% Nitrogen, 21 % oksygen, en snau prosent argon og forsvinnende lite co2 og andre mindre kjente gasser.
Jeg har hørt lite til de som snakker om at vi må slutte å produsere så mye nitrogen. Som altså er det verdens atmosfære slik vi kjenner den består av til en overveldende stor del.
Neida. Vi hyler over oss om Co2. Det er en forsvinnende liten del av vår eksistens. Ikke uten betydning selvfølgelig, men ihvertfall ingenting å bråke om slik vi gjør. Støynivået står ikke i stil til problemet.
Vi snakker om en gass som altså er tilstede i en mengde på mindre enn en tusendel stor sett.
Det er ingenting som indikerer at en fordobling av denne tilstedeværelsen har noen som helst innvirkning på mennesker, dyr eller planter. Modeller viser faktisk at en mange-dobling skal til for å gi et målbart utslag. Og da snakker vi fortsatt om promiller av den totale luftmengden, som uansett ville ha øket tilsvarende i en tenk situasjon. At den globale oppvarmingen skjer og at det vil være noe vi må foholde oss aktivt til er det ingen tvil om. Men å forslå at det vesle bidraget vi mennesker gjør er utslagsgivende, for ikke å snakke om avgjørende på prosessen eller resultatet er latterlig. Naturen selv står for 95-96 % av all produksjon av Co2 i følge moderne forskning, og det er havet og regngskogene som er de største kildene. Så i værste fall står altså noe forenklet menneskeskapt Co2 for kanskje 4 % av ca 3 promille som altså er luftens innhold av Co2. Big deal.

Og kanskje burde naturværnerne ta inn over seg det faktum at en alminnelig norsk ku slipper ut mer klimagasser pr døgn enn et vogntog på 30 tonn som kjører langs veien. Og det er langt farligere gasser enn bare Co2. Når vi i tillegg vet at den samfunnsmessige nytteverdien av norsk kjøtt og melkeproduksjon er nær null, så blir det interessant sett fra mange ståsteder.

Du og jeg blir grundig lurt hver eneste dag. Noen av oss vil alltid ønske å la seg lure.
Men andre ønsker å vite hva som skjer. Og der har du distinksjonen. Av alle spørmål som lanseres rundt slike ting som dette er nok desverre dette det som bør besvares aller først: HVEM er det som tjener på det?… HVEM er det som selger klimakvoter for milliarder til fattige land som ikke har råd til renseanlegg på kraftverk og fabrikker? Nettopp.
Vi går mot tider som skiller seg fra historien ved at ting tar veldig mye kortere tid. Også klimaendringer.
Det som tok århundrer og årtier før, tar år, kanskje måneder nå.
Vi går kanskje mot tider som vil vise seg å gjøre de værste spådommene til skamme, de mest spekulative dommedagsfilmene til barne-tv. Det skal støyprodusentene ha rett i. Men at vi er annet enn passasjerer når naturen selv setter strek for en epoke, det er ganske naivt å tro.

Men som vi lærte i speideren: Ta tran og vær beredt…

Utsatt

Publisert av

Tenk litt over følgende påstand: Virkeligheten foreligger ikke. Den blir til etterhvert.

Den virkeligheten vi har felles med andre enkeltindivider er et resultat av kommunikasjon, av samhandling. Og ved å tenke på denne måten blir det rimelig å anta at det ikke finnes bare èn virkelighet, men flere.

Dette åpner en idè-verden som er veldig spennende. Hvis man legger dette prinsippet til grunn så vil det ganske fort bli klart at den virkeligheten du erfarer på det som jeg har valgt å kalle nullpunktet, er noe du selv skaper, er opphav til og stort sett har full kontroll over. Eller kan ha det hvis du ønsker det og bevisstgjør deg de verktøy du besitter for å skape denne kontrollen.

Nullpunktet er akkurat nå. Akkurat nå når du leser de ordene du faktisk ser på skjermen og som danner mening inne i hodet ditt. Det som gjør at det danner mening er erfaring, og det er en undervurdert energi tror jeg.

Vi tenker ofte på energi som noe håndfast, noe vi kan styre. Elektrisitet, varme og så videre.
Det er geit nok, det er begripelig. Men den energien vi bruker på å tenke på energi, den er litt mindre konkret, og vanskelig å gripe som idé.

Rundt oss har vi mennesker som er med på å forme vår virkelighet. Vi kan faktisk velge hvilken påvirkning det har på oss.

Men dypest sett er det du som bestemmer. Hvis du blir utsatt for en påstand fra en venn, eller vrikker ankelen på en rot i skogen, er det da ikke et resultat av dine valg, valg som bare du kan gjøre?

Sorry, men svaret er et rungende ja.

Det har implikasjoner som er lite smigrende for de fleste av oss, men det forringer ikke gehalten av sannhet.

Noen ganger i livet vil vi oppleve at fortiden biter oss litt i halen. Jeg tror det må være slik. En viss retrospektiv overlapping ser ut til å være uunngåelig, og kanskje er det nettopp dette som knytter årsak og virkning sammen.

Vidløftig språkbruk? Jada. Men overfør disse ordene og meningen bak dem til ditt eget liv, så får vi se om ikke det stemmer forbausende godt…