Uansett hvilket skritt han gikk til, klarte han aldri å utdype sitt forhold til kvinner.
Månedlige arkiver: januar 2009
Svar på tiltale
Jeg fikk en gretten mail av en som synes jeg var dum fordi jeg påpekte at visse personer kanskje kunne vært litt lurere. Jeg burde kanskje ikke svare på den her, men gjør det likevel selvsagt.
Jeg skal ikke nevne navnet ditt Tom, men jeg har dette å si deg:
Fordelen med en tosifret IQ er at den er lettere å huske.
Tristesser 2
Se henne dypt inn i øynene, og fortell henne at du elsker deg.
Jernanger
Jernanger er altså til orientering ikke en variant av bondeanger eller andre former for kulørt etterpåklokskap, men rett og slett navnet på en båt. Som i sin tur har fått navnet fra en fjord langt pokker i vold oppe i nord. Jernangerfjorden. Så er det oppklart.
De som kjenner meg vet at jeg på ingen måte kan beskrives som en lett beveget filmentusiast. Men denne må jeg si nok er av de ganske få filmene jeg kan si jeg synes er meget bra.
Den er herlig fri for dramatikk og action, men full av drama. Menneskelig drama.
Bjørn Sundquist må være en av våre største skuespillere gjennom tidene. Som forfyllet skuteskipper med permanent landligge er han fullstendig troverdig. Og for meg personlig så berger han et helt samfunn av Hammerfestinger fra en sørings fordømmelse.
Galleriet av personligheter rundt hovedpersonen kaller på sympatifølelsen hos deg når du ser filmen. Selv de ukjente fjesene gir noe til filmen som er stort og virker ekte. Pål Valheim Hagen er et ubeskrevet blad så vidt jeg vet, men gjør en flott figur i filmen. Det at hans smellvakre og gravide kjæreste likner en jeg kjenner godt er kanskje med på å farge min positivitet, men jeg vil uansett anbefale deg å se denne
Skildringen av kjærlighet som ruster sakte men sikkert og likevel beholder styrken er noe som treffer. Det å ha en viss slagside som menneske er nok en symbolikk manusforfatterne har ønsket seg at flere fikk med seg. Og forsøkene på å reparere skaden ved hjelp av ny tilført energi likeså… Det gjelder å overhale lensepumpene i tide?
De stillferdige scenene som utspiller seg på havna i Stavanger griper tak i deg på en dyp måte. Mulig man må ha vært en og annen tur rundt kvartalet for å se det, men gamle og slitte mennesker har en glød over seg, er vakre på en særegen måte. Og Sundquist er Mesteren.
På samme tid som man slett ikke trenger å være hverken gammel eller ung for å kjenne på smerten ved tap av tid, tap av muligheter. Og for de av oss som har vært der; tap av fremtid ved å velge bort tilkomsten av nytt liv.
Det er veldig veldig mye bra norsk film. Kunne lagt til: for tiden. Men det er feil. Det ER veldig mye god norsk film.
Så gakk hen og se den. Det er verd alle 80 kronene og mer til.
Ikke glem lakrislissene da…
Forbanna!
Jeg blir så forbanna av å se på nyhetssendinger på tv noen ganger. De mesker seg i andres elendighet på en så ublu og bedriten måte at magen vrenger seg.
TRENGER du og jeg å vite om at det har funnet sted en familietragedie i Tromsø i dag morges. Trenger du og jeg å vite at en person har skutt sin kjæreste og så seg selv.
Trenger du og jeg å få vite hvor mange meter fra en barnehage dette har skjedd.
Trenger jeg at det står en jævla nordlending ute i blåsten på direkten for å spekulere høyt om hvorvidt disse hadde noen tilknytning til denne barnehagen.
Trenger du og jeg å få dette presentert som et thriller med fortsettelse i neste nyhetssending?
Svaret er et rungende NEI!
Hva er det som gjør at bare krig, brå død, nedgang, arbeidsledighet, tragedier, og annen dritt er nyheter?
Den fjerde statsmakt liksom. Hvis disse slaskene av noen journalister hadde vært sitt ansvar bare en smule bevisst så hadde de forstått at det faktisk IKKE GAVNER NOE SOM HELST FORMÅL å plage en hel nasjon med noen få menneskers ulykke. Ja visst er det fælt. Men jeg greier meg utmerket godt med min egen elendighet mange takk! Og jeg tror det gjelder de fleste av oss.
Faen altså.
Tristesser 1
Tristesser er en heller ukjent sjanger når det gjelder skriverier og denslags.
Uttrykket kommer av at det ofte er et uttrykk for et heller lite lystig syn på livets realiteter. Men blandet med en solid dose humor og med en klar sans for meningsfortetning blir dette en kunstform i seg selv. Synes nå jeg da.
Og kjenner du etter så har du mange slike små vers inne i deg selv 🙂
Noen eksempler fra dagliglivet:
Hans livsløp var et sorgens kapittel i glemmeboken.
*
Livet er et timeglass som lekker sand i maskineriet.
*
Hver gang uhellet forfulgte ham sakket han bakut.
*
Det er det indre som teller på knappene bare det ytre er bra nok.
*
Feilen hans var ikke at han elsket seg selv, men at han giftet seg med en annen.
*
Skjønner du?
Har du noe på lager fra ditt eget liv så mottas det med takk
Livet, når er det?
Tenk deg….
At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen
din.
Men banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet
fra kontoen din .
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle ?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!!
Hver og en av oss har virkelig en slik konto!
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Navnet på denne kontoen er TID.
Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på
forskudd.
Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen.
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av kjærlighet, helse, glede og
suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.
For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en
OL konkurranse.
Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det
med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne eller de
personene.
Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium.
Dagen i dag er en gave.
Det er derfor den kalles for nuet…
Shit Happens
Det er ikke bare bare å være journalist…
Ord likner på ord når du vasser i dem. Og egentlig gir litt blaffen kanskje?
Det er en stor forskjell på snurrebart og snurrebass.
Det fikk kristenavisa Vårt Land erfare. Det ble telefonstorm på følgende fototekst:
«Kapellan Yngve Kaspersen i Moss er tydelig stolt over snurrebassen sin.
Det skal mye stell og tålmodighet til for å få en anstendig størrelse.
Etter hvert tar det daglige stellet et par minutter. Det aller
viktigste hjelpemiddelet er en god krem».
Det er også stor forskjell på potens og potensiale.
I en artikkel, hvor ordene er forvekslet,
uttaler direktør Ole Johan Sandvand om det nye
Samlivssenteret på Modum Bad Nervesanatorium :
» Det er store potenser i den nye avdelingen, hvor jeg kommer til å
drive utadrettet virksomhet…».
Flere av oss har vel erfart at det er fort gjort å trykke på feil tast.
For Ringerikes Blad fikk det fatale konsekvenser under åpningen av det
nye kapellet på Tyristrand. (og pardon my french)
Nyheten om at alle fikk sitte tross stor oppslutning ble referert som
«det var fullt med folk, men alle frammøtte fikk fitte…
Ehem..
Feil fototekst.
I blant forbyttes fototekster under bilder. I en sørlandsavis skjedde det.
Under reportasjen om den nye fergen sto det
«av høy årgang, men likevel skjønn».
Verre ble det derimot med teksten under bilde av dama som fylte 80 år
«her er vår nye skjønnhet, med mulighet for inn- og utkjøring både foran og bak..»
For egen regning vil jeg tillegge:
Shit DO Happen!
Ari Behn rir igjen
Med fare for å gjenta meg selv: Jeg liker virkelig denne karen.
Live, vel og merke.
Neida, jeg har aldri snakket med ham, og knapt et par ganger vært på samme sted. Men han er en utrolig mediepersonlighet og vet hvilke knapper han skal trykke på.
Men han er i ferd med å rake opp for knapper er jeg stygt redd for…
Denne gangen er det den briljante språkviter Finn-Erik Vinje som er ute med rova så lang for om mulig å bringe denne ridderen uten hverken hest eller seletøy ned på bakken.
Jeg håper det ikke er mulig, men fernissen er vel i ferd med å slå sprekker er jeg redd…
Det som er førstesideoppslag i Dagbladet i dag er kritikk av navnevalgene for barna til vår prinsesse og hennes gemal. Gemal er for øvrig det nærmeste hr. Behn kommer en tittel, noe som nok ikke er det han tenker mest på når han vil komme i godt humør.
Det å kritisere hva vi som foreldre kaller barna våre er helt på trynet. Uansett om man er professor i både den ene eller det andre. Vinje, som nok ellers er en av mine helter, bør rett og slett klappe igjen og passe sitt.
MEN: det som er interessant her, er at Vinje og alle de andre velutdannede og opplyste menneskene som uttaler seg i øst og vest om Ari Behn og hans gjøre og laden, ikke ser ut til å ha lest noe særlig eller i det hele tatt en linje, i noen av bøkene hans. Et tankekors når de går så hardt ut mot hans opptreden og meningsytringer.
For hvis temaet er rare navn, så er bøkene hans intet mindre enn et oppkomme.
At hans debutbok var Trist Som Faen hindret ikke VG i å gi ham terningkast 6, noe han i gledesrus og ganske sikkert annen rus sporenstreks feiret ved å få tatovert denne terningen i full størrelse på sin venstre skulder. Til den interesserte kan jeg meddele at terningen i VGs anmeldelse målte intet mindre enn 6 x 10 cm. Og vi har vel alle dannet oss et inntrykk av poetens fysikk, noe som tilsier at dette er svære greier!
Kroppspynt til side, dette med navn er gjennomgående i hans forfatterskap. Det går ikke an å fri seg fra å tenke at det meste er farget av selvbiografisk tenkning. Dessverre får jeg vel si.
Og med fare for å bli litt intern, i den forstand at det nok ikke danner mening for andre enn de som faktisk har lest Ari Behn, så er det ikke rart at han har et litt anstrengt forhold til familien på morssiden, i tre ledd…, og det er underlig at han har beholdt et noenlunde dannet ganglag etter den togturen i Afrika…
Men for å komme tilbake til det med navnevalg. Når navnene blir så merkelige som de han velger, så går mistanken smått om senn i retning av kamuflasje.
For blir ikke handlingen litt preget av at det i innledningen i en bok presenteres en fyr ved navn Kryxx Sissvold og hans venninne Vera Zara.
Jeg tenker det holder som eksempel, vil du ha mer får du lese selv.
Men det farger handlingen så til de grader at selv åpenbare syntakse og semantiske feil forsvinner litt i bakgrunnen.
Nå har det seg dessuten tilfeldigvis slik at jeg har vært i det selvsamme lokalet som handlingens opptakt faktisk finner sted, og den prosaiske fremstillingen av detaljer i rommet borger på ingen måte for en ukjemisk fremstilling. Men det er intet minus.
Uten at det hører hit så blir det også litt pussig når det uten omsvøp vises til fysiske egenskaper og tilbøyeligheter til personer som vi alle kjenner igjen til tross for bizarre navnevalg. Og ens egen mor bør uansett bli spart for rapportering om egne og autentiske intime seksuelle og medisinske detaljer når man skriver noe som er ment som underholdning. For det må vel være det han mener? Eller?
Dårlig språklig presisjon og en ganske tydelig bruk av ord som forfatteren ikke kjenner innholdet av for ikke å snakke om opphavet til understreker at dette ikke er ment som noe alvorlig eller dypt følt.
Igjen sitter vi med en figur som uten sin ytterliggående dannethet og sosiale intelligens faktisk fremstår som naken.
Han kan være glad for at journalister er en bedagelig anlagt gjeng som ikke har giddet å se over kanten av ølglasset på Rosekjeller`n lenge nok til å oppdage sifrene på Behns litterære ekkolodd.
La meg si det slik: det er godt at dybden oppgis med 3 desimaler…
Og jeg kan naturligvis ikke dy meg:
Vet du hva de tre neste bøkene til Ari Behn skal hete?
Den første får tittelen: Angrer Som Faen
Nr to: Kjerringfaen
Og den siste bare: Faen
Sorry Ari.
Sjelens broer
Kaleidiologi?
Jada, egenprodusert ord.
Definisjoner. Det å sette ord som folk flest forstår, på ting og fenomener som det i utgangspunktet var bare noen få som forsto. Glupt. Hvem pokker fant på det da? Var vel før løssalget av tabloider tok av antar jeg. Romertida? Hvem vet. Men at det kom ovenfra og ned og ikke omvendt er rimelig å anta…
Men definisjoner er bra. Gjør dagligdagse ting, helt normale følelser og hendelser til noe vi kan klusse til og lage svære historier ut av. Kjærlighet, sjalusi, seksualitet, galskap, forfengelighet, ergjerrighet, skjønnhet, dyktighet, sjarme, utstråling, dumhet, sorg og glede. Alt skal defineres og analyseres. Ingen bryr seg filla om at disse tingene faktisk har en verdi helt for seg selv. Neida, de skal plukkes helt fra hverandre og analyseres til minste trevl.
Hva om disse fæle tingene faktisk betydde akkurat det de uttrykte og ingenting annet? Fy og huttetu. O grusomme tanke. Menneskene kunne jo komme til å ikke finne noen kilde til frustrasjon, forvirring og misforståelse. Fryktelig. Tvi.
Kan det være en tanke å bruke ressursene som er tiltenkt byggingen av det gigantiske intoleransens tempel, til å bygge en bitte liten bro? En liten bro mellom alle mennesker? Avstanden mellom mennesker er så liten at det knapt er plass til selv den minste byggesten. Den broen ville blitt uendelig billig. Og vi ville derfor kunne bygge uendelig mange broer. Broer som ville bli til evig nytte og glede. Vedlikeholdsfrie dessuten.
Byggematerialet i alle broer er det samme: viljen og ønsket om å knytte ting sammen som før var adskilt. Broer er viktig.
Derfor er ønsket om å det bygge bro alltid sterkere enn selve ønsket om å bringe sin last over til den andre siden. På den måten blir tanken om broen det viktige. Tanken er ikke begrenset av fysikkens lover, og kan bygge bro hvor den vil og når den vil. Over en hvilken som helst avgrunn.
På den måten blir det klart at tanken og viljen er ett. De to utgjør et hele som ikke kjenner begrensninger. Bare muligheter, vennskap, kjærlighet og lykke.
De fleste av oss vil i dypet av vår sjel være det broen kan bringe. Resultatet. Summen av alt broen kan være. Men noen velger å være brokar, noen å være broens overflate, noen å være elven eller juvet. Noe tror det er viktig på hvilken bredd man hører til.
Noen tror selve broen er viktig, noen at det er broens funksjon.
Noen mener at broer er farlige. Noen er opptatt av at andre er opptatt av broer. Noen tror at elver er det viktige, og at broer er en trussel.
Trussel? Kan man kalle det en trussel om noen har til hensikt å føre gode ting sammen? Og i så fall en trussel mot hva?
To ting som knyttes sammen blir ikke bare summen av de to, men alltid mer enn de tilknyttede ting til sammen. Dialektikk. Dikotomi. Jada, slå det opp.
To mennesker som finner sammen blir ikke menneske + menneske = to mennesker. Dette vet vi. Reduksjon ved sammensmelting er ukjent i fysikken. Antagelig fordi det ikke finnes noe slikt i universet.
Ved å betrakte alle former for liv og dets prosesser ser det unektelig ut til at sammensmelting, forening, brobygging, er det som naturlig kommer ut av enhver form for fri utvikling.
Mennesket er det eneste vesenet vi hittil kjenner som kan lengte. Lengte etter ting, uopplevde ting. Lengte etter noe man aldri har eiet, følt eller hatt.
Lengter vi etter en erindring? Erindrer våre molekyler og atomer at det er noe mer? Mer enn oss selv? Suget etter aksept. Bli godtatt. Bli elsket. Fylle sin plass i meningsuniverset.
Spedbarn kan smile. Fordi de vet at det er lurt? Neppe. Millioner av års evolusjon har lært instinktene våre at smil = større sjanse til å overleve, og dermed føre genene videre. Videre. Mot hva da? Eller kanskje fra noe?
Hva kan vi lære av det? At instinktene er viktigere enn den intellektuelle prosessen. At fornuft og kløkt kommer til kort mot kjærlighet og hengivenhet.
At de tingene vi i vår klokskap finner grunn til å smile overbærende av kanhende er de viktigste?
Hvis det virkelig er slik at hvert enkelt individ er sin egen og ingen andres, er da ikke brobygging den eneste nyttige fremgangsmåten for å skape fremskritt, fremdrift og utvikling i retning av noe bedre, større?
Blir det ikke tydelig at broer bygges av kjærlighet, og at kjærlighetens broer knytter breddene i våre liv sammen?
Hva vil vi. Hva ønsker vi av livet? Rikdom? Makt? Nei.
Vi vil bli elsket, avholdt, godt likt. At andre finner vår eksistens meningsfylt og nødvendig og til glede.
Og hva gjør vi? For å oppnå disse tingene som vi vet er viktige?
Vi definerer. Vi forsøker å finne ut hva som egentlig skjuler seg bak andre menneskers oppførsel, ord og gjerninger.
Kan det være at vi burde lytte og forsøke å ta til oss det som blir sagt? Ta andres handlinger som det de er i stedet for å tolke dem?
La andre være snille uten å tro at de har baktanker? Faktisk la ting skje uten å føle at vi må gjøre noe, et eller annet, for å påvirke utfallet?
Godhet krever mindre energi enn ondskap. Godhet er billig i drift. Godhet kan resirkuleres. Ikke ondskap. Derfor taper den alltid.
Konklusjon? Moral?
Bygg en bro du også! Eller bli en….
