Månedlige arkiver: januar 2009

Kontraster 1

Publisert av

Dette er lånte ord. Slik at du ikke tiltenker meg for mye fruktkjøtt i juicen. Men det er vakre ord, og jeg tar sjansen på at han som skrev det synes det er greit at jeg flikker litt på det i mitt bilde… Det er ikke slik at han kommer til å saksøke meg uansett. For advokatene blir vist trappen… Og til deg som har lest den om april; Denne karen la på røret 10 april i 1931.
Les og lær…

mask

Din glede er din sorg uten maske.
Og den kilden som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt av dine tårer.

Og hvordan kan det være annerledes? Jo dypere sorgen uthuler deg, jo mer glede kan du romme.
Er ikke begeret som rommer din vin, det samme begeret som ble brent i pottemakerens ovn?

Og er ikke lutten som lindrer ditt sinn, det samme treet som ble uthult med kniver?

Når du er glad til sinns, se da dypt inn i ditt hjerte, og du vil finne at bare det som ga deg sorg, kan gi deg glede.

Når du er bedrøvet, skal du atter se inn i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter over det som har vært din glede.

Noen av dere sier: ”Glede er større enn sorg”, og andre sier ” Nei, sorgen er størst”.
Men jeg sier der, de er uatskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter alene til bords med deg, så husk at den andre sover i din seng.

Som en vektskål henger du sannelig mellom din glede og din sorg.

Bare når du er tom, er du i ro og balanse.

Når skattemesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv,
må din glede eller din sorg stige eller synke.

Om livet 2

Publisert av

388819-riverside-vegetation-1Jeg tror livet er en kontinuerlig tilblivelse. En serie tilstander i en lang rekke. Det kan virke som om disse tilstandene, eller kanskje stadiene, i våre liv trenger hverandre for å fungere riktig og tilfredsstillende.
Livet kan på en måte bare leves forlengs, og bare forstås baklengs.
Erfaringer er nettopp slik de er fordi de bygger på et fundament. Forståelse er ikke en frukt man kan plukke på et tre. Livene våre må bygges sten på sten. Det nytter ikke å hoppe over en rekke med mursteiner nå man bygger en vegg. Eller et liv.
Jeg tror en av de store feilene vi gjør er å prøve å bli på et nivå, et stadium. Vi klorer oss fast, tenker av vi vil ha det slik vi har det, at vi ikke ønsker å gå videre, erfare mer, møte flere mennesker. Det er å dø litt tror jeg. Og da oppstår det en indre konflikt, et misforhold mellom en overordnet vilje og en vilje som er et produkt av intellektuelle prosesser.
Underbevisstheten trekker oss mot neste stadium antagelig, enten vi vil eller ikke. Og det er da vi opplever at ting rakner, at virkeligheten biter oss…
For hvem av oss har ikke opplevd at når ting går i stykker så fører det alltid til en ny erfaring, til møte med nye sjeler, steder, opplevelser.
Det er mye lettere å la seg drive med strømmen enn å svømme oppover elven. Og det kan se ut som om det er riktig, jeg mener at mye tyder på det. Og hvor mye mer vil man ikke se av bredden på den måten…
Kanskje det er selve meningen med livet. Det å høste mest mulig erfaring, kunnskap om livet, eget og andres.
For å ha noe å tilby når vi kommer til den andre siden…

Den siste revejakta?

Publisert av

På det tydeligvis revebefengte stedet Gloppen på vestlandet et sted er det noen som har tatt seg bryet med å stjele ikke mindre enn 470 revepelser. Uten rev i kan vi jo anta da. På solid drittføre og slapsete veier har noen prestert å bryte seg inn på lageret til hele 5 revefarmer for altså å stikke av med pelsen fra disse stakkars dyrene. Min kjennskap til stedet Gloppen er heller liten, men det er ikke slik å forstå at disse revefarmene ligger anonymt innimellom annen industri. De farmene ER Gloppen for å si det litt enkelt.
I følge Dagbladet, som altså er det medium som bibringer oss denne viktige historien, så har den lokale lensmannen kraftige mistanker i retning organisert kriminalitet.
Hmm. Kan det bety at han ikke mistenker en av de tre på stedet som er ”kjenninger av politiet” for å ha rappet skinnene på grunn av en heller hustrig værtype i helgen?
For å tale de svakes sak, slik man jo bør, så vil jeg på vegne av revene på stedet uttrykke min bekymring for øvrighetens evner til logisk tenkning.
Det skal visstnok også være en seilbåtprodusent på Gloppen.
Har man rett og slett tatt seg en rev i seilene?

joint

Ari Behn. Steinerskolens stolthet?

Publisert av

Ari Ari. Et utrop, som foruten muligens å være benyttet av hr. Behns kone prinsessen i heller animerte øyeblikk, er noe som, har jeg latt meg fortelle, brukes for å få indiske elefanter til å reise seg når de nettopp er ferdig med middagsluren. Lite vet jeg om elefanter, da mer om kameler, men hvorom allting er så har den velartikulerte østfoldingen lagt egget igjen.

ari11

Nå kunne mye være sagt om omfanget av hans egglegging, og særlig om det er rimelig å få prinsessa og halve kongeriket på bakgrunn av et veddemål med svirebrødrene, men det lar vi ligge. Han gikk i den ultimate fellen. Også kalt ektefellen. Og det tror jeg jammen var et blinkskudd på alle sett og vis. Lykken formelig tyter ut som halvtørt vinduskitt, og alle så det var godt. Uten sammenlikning for øvrig.

Men det seneste på verpefronten er kraftig kost, selv for egg-elskere. Omstendighetene rundt det med en tidligere medarbeider på slottet og en litte staselig avskjed vet jeg fint lite om, men jeg føler meg sikker på at den skrive og taleføre Steinerskolegutten ikke kaster sine hansker som perler for svin.

Det som imidlertid fenger oppe i alt dette er den fornøyelige ting at Behn virkelig viser stil og klasse i sine kordiale utfall mot denne stakkaren som altså visstnok har gjort et levebrød av å skrible ned halvkvedede kvad og forordne små bitre stikkpiller til medlemmer av Kongehuset.

Ordkløveri er naturligvis noe som ikke ligger for meg, men jeg må si at visse formuleringer er fornøyelige. De saftigste av dem i og omkring denne aktuelle saken står å lese i dagspressen, så det er bare å se etter der.
Men godeste Ari Behn er ikke i vinden for første gang må vite. Ikke i det hele tatt. Og han har jo en tendens til dramatikk i sine utrykk da. Som for eksempel å troppe opp på Dagbladets redaksjon og kaste en hanske i fjeset på en journalist som hadde uttrykt seg litt i krasseste laget om hans nære venn og frende. Det var en maskinstrikket damehanske skal man tro pålitelige kilder, uten at det symbolsk sett burde ha noe særlig innvirkning på selve budskapet i handlingen.
I trå med tradisjoner fra både nær og helst fjern, var utfordringen til duell et faktum. Det ble gitt rom for valg mellom korde og pistol, og greia skulle naturligvis finne sted ved solnedgang tre dager senere. Siden Dagbladets redaksjon befinner seg rimelig sentralt og siden det er den utfordredes privilegium å få sitt liv potensielt avsluttet i sitt nærmiljø, så var det tiltenkte åstedet for begivenheten visstnok ved er bestemt tre i slottsparken.

Historien slutter lite dramatisk og ditto ærefullt ved at han som fikk seg kastet en ribbestrikket hanske i fjeset valgte ikke å stille. The End.

fencingMen vår kordesvingende munnrappe helteskikkelse er ikke den som lar bladet for munnen bli så frodig at det stenger for hans utsyn. Og det er vi glade for. Det spekuleres i om det var i forlengelsen av sitt forfatterskap han valgte å bli en pitbullpuddel, men personlig heller jeg til at det rett og slett forholder seg slik at han ikke liker at han selv og de han er glad i blir køddet med i utide.

Jeg tror han har rett i sine betraktninger, og med vitenskapen om at misunnelsen er større enn kjønnsdriften i enkelte kretser, så er det nærliggende å velge å kaste hansker med denne fyren.

Om de i tiden huserende tildragelser mener vi ingenting akkurat nå. Men jeg kommer ikke forbi en beskrivelse av en av vår helts gode venner i en tidligere dagblad-artikkel om en tilsvarende sak.

Og for mange blir det unødvendig å nevne navn. Beskrivelsen av vedkommende er som følger;

Det er mulig han mener godt og dessuten har lite å gjøre. Det at han ser ut som en krysning mellom et lykketroll og Dracula i sivil, få stå for hans egen regning.

Ingen sitattegn der nei. Gjett hvorfor…

Uansett. Vi skal være glad for at en flott fyr som den etter alle Steinerkunstens regler utklekkede Steiner-broileren Ari Behn, uansett veddemål, har kapret denne flotte bevingede prinsessen. De er samlet sett, etter min ringe mening, et eksempel på at mennesket adler adelen, og ikke vice verca.
DET mine damer og herrer, er den praktiske implikasjonen av noblesse obligè.

Noen høyere?

Gode råd

Publisert av

-skal man lytte til.
Jeg er nok ikke førstemann i DEN køen akkurat, men denne gangen har jeg gjort det.
Min gode venn Bjørn Are Solstad,

bjornare

hvis kunnskaper om internetts irrganger og krinkelkroker er noe man ikke kan annet enn å bøye seg hodestups i støvet for samtidig som man biter i graset og skyter seg i foten for å holde varmen, har i snart et decennium insistert på at man skal publisere sine tanker. Ikke bare for Gud, men også hvermannsen. Jeg har ikke sett hvorfor, og gjør det fortsatt ikke helt.
Jeg har bitt meg fast, med alle mine 32 solide tenner, i mine argumenter om at det jo må være intenst uinteressant for resten av verden å lese hva jeg som individ måtte finne på å mene om dette og hint, saker og ting, stort og smått.

Men altså; etter 10 år med et i beste fall skjevt blikk til diverse steder hvor folk og ikke minst, etter min mening, fe, publiserer sine greier og meninger og faktisk FÅR LESERE på det, så må jeg ta rev i spinnakeren som stort sett er et motvindsseil, og innse at det på denne merkelige blå kloden åpenbart faktisk FINNES noen som gidder lese det, og til overmål iblant sågar kommentere det som blir skrevet. Av meg og av andre selvoppnevnte synsere.
Utrolig, men ikke desto mindre tydeligvis altså sant.

Så godtfolk, her kommer jeg. Blir det for galt så husk at det er unge fremadstormende Solstad som er moralsk ansvarlig for at du blir utsatt for mitt tankegods. For det kan nemlig på ingen måte garanteres at du ikke vil bli provosert av det som dukker opp her.

Skitt fiske.

Jeg velger meg April…

Publisert av

Det er snålt med ting som ser ut til å hope seg opp rundt et og samme fenomen eller tidspunkt.

Ikke alle er enig i tidspunktene for ”oppstandelsen” for det vi i dag tar som den selvfølgeligste ting i verden. Nesten. Men jeg velger å forholde meg (noe løselig riktig nok) til den som kanskje vet mer enn alle andre om slike ting, den Store Guru dr./professor og mye annet, Jon Bing.

jon-bing

Som altså er født 30 april. På samme sykehus som undertegnede. Og som det etter hvert skulle vise seg at jeg på sett og vis skulle få felles familie med for øvrig, uten at det er relevant her.
Hva det har med noe fenomen eller tidspunkt å gjøre? Kanskje ingenting. Men clusters of coincidents, som det heter på svensk, er i seg selv interessant synes jeg. Du har garantert noen eksempler selv også. Ikke sant?
Anyway…

Den 6 april 1963 ble strømmen slått på i Pentagons maskinrom. Forløperen til det vi i dag kaller en server summet og brummet i et hermetisk lukket og luftkondisjonert rom, og long story Short; et internasjonalt nettverk av telefonlinjer var koblet sammen. Serveren hadde regnekapasitet som en lommekalkulator, var stor som en middels traktor og omtrent like tung, og slukte strøm.
Hensikten?
Man ville i sin mer eller mindre realistiske/paranoide frykt for termonukleær krig med russerne, populært kalt atomkrig på den tiden, sørge for at det uansett ødeleggelser og elendighet ville være mulig å kommunisere via telenettet. Ikke bare det sivile, men også i kombinasjon med det ikke ubetydelige militære telenettet som finnes overalt, ikke minst her i landet og i våre naboland. Hvorfor er det det kan man spørre seg, men det kommer vi tilbake til en annen gang tror jeg.
En god tanke det der, kommunikasjon er viktig.
Og som de fleste virkelig viktige ting her i verden så blir det ganske raskt oppdaget av luringer rundt omkring, i dette tilfellet etter hvert av studenter på flere universiteter, som straks så dette som en gyllen mulighet for å dele tanker og forkningsresultater med en hel verden på et øyeblikk. Pentagon hadde glemt å tenke på at telefonlinjer faktisk ikke bare begynner og slutter et sted, men er innom et par steder på veien…
Nok om det.
Bruken var i mange år noe som var forbeholdt akademiske kretser foruten forsvaret i ymse land rundt om og enkeltsjeler som tidlig så lyset…
Jeg ble for øvrig født i april 17 dager etter at dette kom på lufta for å si det slik. En helt uviktig ting i den store sammenhengen, men som opp gjennom årene har virket ganske viktig for meg da.

Så, i april 1989, var det en glup fyr som laget et internt informasjonsnettverk nede på den kjente partikkelakseleratoren CERN i Sveits. Han ville ha et system for å kunne presentere resultater rundt omkring på området (som er grisestort) uten å slepe med seg pcer og lagringsmedier. Han snekret sammen noe lurt som han kalte The Web, et publiseringssystem som kunne accesseres fra alle maskiner som var knyttet til nettverket, med omtrent samme hastighet uansett lokasjon. Og de gutta jobber med datamengder som er ikke ubetydelige, så dette var et stort fremskritt.

Glupe hoder fant dette lekkert som løsning. Og i løpet av kort tid var man i gang med å lage en løsning som gjorde at tilgang til disse dataene ikke var begrenset til lokalt nettverk, men kunne kjøres over det som den gangen het Arpanet og andre tilsvarende greier som var utviklet. Mer eller mindre brukendes for vanlig dødelige. Men populært i visse kretser.

Den 30. april 1993 ble nettverket lagt ut for allmennheten på dette nettverket som faktisk hadde eksistert i 30 år allerede. Man valgte å kalle det World Wide Web.

Om det er tilfeldig at dette er dagen for Albert Einsteins første presentasjon av sin generelle relativitetsteori i april 1905 vet jeg ikke.

Lov å spekulere, han har en ikke ubetydelig heltestatus der nede på CERN.albert2
Gamle Albert trakk forresten sitt relativt siste sukk 18 april 1955.

Noe av det siste han sa offentlig var dette:

”Hadde jeg bare visst bedre, så skulle jeg blitt urmaker”.

Det kan virke som om april er en viktig måned for internetts tilkomst?

Har du noen gang lurt på hvor navnet April kommer fra? Hva det betyr?

Navnet er avledet fra det latinske ”aprilis”. Det betyr å sette i gang, starte med noe…