Transparens

Språk er et fenomen som vi mennesker lenge trodde vi var alene om.

Noe som hevet oss over andre arter, noe vi brukte, og bruker, som våpen.

Definisjonen på fenomenet ”språk” spriker litt. Og det å forstå at noe så viktig som språk ”spriker” litt er i grunnen ganske grunnleggende for å forstå viktigheten av det hele.

Litt klønete formulert, men jeg er ganske fornøyd med det.

Det å befinne seg så definitivt på toppen av næringskjeden som vi menneske gjør forplikter.

Jeg tror det er viktig å være åpen for tanken om at vi faktisk er litt for tidlig ute. At det ved en guddommelig glipp ble slik at vi fikk et enormt evolusjonsmessig forsprang på alt og alle.

Jeg ser at det krasjer litt med forestillingen om at Gud er en gammel skjeggete gubbe i en litt overdimensjonert Ikea-stol som glaner ned på oss innbyggere av den eneste kloden vi tenker finnes.

Anyway.

Det sies i kvalifiserte kretser at det er viktig å finne sin realistiske plass i eget og andres liv. Stikke fingeren i jorda er vel en folkelig måte å si det på.

Hvis du er født og oppvokst i 7 etasje eller høyere så er nok det utsagnet litt vagt, men jeg håper du vet hva jeg mener.

Det virker som det å snu ryggen til fakta kan være en grei måte å leve livet på.
Men er det ikke litt trist da, at disse glimtene av liv vi representerer, skal bli brukt til å fornekte evigheten?

OK. Jeg, du, naboen, hvemsomhelst, vi kommer i beste fall til å tilbringe 70-80-90 i høyden 100 år på denne kloden. Thats a fact.

Den samme kloden er ca 4,7 milliarder år gammel. Det blir bare tullete å sammenlikne vårt liv med det tallet.

Tellus, Terra, nummer 3, Jorden. Kall vår klode hva du vil. I stellar sammenheng er vår klode middelaldrende. Slik enkelte av oss andre er det, uten sammenlikning for øvrig…

Det er svært sannsynlig at Solen, som er det som definerer oss som planet, vil ha drivstoff nok til å holde koken i drøyt 5 milliarder år til. Ingen grunn til å fortvile akkurat i dag altså…

I det perspektivet blir vi puslete, ubetydelige. Men når det er sagt så er det viktig å definere referansen i forhold til hva eller hvem vi er viktige for:

Og da blir det et spørsmål om mikro og makro. Stor og liten.

Fysisk størrelse er det Einstein hadde i tankene når han snakket om relativitet. Viktigheten av noe er ikke målbart mot annet enn det det ikke er viktig for.

Du kan ikke kvantifisere hva som er viktig for meg, og jeg kan ikke vite hva dine viktigste ting er.

Hvor viktig er det at solen kommer til å eksplodere om 5 milliarder år dersom kjæresten du er så glad i har funnet en annen?

Hvor viktig dollarkursen, været og kommunevalget dersom du ligger rett ut med influensa?

Men gamle Einstein hadde rett i en ting: Alt er relativt.

Selv om han har bidratt med mye fælt her i verden så hadde han humor. Humor er motpolen til forferdelse.

Det kan være vanskelig å logge seg på analogien i det gamle Albert sa under hans åpningstale på en vitenskapskonferanse i Berlin i 1954. Men prøv i hvertfall.

”Mine damer og herrer. Hadde jeg visst bedre, så skulle jeg blitt urmaker”

Evolusjon? I dont think so…

Et bilde sier mer enn tusen ord heter det. Og likevel velger vi bort alle muligheter både for bilde og en fyldig og klargjørende tekst. Selv vår ærede statsminister finner det nå på sin plass å meddele fotfolket i provinsen om sine litt mindre viktige tanker via det siste innen det jeg kaller LPT.
(Lav Panne Teknologi)

Devolusjon.jpg

Hva er neste skritt dersom vi skal følge denne trenden?
Røyksignaler?

Og deretter grynting og snøfting…

Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder…

Når noen interesserer seg for ting som ligger litt utenfor det de fleste av oss beskjeftiger hodet med til daglig så hender det at det avstedkommer litt overbærende hoderysting og kanskje litt forsiktig himling med øynene.
Og ofte med rette kanskje.

Men noen ganger snubler man over ting som en nysgjerrig sjel ikke kan la være å fascineres av.

Noen fenomener er av en slik natur at det blir vanskelig å finne vettuge forklaringer på det. Det er en tendens til at slike ting ikke får noe særlig omtale i media, rett og slett fordi det å presentere noe som mangler forklaring i de fleste tilfeller ikke er kommersielt heldig og kan skade seriøse (dvs de som tar seg selv høytidelig) mediaselskaper.

På denne måten blir veldig mange ting rett og slett tiet i hjel. Og så faller de ”i klørne” på grupper av mennesker, organisasjoner og andre med litt mindre tyngde.

Et slikt fenomen, blant mange andre, er såkalte kornsirkler. Media har tatt for seg noen av dem, men da helst de der det kan vises til at et par skøyere har laget dem i et muntert øyeblikk, bare for å drive gjøn med de på okkulte fenomener troende, UFO-entusiaster osv.

Det er jo litt festlig naturligvis, skal innrømme det. Selv er jeg nok i den leiren som svært gjerne skulle ha en rasjonell og vitenskapelig forklaring på alt mulig. Veldig ofte er det også det heldigvis.
Men ikke alltid. Noen ganger klarer selv den mest ihuga skeptiker ikke å komme opp med selv en tynn vitenskapelig teori. Da snur vi gjerne ryggen til og prøver å glemme hele greia. En ikke særlig smigrende måte å håndtere vår egen begrensning på, men vi gjør det.

Jeg tror det er veldig viktig å ikke avvise alt vi ikke kan forklare. Det kjennes godt å bli litt klokere med årene, og en av de fineste tingene ved å befinne seg midt i livet sånn omtrent er at evnen til å akseptere ting som ikke kan erkjennes intelektuellt begynner å bli velutviklet.

Se på dette bildet.

Tatt fra fly, etter å ha oppstått natten til 13 august 2001. Ikke bare er det utrolig vakkert, det er uhyre komplisert og matematisk og geometrisk helt perfekt. Diameteren på sirkelen er over 300 meter… (bildet er skviset sammen for å passe på siden)

Kornsirkel 1

Den enorme størrelsen, tidrommet i hvilket den har oppstått, og det faktum at det hverken var fotspor eller bilspor i nærheten til tross for at det regnet hele natten, eliminerer enhver mistanke om at dette er en fleip eller annet menneskeskapte greier.

Det du ser i midten er en stor gruppe mennesker, og på toppen av bildet ser du en samlig biler.

Og dette er langt fra noe enestående fenomen, selv om det er et av de mest spektakulære mønstre som er fotografert. Vi skal også huske på at mange slike ting ikke blir rapportert fordi bonden ikke vil ha noe styr og vesen på gården og i åkeren sin…

Det er fra piloter som trafikkerer disse områdene rapportert at det i visse tilfeller har oppstått slike enorme mønster i løpet av mindre enn 30 minutter…

Noen fakta:
– Hittil er det registrert ca. 10 000 kornsirkler på verdensbasis, hvorav størstedelen er oppstått i England.
– Årlig rapporteres det om ca. 250 kornsirkler – de fleste om sommeren. Størst er aktiviteten i Sør-England. Her finner man de fleste, største og mest kompliserte i verden.
– Rapporter om kornsirkler går mange hundre år tilbake i tid. Det finnes illustrasjoner av kornsirkler fra 1600-tallet. På slutten av 70-tallet utviklet det seg. De ble flere og større, og mønstrene ble mer kompliserte.
– Mange kornsirkler inneholder mytologiske, geometriske og matematiske mønstre. Men også åndelige og religiøse mønstre oppstår ofte.
– De fleste kornsirkler oppstår om natten, mange av dem i regnvær.
– Over 20 kornsirkler er hittil registrert pr. dags dato i Norge.
– Selv om en del kornsirkler beviselig er laget av mennesker, bl.a. på bestilling av TV-stasjoner, firmaer og tidsskrifter, er de resterende å anse som et mysterium.

Det at vi ikke finner noen forklaring i vårt eget tankeunivers betyr ikke at den ikke finnes. Det betyr bare at vi må innse og godta våre begrensninger. I hvert fall inntil videre, inntil vi klarer å åpne opp for de energier som ikke kan måles med dagens instrumenter.

Det er en tendens til at mennesker som gjennom et langt liv har forsket på fysikk, astronomi, matematikk og slike konkrete og observerbare fag etter hvert som de blir eldre dreier over mot filosofi, religion og mer åndelige interesser…

Det vårt intellekt kommer til kort, starter kanskje vår følelsesmessige intelligens.

Vi kommer til neste fase.

Det føles sannsynlig at vi antagelig ikke har sett mer enn den spede begynnelsen på vår forståelse av universet og dets hemmeligheter.

Og det er kanskje et sunnhetstegn at vi ved å skaffe oss mer og mer kunnskap bare i stadig større grad innser hvor lite vi vet?

***********

En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.

Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!

Hjernekirurgen smiler mildt og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.

Men jeg har aldri sett en tanke…

En hyllest

En merkelig greie…

Mord og faenskap, bestialske drap og annen moro…. Da klistrer en hel nasjon seg til flatskjermen, og sikler over drap, lemlestelser og ekstrem-mord.

Nå skal du få vite hvordan du, som søppel-tv-konsument, er med på å øke verdens kriminalitet:

Hver eneste gang du ser et fornøyelses-mord på tv er du med på å drepe et menneske. En drøy påstand?

Tror du noen hadde giddet å lage alle de filmene og seriene hvor det eneste temaet er å se noen bli drept og den påfølgende greia for å finne morderen, hvis ikke du hadde sittet med trynet i skjermen og sett på?
Svaret er helt klart nei.

Det at du finner underholdning i at noen tar livet av andre er den eneste grunnen til at slikt blir laget.

Du, deg selv altså, er med på å finansiere de som lever av fiktive drap.

Hvor tror du at filmskaperne har sine groteske ideer fra? Nemlig. Fra virkeligheten. Filmene og seriene er kopier av en mulig virkelighet.
Og du støtter dem ved å se på det.

Hvis man leter på nett, så finnes det massevis av data som tilskriver tv-titting som årsak til drap. ”Fredag den 13.” ”Silence of the lambs” osv. Mange drap er direkte kopier av filmdrap.

Tenk litt over det neste gang du benker deg i sofaen med pizza og cola for å se en kriminalfilm.
Du er med på å gjøre død og elendighet til en god business.

Hør & Se

Det er så mange mennesker som aldri blir kjent for sine ord.
Litt dårlig gjort kan man bli fristet til å tenke. Men hvis noe skal være dårlig gjort så må noen gjøre det. Ikke sant? Jeg gjør det ikke. Gjør du?

”Jeg skal jo bare engang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise et menneske, må jeg gjøre nu. Jeg må ikke utsette eller forsømme det, for jeg kommer aldri denne veien igjen.”

En ukjent herre ved navn Henry Drummond sa dette for et knippe sekel siden. Jeg synes det gjelder som aldri før. Vi har vel alle hatt opplevelser hvor vi har sett at vi kan gjøre noe for andre, men av forskjellige grunner latt det være, gått videre.
La oss bli en ukjent kjendis alle sammen.

Den mykeste form for hardhet

Og han løftet hodet og så ut over forsamlingen, og en stor stillhet falt over dem.
Og med mektig stemme sa han;

Når kjærligheten gir deg et tegn
Så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg til han.

Selv om sverdet han har skjult under vingene kan såre deg.

Og når han snakker til deg så tro ham.

Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger hagen øde.

For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg. Slik han virker for din vekst, slik skal han også virke for din beskjæring.

Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter der de klamrer seg til jorden.

Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du blir hvit.
Han elter deg til du blir smidig.

Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød til guds hellige fest.

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Kahlil Gibran er nok en klok mann. Men dyster.

Hans dystre spådommer om kvinner, om kjærlighet, om livet, er poetisk, men ikke slik jeg vil ha det.

*********

Ære  være han, den store ordkunstner.

Vakre ord, uten tvil

Livet er likevel så mye mer. Og uten å vite det sikkert tror jeg den gode Kahlil nok har gått glipp av det meste av de gode tingene…

Trangsynthet har det effekten.
Men intet så galt at det ikke kan reddes :

Hør på dette;

Når kvelden var kommet, og syersken sa;
Velsignet være denne dag og dette sted, og din ånd som har talt.

Og han svarte; Var jeg ikke også en tilhører?

Med rot i virkeligheten

Vi roter sammen ord og begreper.
Og det gjør vi ofte, som regel fordi vi rett og slett er litt umotivert og litt lite interessert.
Det står i avisene i disse tider om Mullah Krekar.
De aller fleste vet om en person som de tror heter det. Mullah Krekar.
Det er her feilen starter. Mannen heter Najumuddin Faraj Ahmad.
Mulla er en tittel. En ærestittel til og med.
Jeg skal ikke grave i hans saker. Slik norske myndigheter kanskje heller ikke burde det.
Men jeg skal rote litt opp i begrepsforvirringen.
Mahatma Ghandi.
Dalai Lama
Ayatollah Khomeini
Vi i den vestlige verden strør om oss med disse betegnelsene, mange av oss uten å vite en døyt om hvordan de er kommet istand og hvordan de skal brukes. Ikke alle da, men de fleste av oss tror jeg.

Vi tror det er navn.
Jeg tar kortversjonen:
Ghandi var en Mahatma.
Dalai er en Lama
Khomeini er en Ayatollah.
Krekar er en Mullah.
Det er rett og slett litt trist at det er så mange som ikke engang gidder å prøve å forstå slike grunnleggende ting. For de det angår er det nettopp det, grunnleggende.
Vår måte å forstå verden på har så godt av å bli vist bredden, og ikke bare lengden av kunnskap. En rar formulering, men jeg tror den holder.
Tror du at Islam og andre religioner kommer til å forsvinne fordi du ignorerer dem?
Islam for eksempel, er en flott religion, slik vår vestlige er det. Hvis man gidder å se etter. Og du kommer til å måtte forstå den. Den er kommet for å bli. Her.
Løsningen for å forstå denne og andre religioner er like enkel som den er smart;
Åpne øynene med like stor kraft som du lukker dem…

Lover & Regler.

Man kan si mye om dumme lover og regler. Uenighet er en energi vi ikke skal undervurdere. Noen er uenig på en litt finere måte. Selv uenighet kan gjøres til poesi…

2011DE224

*********

Dere finner glede i å lage lover.
Men dere finner større glede i å bryte dem.
Lik barn som ivrig leker ved havet og bygger sandtårn
som de siden ødelegger under latter.
Men mens dere bygger deres sandtårn, bringer havet mer sand til stranden.
Og når dere ødelegger dem, deler havet deres latter.
Havet ler i sannhet alltid med de uskyldige.

Men hva med dem som livet ikke er et hav for, og
for hvem lover skapt av mennesker, ikke er et sandtårn?
Men som livet er en klippe for, og loven en meisel de vil forme
Klippen med så den blir lik dem selv?
Hva med krøplingen som hater dansere?
Hva med oksen som elsker sitt åk og betrakter skogens elg og dådyr som herreløse omstreifere?
Hva med den gamle slangen som ikke lenger kan skifte ham, og som ser alle andre som nakne og skamløse?

Og hva med ham som kommer tidlig til bryllupsfesten, og som når han forspist og trett går sin vei igjen, sier at alle fester er en krenkelse og alle gjester lovbrytere?

Hva annet er det å si om disse enn at de også står i solskinnet, men med ryggen mot solen?
Og hva annet er solen for dem enn noe som kaster skygge?

Og hva annet er det å godta lovene enn å bøye seg ned og finne skyggen av dem på jorden…

Men dere som går med ansiktet mot solen, hvilke bilder som er tegnet på jorden, kan holde dere fast?
Dere som reiser med vinden, hvilken værhane skal bestemme deres vei?

Hvilken menneskelov skal binde dere dersom dere knuser åket, men på intet menneskes fengselsdør…

Hvilke lover skal dere frykte hvis dere danser, men snubler over intet menneskes jernlenker?

Og hvem er han som skal dømme dere dersom dere river av dere klærne og etterlater dem i intet menneskes vei?

Mennesker, borgere, dere kan dempe lyden fra Trommen, og dere kan fjerne Lyrens strenger.

Men hvem kan befale Lerken å tie?